Hvorfor velger vi så ofte kjønnsdelte utdanninger og yrker?

Det norske arbeidsmarkedet er fortsatt svært kjønnsdelt. Bare 15 prosent av oss arbeider i yrker med kjønnsbalanse, altså med mer enn 40 prosent av både kvinner og menn blant arbeidstakerne. En viktig årsak er ungdommers kjønnstradisjonelle utdanningsvalg.

I høst skal regjeringens #UngIDag-utvalg komme med sine forslag for å møte likestillingsutfordringene i barn og unges hverdag. Som en del av utvalgets kunnskapsgrunnlag publiserer Institutt for samfunnsforskning i dag en ny rapport som oppsummerer hva forskningen sier om kjønnsdelingen i utdanning og arbeid.

– De siste tiårene har denne forskningen særlig sett på kjønnsforskjeller i individuelle interesser og preferanser, men vi har også undersøkt forskningen som ser på betydningen av sosial bakgrunn, innvandrerbakgrunn og bosted, og årsaker som ligger i utdanningssystemet og samfunnet for øvrig, sier forskningsleder Liza Reisel. Hun har skrevet rapporten på oppdrag fra Bufdir, sammen med ISF-kollega Øyvind Søraas Skorge og vitenskapelig assistent Stian Uvaag.

Sterke kjønnsskiller på yrkesfag

Yrkesfagutdanningen er en viktig årsak til kjønnsdelingen i videregående skole. På de studiespesialiserende linjene, som et flertall av elevene går på, er det i hovedsak god kjønnsbalanse. På yrkesfag går hele 86 prosent av elevene på en linje med mindre enn 40 prosent jenter eller gutter.

– Kjønnsskillene på yrkesfag er sterke. Samtidig viser studier at yrkesfag typisk bidrar til lavere arbeidsledighet, forteller Reisel.

Bare ett av de guttedominerte utdanningsprogrammene, service og samferdsel, har en jenteandel på over 10 prosent. På de jentedominerte yrkesfagutdanningene er andelen gutter i underkant av 20 prosent, og har økt betydelig det siste tiåret. På helse- og oppvekstfag har gutteandelen økt fra 12 prosent i 2010 til litt under 20 prosent i 2018.

Flere miljøfaktorer påvirker

Det finnes begrenset med forskning på miljøfaktorer som påvirker gutter og jenters utdanningsvalg, men hovedfunnene viser at:

• Foreldrenes utdanning påvirker barnas utdanningsvalg, men denne sammenhengen er svakere for jenter enn for gutter.
• Barn av innvandrere gjør noe mindre kjønnsdelte utdanningsvalg enn majoritetsbefolkningen.
• Utdanningsvalgene er generelt mer kjønnsdelte i mindre sentrale strøk.

Om vi ser på høyere utdanning, har kvinneandelen på mannsdominerte utdanninger økt kraftig siden 1970-tallet, mens mannsandelen på kvinnedominerte utdanninger ikke har økt tilvarende.

– Kvinneandelen har særlig økt i utdanninger til yrker som medisin, psykologi, juss og økonomi, men det har også vært en betydelig økning i andelen kvinner på en del av ingeniørutdanningene, understreker Reisel.

Årsaker til det kjønnsdelte arbeidsmarkedet

En viktig årsak til at det norske arbeidsmarkedet er så kjønnsdelt, er at relativt få menn jobber i de aller største yrkesgruppene, for eksempel som grunnskolelærer, sykepleier eller helsefagarbeider.

– Det er ikke mulig å komme med noen enkel konklusjon på hvorfor arbeidsmarkedet er så kjønnsdelt, men forskningen peker på flere ting som kan være del av forklaringen, forteller Reisel. Blant de viktigste av disse er:

• Betydningen av å få barn. Flere studier viser at både forventningen om å skulle få barn og det å faktisk få barn, gjør at menn og kvinners karrierebaner begynner å avvike fra hverandre. Blant annet påvirker arbeidstid, fleksibilitet og velferdspolitikk kvinner i større grad enn menn når de velger yrke.
• Arbeidsgivernes rolle. Flere studier viser at arbeidsgiverne påvirker kjønnsdelingen i betydelig grad, blant annet ved at menn favoriseres når det gjelder å investere i arbeidstakerne og ved fordeling av ansvar og forfremmelser.
• Kjønnsforskjeller i økonomiske preferanser. En rekke laboratorieeksperimenter og spørreundersøkelser antyder at det er forskjell på menn og kvinners økonomiske preferanser, som for eksempel risikoaversjon og forhandlingsvillighet. Samtidig er disse forskjellene svært kontekstavhengige. Det er også mindre klart i hvilken grad og under hvilke omstendigheter disse forskjellene resulterer i kjønnsdelte valg.

– Det er interessant å merke seg at kjønnsdelingen i arbeidsmarkedet er lavest blant arbeidstakere som er rundt 30 år. Deretter øker den gradvis frem mot pensjonsalderen, også etter at småbarnsfasen er over for de fleste, sier Reisel. Dette handler ikke bare om generasjonsforskjeller, men gjelder på tvers av generasjoner, legger hun til.

Lite kunnskap om effekten av tiltak

Rapporten kartlegger også en rekke tiltak og initiativer som er gjort for å motvirke kjønnssegregering i utdanningsløpet.

De fleste av tiltakene faller inn under syv kategorier: mål i rammeplaner, rekruttering av det underrepresenterte kjønn til stillinger i barnehage og skole, tiltak for å bevisstgjøre personell på kjønnssegregering, kampanjer for å endre inntrykket av eksisterende fag og studier, rollemodellbesøk på utdanningsinstitusjoner, utdanningsveiledning og opprettelse av nettverksgrupper for det underrepresenterte kjønn i kjønnsskjeve studieretninger i høyere utdanning, samt positiv særbehandling. Positiv særbehandling er særlig benyttet i form av kjønnspoeng i høyere utdanning.

– Dessverre er få av disse tiltakene er blitt grundig evaluert, slik at det finnes lite kunnskap om hvilke tiltak som faktisk bidrar til å redusere kjønnsdelingen i utdanning og arbeidsliv, sier Liza Reisel.

Klikk her for å lese hele rapporten Kjønnsdelte utdannings- og yrkesvalg: En kunnskapsoppsummering.