Krevende styrerhverdag i barnehagen

Gjennom et internasjonalt nettverk i utdanningsledelse har de tre fagpersonene ved styrerutdanningen innen barnehagefeltet blitt kjent med utenlandske kollegaer.

Torsdag 4. april samles barnehageforskere fra Norge og Sverige til sin tredje felles konferanse innen forskning i barnehageledelse på OsloMet, Ledelse i barnehagen 2019.

Look to Sweden

– Når det gjelder mye innen barnehagen, har Norge sett til Sverige fordi svenskene var tidligere ute med barnehageutbygging, sier Slåtten.

– Rammeplanen for barnehagen fra 1996 var inspirert av svenskenes Barnstugeutredning, som var preget av en 70-tallstankegang om arbeidslag der alle de voksne i barnehagen styrer sammen. Det var ikke noe hierarki i barnehagen, og alle de voksne var med på å bestemme. Oppgaver gikk på omgang. Arbeidslagstankegangen preget den norske rammeplan for barnehagen fra 1996. Styrer var lite tydelig og nevnes først på side 139 i denne første rammeplanen.

I rammeplanen fra 2006 er styrerens rolle som før, men masseutbyggingen av store barnehager på denne tiden viser et nytt behov for kompetanse på ledelse. Man begynner å etterlyse videreutdanning innen ledelse av barnehagen, og fra 2011 kommer tilbudet om styrerutdanning på flere steder i Norge. Stortingsmelding 41 om Kvalitet i barnehagen (2008-2009) representerer et vendepunkt. I meldingen etterlyses mer kompetanse for styrere i barnehage, kompetanse utover bachelornivå.

– Styrerrollen får større plass i rammeplanen fra 2017, og styreren skal både være tydelig og synlig, sier Slåtten.

– Samtidig blir rammeplanen opptatt av eierne og deres juridiske ansvar, som en konsekvens av rettsliggjøringen av barnehagesektoren. Barn og foreldre har fått flere rettigheter. Det overordnede ansvaret som tidligere lå hos styrer i rammeplanen, legges nå til eier av barnehagen.

–Det presiseres at barnehageeier skal lytte til barnehagelærernes vurderinger av pedagogiske forhold, men jussen tillegges større betydning i styringssystemene, og eiers juridiske overordnede ansvar for barna stadfestes gjennom denne rammeplanen. Det medfører selvsagt også en utvikling henimot økte krav til dokumentasjon.

Mens Norge har et krav om at styrer skal ha kompetanse som barnehagelærer eller tilsvarende, er det kun krav om pedagogisk innsikt i den svenske loven.

– Slik gis pedagogisk kompetanse høyere status gjennom den norske lovgivningen sammenlignet med den svenske, sier Slåtten.

– Svenskene var først ute med å flytte det politiske ansvaret for barnehagene til kunnskaps/utdanningsdepartement, fra familiefeltet, sier Slåtten. – Fra dem kommer også ordbruken om barnehagen som første fase i et livslangt læringsløp. I Sverige har man nå også innført undervisning som begrep i barnehagesektoren. De snakker om at barnehagelærerne underviser barna i barnehagen. Förskoleschefen er nå blitt hetende rektor.

Pedagogisk ledelse

Larsen er opptatt av innholdet i styrerrollen og utførelsen av denne. Hun har intervjuet ni styrere om hvordan de utøver pedagogisk ledelse.

– Rammeplanen og politiske dokumenter viser til at styrer har det pedagogiske ansvaret for barnehagen, og at dette er styrers viktigste oppgave, sier Larsen.

– De fleste styrerne i undersøkelsen mener at pedagogisk ledelse er det viktigste, men samtidig tar administrative forhold og praktiske gjøremål det meste av tiden. Styrerne har lite handlingsrom til å prioritere pedagogisk ledelse.

– Det blir også lite tid til pedagogisk veiledning. Styrerrollen er overbelastet med flere og flere oppgaver, og styrerne sier de er lite til stede i barnehagen sammen med de ansatte. Skal man utøve pedagogisk ledelse, må man ha tid og mulighet til å være sammen med de ansatte.

Larsen viser til at tydelig ledelse henger sammen med pedagogisk ledelse, men at det er mange som opplever det som vanskelig å være en tydelig leder i barnehagen. Hvis det er vanskelig å fremstå som tydelig, blir det også vanskelig å lede personalet i det pedagogiske arbeidet.

–Tradisjonelt har det vært en likhetskultur og en flat struktur i barnehagen. En av styrerne i undersøkelsen viser til sin styrerrolle som arbeidende formann, og mente at dette var det som passet han og barnehagen best.

– Med flere store barnehager, vil også styrerrollen måtte endre seg. Store barnehager er mer hierarkiske. Samtidig ser vi at mange eiere er involvert i styringen av det faglige arbeidet i barnehagen, og samarbeidet mellom eier og styrer blir enda viktigere fremover, sier Larsen.

Lærende organisasjon

Lundestad har sett på hvordan styrere forstår begrepet lærende organisasjon og hvordan de jobber for å utvikle barnehagen til å være lærende.

– I en lærende organisasjon har den enkelte ansatte muligheter til å reflektere over egen praksis og samspillet med barna, sier Lundestad. – Som styrer må man skape møteplasser for refleksjon, men utfordringen er at det er knapt med tid i barnehagen og vanskelig å finne rom til å reflektere sammen.

Ofte går møter med til administrative og praktiske oppgaver som må avklares. Styrerne i undersøkelsen er opptatt av å endre innholdet på møter, slik at det blir større plass for felles refleksjon over det pedagogiske arbeidet.

– På grunn av store samfunnsendringer er det nødvendig at barnehagen er en lærende organisasjon. Styrerne mener samtidig at det er et konkurransefortrinn å være lærende nå når det blir større konkurranse om barna.

Lundestad sier at styrerne i dag må markedsføre barnehagen sin mer og mer for å få fylt opp barnehageplassene.

– Når man har mangel på møtetid og de ansatte ikke har felles faglig utgangspunkt, kan det bli en utfordring å løfte hele personalgruppen. Som styrer må man jobbe med motivasjonen hos alle medarbeidere til å være faglig oppdatert, sier Lundestad.