Med nettbrett i sandkassa

– Da det ble snakk om å ha ipad i barnehagen, var det første jeg sa «det er helt uaktuelt», sier Anita Viste Eskeland. Hun er pedagogisk leder i Ytre Tasta barnehage i Stavanger.

– Jeg er jo ikke interessert i sånt, tenkte jeg. Jeg er jo en kreativ type, som liker forming og å være ute i skogen. For meg var nettbrett forbundet med Youtube og sånne dårlige spill som liksom skal være pedagogiske. Det tenkte jeg vi kunne styre unna i barnehagen.

Si «barnehage» til en nordmann, og vi kan vel nesten garantere at det er andre ord enn «teknologi» som dukker opp fremst i assosiasjonsrekka. Det er utforsking av sølepytter og boltring i buskas. Cherroxer og ulltøy. Sanger kompet av kassegitar og lesestunder med papirbøker.

Det digitale er mer innafor om ettermiddagen, når mor og far og hverdagen tar over. Da er det greit med Peppa Pig på Youtube eller Angry birds på nettbrettet. Kan ikke barnehagen være et fristed?

Barnehagen skal bruke digitale verktøy

– Vi må fortsatt ofte argumentere for hvorfor digitale verktøy og digital praksis har fått større plass i rammeplanen for barnehagen, sier seniorrådgiver Monica Jenssen i Utdanningsdirektoratet.

For selv om teknologi ikke er nytt i norsk barnehagesammenheng – det har vært nevnt i rammeplanen siden 1996 – ble kravene tydeligere da den ble revidert i 2017. Mens det tidligere har vært runde formuleringer som bør om bruk av det digitale, har ordet «skal» nå kommet inn i forskriften. Som i:

Personalet skal

• utøve digital dømmekraft når det gjelder informasjonssøk, ha et bevisst forhold til opphavsrett og kildekritikk og ivareta barnas personvern
• legge til rette for at barn utforsker, leker, lærer og selv skaper noe gjennom digitale uttrykksformer
• vurdere relevans og egnethet og delta i barnas mediebruk
• utforske kreativ og skapende bruk av digitale verktøy sammen med barna.

(Rammeplan for barnehagen, kapittel 8)

Kravene er basert på FNs barnekonvensjon

Jenssen trenger ikke betenkningstid når hun blir bedt om å svare på hva digital praksis har i barnehagens rammeplan å gjøre.

– Rammeplanen er fundert på FNs barnekonvensjon, som blant annet sier at barn har rett til informasjon og media, til privatliv, til lek og læring, og til å bli hørt. Alt dette kan sees i sammenheng med digitalisering. Dagens barndom og mediehverdag handler jo i stor grad om det digitale, sier hun.

I dag regner Utdanningsdirektoratet med at så godt som alle norske barnehager har nettbrett. I 2014 gjaldt det 65 %.

– Digitale verktøy er jo mye mer enn nettbrettet. Blant annet er PC, kamera eller mikroskop vanlig. Disse verktøyene skal benyttes i det pedagogiske arbeidet, og kan også tas med på tur i skogen, understreker Jenssen.

Oppdaget mulighetene

Anita Eskeland i Ytre Tasta barnehage begynte å utforske de digitale mulighetene for alvor for rundt tre år siden.

– Stavanger kommune inviterte oss til å bli med på et pilotprosjekt om IKT i barnehagen, der deltakerne blant annet også skulle få et digitalt mikroskop. Det mikroskopet hadde jeg lenge hatt lyst på. Så da lot jeg meg overtale til å bli med, sier hun med et smil.

Eskeland innså snart at teknologien bød på langt flere muligheter enn hun hadde vært klar over. Etterhvert ble hun involvert i to forskningsprosjekter om digitalisering i barnehagen ved Universitetet i Stavanger, noe som også åpnet dører for både kunnskap og hjelp til hvordan hun kunne jobbe.

– Jeg lærte raskt at det handlet om noe helt annet enn å spille og bruke Youtube, sier hun.

Med nettbrettet på skogstur

Smarttelefonen er god å ha til å spille musikk og ta bilder. Det finnes gode filmer på Youtube når ungene lurer på ting, som for eksempel hvordan barn blir til. Sammen med ungene bruker hun det digitale mikroskopet til å studere alt fra insekter til klær og sand. Nettbrettet gir mulighet til å lage e-bøker av tegninger og fortellinger som barna lager.

– Vi har blant annet laget en film der ungene liksom forsvinner inn i en stein i skogen, før de kommer ut igjen på andre siden. Etterpå skulle de tegne og fortelle hva de hadde opplevd inne i steinen. Det ble noen fantastiske historier av det. Filmen, tegningene og fortellingene ble til en multimediabok i Book Creator. Ungene synes det er utrolig kjekt når vi kan vise frem slike ting.

Ikke lenger bare ildsjeler

Det er nettopp den typen aktiviteter Utdanningsdirektoratet mener er eksempler på bruk av digitale verktøy i pedagogisk meningsfulle sammenhenger. Hver uke får de henvendelser fra barnehager over hele landet som ønsker råd om god digital praksis.

– Tidligere var det typisk at det var noen ildsjeler som drev med dette. Nå er det en større bredde blant dem som tar kontakt med oss. De har til felles at de ønsker å vite nettopp hvordan de kan jobbe på en god måte. De vil unngå at nettbrettet blir brukt til spill, eller at det digitale fortrenger andre viktige ting, sier Jenssen.

Vil heller trykke enn å lytte

– Hvis du trykker på bukken, så fiser den!
– Det er min tur å trykke!
– Anita, kan jeg få ta trollet denne gangen?

Femåringene Olivia, Sara, Caspian og Jenny er kommet inn fra utelek. Til ære for journalisten skal de få vise frem en e-bok om Bukkene Bruse. Nettbrettet leser opp den kjente fortellingen. Mens bukkene tripper over brua, tripper femåringene av iver etter å få trykke.

– Vi ser jo at nesten alle ungene har mye erfaring med nettbrett. Men man må ha god kontroll på det man gjør. Hvis den voksne blir avbrutt bare et øyeblikk, så tar de over med en gang og trykker seg inn på det som frister, sier Eskeland.

At nettbrettet har en nesten magisk kraft på ungene, vet de fleste foreldre. Det merker også Eskeland.

– Man kan vise dem nærmest hva som helst på et nettbrett, og de blir interessert, sier hun.

Viktig at alle får erfaring med IKT

Dette er allikevel ikke alle norske barn som vokser opp omgitt av teknologi.

– Slik det finnes barn som ikke har bøker hjemme, er det noen barn som ikke har tilgang på PC eller nettbrett. Når de begynner på skolen, får mange Chromebook i første klasse. Da er det viktig at de har litt erfaring. Men det er mange måter å få erfaring med digitale verktøy på. De trenger spille spill og bruke Youtube i barnehagen, men heller få erfaring gjennom mer kreative og skapende aktiviteter, sier hun.

– Vi merker at de fleste ungene har mye erfaring med nettbrett, men det gjelder ikke alle, mener Anita Viste Eskeland.

Vanskelig å finne gode apper

Selv om den erfarne pedagogen liker å bruke digitale verktøy på en god måte i barnehagen, møter hun på utfordringer med moderne media. Blant annet synes hun barna har et annet fokus når de leser digitale bøker.

– Hvis vi leser en papirbok med lesestopp, hvor vi snakker om det vi leser underveis, så er det alltid noen som blir utålmodige og heller vil høre historien enn å snakke om den. Den stemningen opplever vi ikke når nettbrettet leser. Det er som om barna liksom mister litt tak i fortellingen. De er mer opptatt av hva de kan trykke på.

Hun påpeker også at det er vanskelig å finne frem til apper og e-bøker som er gode nok til at de kan brukes på en god, pedagogisk måte i barnehagen.

– Det finnes for eksempel bøker som det ikke går an å lese, fordi de har så mange lyder og ekstra dilldall. Og det er vanskelig å finne frem til de som faktisk er gode. Når ei bok koster 55 kroner, så må du nesten vite at den er verdt å kjøpe, men det er ikke noe sted å få råd eller anmeldelser. Jeg håper de som utvikler slike bøker snart skjønner hva vi trenger i barnehagen, sier hun.

Store krav til kunnskap hos personalet

Ikke bare skal personalet i barnehagen forsere i jungelen av gode og dårlige apper. I rammeplanen stilles det også krav om at de skal utøve digital dømmekraft når det gjelder informasjonssøk, ha bevissthet om opphavsrett og kildekritikk og ivareta personvernet. De skal legge til rette for at barn skal utforske, leke, lære og skape med digitale verktøy, og de skal vurdere relevans, egnethet og delta i bruken.

Det er nødvendig, mener Utdanningsdirektoratet.

– Barna som går i barnehagen i dag må også rustes til en skole, et arbeidsliv og et samfunnsliv som er omgitt av teknologi og digitale verktøy. Vi ser at mange eldre barn har lite kunnskap og er ukritiske på å for eksempel dele bilder. Holdningsarbeidet knyttet til dette må starte allerede fra barnehagealder, sier rådgiver Lars Nordmo.

Han påpeker at det er barnehageeier som har ansvaret for at personalet har den riktige kompetansen. Anita Eskeland tror nettopp manglende kompetanse fortsatt er en utfordring mange steder.

– Jeg har deltatt i prosjekter og fått kontakt med fagfolk der. Det har vært veldig givende, men det er jo også ganske tilfeldig at jeg har lært alt dette. Og én ting er det pedagogiske, noe annet er det tekniske. Når noe ikke virker, kommer jeg fort til kort. Jeg ser at det er stor forskjell på de eldre og yngre kollegaene mine her. De yngre har mer intuitiv kunnskap, mens jeg tror terskelen kan være høy for de eldste, sier hun.

– Det finnes etter hvert mange barnehager der bruken av digitale verktøy er godt forankret. Andre steder er dette fortsatt noe nytt. Vi må akseptere at dette er ferskt for mange, og at veien blir litt til mens man går, sier Lars Nordmo i Utdanningsdirektoratet.

– Men hvis man er usikker som forelder om hvordan for eksempel nettbrettet blir brukt i barnehagen, er det lurt å spørre personalet. Det skal være en pedagogisk hensikt med bruken, understreker han.

Interessert i digital praksis i barnehagen? Her kan du finne informasjon

Det finnes flere ressurser for barnehageansatte som ønsker å lære mer om god bruk av digital praksis i barnehagen.

Kompetansepakker om digital dømmekraft og digital kreativitet Gratis kompetansepakker fra Utdanningsdirektoratet/IKT-plan. Pakkene skal brukes til barnehagebasert kompetanseutvikling.

Appbibliotek.no Appbiblioteket eies av NAV i samarbeid med Statped, og gir en oversikt over apper som kan benyttes som hjelpemiddel og til pedagogisk bruk i barnehage, skole, fritid og arbeid.

Kirketunet barnehages blogg om digital barnehagehverdag: «Vi er en barnehage som jobber mye med IKT og digitale verktøy i hverdagen. For oss er de digitale verktøyene ikke et mål i seg selv, men redskaper som vi bruker i vårt pedagogiske arbeid. Vi er stadig i utvikling, og ønsker med bloggen vår å dele våre erfaringer med andre.»

Digital kreativitet i barnehagen Idebank for bruk av digitale verktøy og medier på en kreativ og skapende måte sammen med barnehagebarn. Bloggen drives av PhD-student og mangeårig førskolelærer Marianne Undheim.

Digital arena barnehage (DAB) Den største konferansen i Norge som retter seg mot å utvikle digital kompetanse i barnehagen. Årets konferanser starter 26.mars og finner sted i disse byene: Trondheim(26.03), Molde(27.03), Oslo(28.03), Kristiansand(02.04), Hamar (03.04) og Drammen (04.04).