Om guttene gjør det dårligere på skolen, så tar de igjen forspranget rett etterpå

Ifølge PISA-undersøkelsen sliter norske gutter med lesing, som forskning.no også har meldt om. Det slås opp at hver fjerde gutt ligger under kritisk grense for å kunne delta i jobb og videre utdanning. Det høres ikke bra ut.

Mindre dramatisk er meldingen fra Kunnskapsdepartementet om stabile resultater for norske elever over tid, men at flere gutter sliter med lesing i 2018 enn i 2015.

I tillegg kommer Stoltenberg-utvalgets synliggjøring av utfordringene for guttene i grunnskolen. Et av hovedfunnene er at jentene får bedre karakterer enn guttene i alle fag, bortsett fra kroppsøving, ved avslutningen av grunnskolen.

Men hva vet vi om hvordan det går med ungdommen som voksne, etter obligatorisk skolegang og videregående?

Menn er bedre på data og til å lese og regne

I arbeidet med resultater i skolen og følgene av dem, ser vi i Kompetanse Norge på fordelingen av ferdigheter blant voksne. PIAAC, også kalt PISA for voksne, er den største internasjonale datainnsamlingen over voksnes ferdigheter. PIAAC tester voksne i alderen 16 til 65 år i lesing, regning og digitale ferdigheter.

Kompetanse Norge oppsummerte resultatene for norske menn og kvinner i 2013. Resultatene viser at menn er signifikant bedre enn kvinner i alle de tre ferdighetene. Forskjellen er minst i lesing, mens i regning er forskjellen relativt stor.

Tilknytning til arbeidslivet ser ut til å virke inn. Ser vi for eksempel på kvinner og menn som jobber fulltid, er det ingen forskjeller i leseferdigheter.

Yngre menn og kvinner er jevngode

Hos unge voksne opptil 35 år er kjønnsforskjellene ikke like klare som hos eldre, og når det kommer til digitale ferdigheter er det ingen forskjeller mellom menn og kvinner yngre enn 35 år. Med andre ord endrer kjønnsforskjellene seg mellom generasjoner.

Ut over skolegang er deltakelse i arbeidslivet viktig for våre ferdigheter, som blant annet norsk PIAAC-forskning har sett på.

En rapport fra OECD ser på utviklingen fra PISA til PIAAC. Den viser at guttene i Norge er litt bedre enn jentene i regning ved 15 års alder, men at Norge er blant landene der guttene øker ferdighetene relativt mye i sin favør fram til 25 år.

For leseferdigheter går utviklingen samme vei. Jentene har bedre ferdigheter ved 15 år, mens ved 25 år er de bortimot jevngode. Spørsmålet er så hva som vil skje når 25-åringene kommer ut i arbeidslivet, men foreløpig tilsier PIAAC at i denne alderen starter guttene med noe bedre ferdigheter enn jentene.

Det kan se ut til at jentene er raskere ut av startblokka, men at guttene innhenter forspranget.

Jentene best først

Guttene som gruppe tar igjen jentene i ferdigheter, og passerer dem, i perioden fram til de fyller 25 år. Overgangen til arbeidsliv og utdanning, ut over obligatorisk skolegang, endrer altså kjønnsbildet i favør av guttene.

Det er derfor nyttig å se utviklingen i ferdigheter over et lengre tidsløp, og jobbe helhetlig med utdannings- og kompetansepolitiske tiltak.

Utfordringene er knyttet til de som ikke kommer seg videre i utdanning eller får en god og varig tilknytning til arbeidslivet. Arbeidsmarkedet blir stadig tøffere for dem med lav kompetanse. Det bekrefter blant annet en helt ny rapport fra Statistisk sentralbyrå.

Rapporten handler om hvordan utdanningsløp og utdanningsvalg har endret seg de siste tiårene. Det har blitt vanligere å fullføre videregående før fylte 24 år, særlig på et yrkesfag. Relativ andel i heltidsarbeid ved 25 år for personer født i 1985, mot 1975, er bedret ved fullført videregående utdanning. Samtidig er andelen i heltidsarbeid lavere ved 25 år for personer født i 1985, mot 1975, når de ikke har fullført videregående.

Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå er det videre like mange fra hvert kjønn i alderen 15 til 29 år om er i jobb og/eller utdanning. I 2017 var det 86,5 prosent i jobb eller utdanning totalt i aldersgruppa. Til sammenligning var det 82,3 prosent blant unge med grunnskole som høyeste fullførte utdanning og 90,5 prosent blant de med minst fullført videregående skolenivå. Det er altså lik andel blant gutter og jenter som er utenfor arbeid og utdanning.

Når vi ser forbi overskriftene

Det kan være viktig å se ut over overskriftene om utfordringer for gutter og unge menn, og minne om at jentene møter de samme utfordringen. Vi må jobbe for at alle får den kompetansen de trenger til å komme seg inn i utdanning og arbeidsliv.

Alle voksne med lav utdanning og de med opplæringsbehov bør få tilrettelagt og fleksibel opplæring, og det bør tilrettelegges bedre for å ta opplæring i tilknytning til arbeid. Å kunne ta fagbrev mens du er i jobb, modulbaserte opplæringsløp tilpasset den enkeltes nivå, gratis kvalitetssikret karriereveiledning og rett til realkompetansevurdering, er eksempler på viktige tiltak.

For å sikre velferdsstaten, trenger vi flere i arbeid. Rett kompetanse er en forutsetning for å delta i arbeidslivet. Den norske velferdsstaten er derfor avhengig av at myndigheter, partene i arbeidslivet, aktører i utdanningssystemet og frivilligheten samarbeider. Samarbeidet skal sørge for at flere får den kompetansen de trenger til å komme i jobb og stå i jobb – uavhengig av kjønn.