Rask tilgang til bokstavene gjør at flere førsteklassinger blir gode lesere

– Jeg var skeptisk først. Jeg tenkte at vi måtte gå langsomt frem med bokstavinnlæringen for å sørge for at alle elevene hang med. Men erfaringene med å gå over til en raskere progresjon var utelukkende gode, forteller Inger Ramsfjell.

Hun er en av stadig flere lærere som de siste årene har vært med på det som nesten kan kalles en omveltning i norske førsteklasserom: Fra at elevene har blitt introdusert for en bokstav i uka, eller kanskje en annenhver uke, gjør stadig flere lærere nå som Ramsfjell, og går raskere gjennom den første bokstavinnlæringen.

Færre elever på laveste ferdighetsnivå

Sikker bokstavkunnskap er en viktig forutsetning for en god leseutvikling. I mange år har det vært en nærmest udiskutabel praksis å gå sakte frem i bokstavinnlæringen. Tanken har vært at dette er viktig for de elevene som strever med å lære seg bokstavene.

Denne praksisen har imidlertid vært basert på tradisjon, og ikke på forskning. Lesesenteret har lenge argumentert for at en noe raskere progresjon er en fornuftig tilnærming til den første leseopplæringen.

Nå viser den første norske studien på feltet at raskere bokstavinnlæring er positivt for elevenes leseutvikling. Ikke bare leser elever i klasser med rask bokstavprogresjon bedre i slutten av 1. trinn. De har også mindre sannsynlighet for å ha bekymringsfullt lave leseferdigheter ved slutten av første klasse.

Gir bedre muligheter til å repetere og øve

952 norske førsteklassinger i 51 klasser deltok i studien, som er en del av Two Teachers-prosjektet. Sammen med Kjersti Lundetræ og Bjarte Furnes har doktorgradsstudent Kristin Sunde ved Lesesenteret undersøkt elevenes ferdigheter i lesing og skriving i starten og slutten av første klasse. Dette har hun og forskerkollegene sammenlignet med informasjon fra lærerne om hvilken måned de hadde introdusert alle bokstavene for klassene sine.

– Funnene er oppløftende. Det er veldig interessant at en såpass liten justering i undervisningen i seg selv ser ut til å ha så positiv betydning for leseutviklingen til elevene, sier Sunde.

Får øve mye på alle bokstavene

Mens mange lærere i studien rapporterte at de var kommet igjennom den første runden med bokstavinnlæring innen utgangen av desember, var variasjonen stor. I noen klasser fikk elevene tilgang til alle bokstavene før høstferien, mens andre gjorde det på «gamlemåten» og hadde introdusert den siste bokstaven i juni.

Et problem med å vente med bokstavene, er at nettopp de elevene som strever, og som trenger mange repetisjoner, får mindre anledning til dette.

– Hvis man strekker den første bokstavinnlæringen gjennom hele skoleåret, vil elevene få hele skoleåret på å bruke de bokstavene de lærer først, som I, S, O og L, som også er enkle å lære seg. De bokstavene de lærer helt til sist, som i mange tilfeller også er de vanskeligste, får de jo nesten ikke øvd på før førsteklasse er over, påpeker Sunde.

Med raske bokstaver får elevene mulighet til å øve på alle bokstavene over en lengre periode, også gjennom lesing og skriving. I tillegg kan lærerne tidligere vite om elevene strever med å lære bokstavene.

– Derfor kan en rask bokstavprogresjon også gi mulighet for å gi tidlig hjelp til elevene som trenger det. Funnene våre utfordrer derfor tanken om at en langsom progresjon er bra for elevene med lave ferdigheter, sier Sunde.

Lærerne har gode erfaringer

For Inger Ramsfjell var det ingen vei tilbake da hun først hadde introdusert raske bokstaver for sine førsteklassinger.

– Så godt som alle elevene kunne lese ved høstferien. Elever som så vidt kunne skrive navnet sitt ved skolestart, skrev lange tekster etter et par måneder. Jeg har ikke sett maken til tekster fra førsteklassinger, forteller hun.

Ramsfjell er i dag i ny jobb som avdelingsleder ved Tasta skole, og har tatt med seg interessen for rask bokstavprogresjon til kollegene. Første trinn har vært igjennom 3 bokstaver i uka, og lærer Pia Olsen er også overbevist om at det er gunstig å gå igjennom bokstavene raskere enn de gjorde før.

– Vi var litt skeptiske i starten, og det har vært ganske travelt. Men elevene hadde en kjempefremgang i høst. Vi har kommet mye raskere i gang med skriving, elevene kan gjøre oppgaver som krever lesing tidligere på året, og ikke minst oppdager vi raskere hvem det er som strever, og kan gi dem hjelp tidligere, sier Olsen.

Viktig med repetisjoner, kartlegging og meningsfulle oppgaver
For å få timeplanen til å gå opp, valgte førsteklasselærerne å bruke mye tid på bokstavlæring de første månedene av skoleåret, mens de andre fagene måtte vente litt. Da den første runden med bokstavene var gått gjennom, fortsatte de med ukentlige repetisjoner.

– Nå må vi evaluere året som har gått. Dette er jo nytt for oss, og vi må prøve oss litt frem. Da er det viktig at vi er oppmerksomme på hva som fungerer og hva vi bør endre på, sier Ramsfjell.

Sunde, som selv har mange års erfaring som lærer på barnetrinnet, presiserer at målet fortsatt er at elevene skal ha sikker bokstavkunnskap i løpet av første klasse.

– Det er ikke nok å gå igjennom alle bokstavene en gang, og tenke at jobben er gjort. Lærerne må kartlegge elevene regelmessig, og fortsatt bruke hele året på å repetere bokstavene med de elevene som trenger det. I tillegg er det avgjørende at alle elevene får ta i bruk bokstavene i lesing og skriving av meningsfulle tekster. Bokstavlæring og annen god lese- og skriveopplæring i et kontinuerlig samspill påvirker hverandre positivt, sier hun.

Skaper ikke flere svært sterke lesere

En ting overrasket forskerne: Mens studien viser at rask bokstavprogresjon får flere elever opp på et godt lesenivå, øker det ikke sannsynligheten for at elevene havner på det høyeste ferdighetsnivået.

– Vi hadde en hypotese om at raske bokstaver også ville være positiv for de elevene som allerede kunne lese og skrive når de begynte på skolen, eller som lærte det raskt. Det kan tenkes at disse elevene blir undervist i noe de allerede kan, også i klasser med rask bokstavprogresjon. Lærerne bør vurdere om alle elevene faktisk trenger å være med på bokstavlæringen, eller om de heller bør få bruke tiden sin på å lese og skrive meningsfulle tekster, sier Sunde.