Engelskundervisning i flerspråklige klasserom. 10 praktiske undervisningsforslag

Andelen elever i grunnskolen med andre morsmål enn norsk, eller i tillegg til norsk, øker stadig. I tråd med denne utviklingen i elevmangfoldet legger læreplanen for engelsk vekt på at elevenes morsmål, om det er norsk eller et annet språk, blir aktivisert gjennom arbeidet med engelsk. Elevene skal bruke sine tidligere språkkunnskaper som ressurs i egen språklæring og lære «å se sammenhenger mellom engelsk, morsmål og andre språk» (Utdanningsdirektoratet 2013). Denne artikkelen skal beskrive ti oppgaver og prosjekter med et flerspråklig fokus for grunnskolen.

Nyere forskning tilsier at dette flerspråklige perspektivet ofte mangler i norske klasserom (Krulatz og Torgersen 2016: 9; Haukås 2016). I fremmedspråkundervisningen brukes gjerne norsk som eneste referansespråk, selv når elevene ikke mestrer språket (Burner og Carlsen, i trykk 2017). Mange lærere rapporterer dessuten at de ikke føler seg tilstrekkelig kvalifisert til å arbeide med læringsmål knyttet til flerspråklighet og språklig bevissthet (Dahl og Krulatz 2016: 9-10). I en undersøkelse gjennomført av Språkrådet i 2015 oppgir kun tre av ti grunnskolelærere at de har arbeidet med temaet flerspråklighet med sine elever (Språkrådet 2015).

Det er nærliggende å se denne forsømmelsen i sammenheng med lærernes mangel på kunnskap om elevenes førstespråk. Hvordan kan elevene få utbytte av sine språkkunnskaper, det være seg arabisk, dari eller polsk, når læreren ikke behersker disse selv? Men lærerens naturlige begrensninger når det gjelder egen flerspråklighet bør likevel ikke hindre elevene i å ta sine kunnskaper i bruk i sitt arbeid med engelsk. Tvert imot er det lærerens ansvar å skape et læringsmiljø hvor flerspråklighet ikke bare tolereres, men støttes. Læreren burde videre kunne hjelpe elevene med å utvikle læringsstrategier som gir dem mulighet til å utnytte sin språkkompetanse.

En ytterligere utfordring lærere fremhever i sammenheng med flerspråklige klasserom, er mangelen på egnede læringsressurser (Dahl og Krulatz 2016: 10-11, Burner og Carlsen, i trykk 2017). Ettersom flerspråklighet tradisjonelt ikke har vært et vektlagt tema i lærerutdanningen i Norge, møter ofte lærere slike elevgrupper uten tilstrekkelig pedagogisk og didaktisk kompetanse. Selv om det finnes nyttige ressurser både på trykk og digitalt, kan disse være vanskelig å finne eller være utilgjengelige på grunn av språkbarrierer. Undervisningsforslagene beskrevet i denne artikkelen har jeg hentet og tilpasset fra ulike kilder. Flere av ideene er hentet fra en fagbok for lærere i tyskspråklige land med tittelen Sprachenvielfalt als Chance: 101 praktische Vorschläge (Schader 2013).

De ti undervisningsforslagene beskrevet nedenfor er først og fremst rettet mot lærere i grunnskolen som arbeider med flerspråklige elevgrupper. Jeg ønsker å gi lærere noen impulser for hvordan man kan arbeide med flerspråklighet på konkrete og ukompliserte måter. Det er likevel viktig å påpeke at lærerne selv må vurdere hvilke oppgaver som passer for sine elevgrupper og hvordan de må tilpasses elevenes alder og ferdighetsnivå. Selv om jeg tar utgangspunkt i skolefaget engelsk, kan temaene være vel så relevante i andre faglige sammenhenger.

Til sist burde det også presiseres at dette temaet ikke kan dekkes i løpet av en time eller uke med engelskundervisning. For å bli en varig ressurs må elevenes aktive bruk av sine språklige ferdigheter i arbeidet med engelsk bli en strategi og en vane. Og lærerne må på sin side vurdere hvordan dette målet kan bli en del av deres undervisningspraksis over tid.

1. Hilsener fra hele verden

Klassetrinn: 2. klasse og oppover

Visuelle eksempler på språkene som er representert i en klasse eller skole kan signalisere skolens inkluderende holdning til språkmangfold på en enkel og effektfull måte. Til dette formålet kan en oppgave til elevene være å utforme språkbobler med hilsener på sine morsmål og dialekter. Passende ord og uttrykk på engelsk og andre fremmedspråk det undervises i bør også inkluderes. Elevene kan notere navnet på språket i hver boble, samt opplysning om uttale hvor dette er relevant.

De ferdigstilte språkboblene kan brukes som utgangspunkt for refleksjoner rundt mangfoldet av språk representert i klassen, sammenlikning av skriftsystemer, og enkle uttaleøvelser hvor hver elev uttaler sin hilsen og denne gjentas av medelevene. Dette gir hver elev mulighet til å opptre som språkekspert for sitt språk eller sin dialekt, og gir resten av elevgruppen et inntrykk av særtrekk tilknyttet språklyder og intonasjon. Snakkeboblene kan for eksempel utstilles ved skoleinngangen eller på veggen i klasserommet.

2. Et stamtre over familiens språklige bakgrunn

Klassetrinn: 4. klasse og oppover

Språkene og dialektene vi bruker er med på å fortelle hvem vi er – hvor familien vår kommer fra, hvor vi bor og har levd tidligere. Gjennom å lage et stamtre over familiens språkhistorie får elevene mulighet til å kartlegge denne siden ved sin egen identitet, og en bedre forståelse av medelevenes mangfoldige språklige og kulturelle bakgrunn.

Som Schader (2013, p. 123) påpeker, kan prosjektet føre til en erkjennelse av at forflytning og migrasjon er en vanlig del av en families historie, selv i familier som beskriver sin tilhørighet som lokal.

I denne oppgaven kan elevene gjerne oppmuntres til å involvere sine foreldre og besteforeldre og dermed skape en direkte forbindelse mellom skolefaget og elevenes hjemmemiljø. Språktreet bør inneholde noen faste punkter som fullt navn, morsmål/dialekt og fødested til hvert familiemedlem til og med besteforeldre. På høyere klassetrinn kan prosjektet utvides med flere grener til oldeforeldre, onkler, tanter, fettere og kusiner. Maler til språktreet kan kopieres opp til hver student, eller tegnes på tavlen. Et søk på google med søkeordene «family tree template» fører til et stort utvalg ferdige modeller (som for eksempel illustrasjonen til høyre).

3. Språkbiografier

Klassetrinn: 4. klasse og oppover

Uansett bakgrunn deler alle elevene våre erfaringen av å ha lært et språk. Denne oppgaven oppfordrer elevene til å tenke over og dokumentere sine egne erfaringer som språklærende. Det faktum at foreldre og besteforeldre ofte husker barnas tidligste ord og uttrykk, viser at språklæring er en sentral del av vår personlige utvikling og derfor også en viktig del av hvem vi er. Stikkordene nedenfor kan brukes som grunnlag for et spørreskjema som elevene kan besvare med nøkkelord, korte setninger, eller som utgangspunkt for en sammenhengende tekst. Som i oppgave 3 bør elevene oppmuntres til å intervjue sine foreldre/ besteforeldre for å samle opplysninger om sin tidlige språklæring:

a) The first language(s) I learned
b) My first words and sentences
c) Funny mispronunciations and word constructions when I started to speak
d) Favourite words then and now
e) Languages I know beside my mother tongue f ) Why I learn English at school
g) English words I use the most
h) Languages I would like to learn in the future and why I would like to learn them

Etter at elevene har fullført oppgaven, kan resultatene deles, for eksempel gjennom å be elevene presentere sine biografier for hverandre (en til en eller i små grupper). Biografiene kan også samles i en fysisk eller digital mappe som er tilgjengelig for hele klassen. Noen av spørsmålene egner seg dessuten til utforming av statistikker eller topp-ti lister over vanligste svar i klassen. (Fra Schader (2013), oppgave nummer 25–26.)

4. Et forskningsprosjekt om språkvaner

Klassetrinn: 5. klasse og oppover

Høsten 2014 lanserte Forskningsrådet et prosjekt for elever i norske skoler om deres språkferdigheter og språkbruk. I sammenheng med prosjektet, med tittelen Ta tempen på språket, har over 4500 elever bidratt med informasjon om språkene de bruker til daglig (inklusive dialekter), i hvilke kontekster de bruker språkene og deres holdninger til de forskjellige språkene. Elever fra 2. klassetrinn til videregående har deltatt, med en overvekt fra trinn 5–10. Selv om forskningsprosjektet er formelt avsluttet, er intervjumaterialene tilgjengelig på prosjektets nettside, hvor det også opplyses om at det vil være mulig å gjennomføre forskningsprosjektet digitalt i flere år fremover. Alternativt kan spørsmålene skrives ut og brukes som grunnlag for intervjuer i klassen. Informasjonen som samles, kan i en oppfølgende aktivitet synliggjøres i plansjer som viser svarene i klassen (eller på skolen) i diagrammer og tekst. For å gjøre undersøkelsen spesielt relevant for engelskfaget kan læreren oversette spørsmålene og be elevene gjennomføre intervjuene på engelsk.

Det innsamlede datamaterialet fra hele Norge er tilgjengelig på prosjektets hjemmeside. Dette gjør det mulig å sammenligne svarene i klassen med nasjonale og regionale resultater. Hjemmesiden inneholder også instruksjoner om hvordan prosjektet kan utføres og forslag til oppfølgende aktiviteter. Funnene fra forskningsprosjektet er sammenfattet i en interessant og leservennlig rapport.

5. Språkeksperten

Klassetrinn: 5. klasse og oppover

Ved å gi elevene muligheten til å vise frem sin språkekspertise gir man dem også trygghet i sine språkferdigheter og en impuls til å reflektere over disse. I klasser hvor flere språk eller dialekter er representert, kan dette gjøres gjennom korte presentasjoner hvor elevene deler grunnleggende opplysninger om sine språk. I tillegg til å gi eleven en anledning til å ikle seg rollen som lærer eller ekspert bidrar et slikt prosjekt til å løfte frem mangfoldet av språkferdigheter samlet i elevgruppen.

Avhengig av hvilke kriterier som bestemmes ved starten av prosjektet kan presentasjonene også bidra til å styrke elevenes språklige bevissthet, blant annet om grammatikk, ordforråd, ortografi, uttale og kultur. Hvorfor ikke la elevene delta i utformingen av innholdet i presentasjonene?

Noen mulige kriterier kan være:

a) språkets betegnelse
b) hvor språket brukes (vist på et kart)
c) hvor mange mennesker bruker språket
d) et lydeksempel (presentert av eleven eller et videoklipp fra internett)
e) språkets alfabet (hvilke bokstaver og språklyder brukes som ikke finnes på engelsk?)
f ) dialekter (kan brukere av forskjellige varianter av språket forstå hverandre?)
g) kjente ord og uttrykk (ord som også brukes på engelsk eller norsk)
h) hvilke språk elever lærer på skolen

Bruk av digitale presentasjonsverktøy resulterer sannsynligvis i de mest praktiske og attraktive sluttproduktene. Etter fremleggene kan presentasjonene lagres på skolens læringsplattform slik at de kan tas frem igjen ved et senere tidspunkt. (Fra Schader (2013), nummer 29.)

6. Ordtak på forskjellige språk

Klassetrinn: 5. klasse og oppover

Ordtak finnes i alle kulturer. De uttrykker typiske eller tradisjonelle holdninger i kulturen de har sitt utspring i, og er ofte knyttet til universelle temaer som kjærlighet, lykke, tid, og penger. Ordtak i forskjellige språk kan danne et spennende grunnlag for å arbeide med språkbevissthet og interkulturelle temaer.

I første steg av denne aktiviteten kan elevene få i oppdrag å samle tre til fem ordtak fra sine morsmål. Elevene kan få hjelp fra sine familier, og eventuelt bruke nettsøk for å supplere med egne resultater. Ordtakene bør skrives ned på opprinnelsesspråket og oversettes til engelsk. Ordtak på engelsk, norsk og andre språk som elevene jobber med på skolen, bør selvsagt også samles inn. Etter at ordtakene er blitt samlet, bør elevene få mulighet til å presentere sitt favorittordtak – hva det betyr, hvordan det skrives og uttales. Gjennom å gjenta ordtakene muntlig får elevene opplevelsen av språkenes lyder og intonasjon.

Ordtakssamlingen er et nyttig utgangspunkt for flere aktiviteter knyttet til gruppering og tolkning i henhold til budskap og temaer. For eksempel kan elevene skrive sine ordtak på kort som deretter deles ut og kategoriseres etter tema av elever i grupper. En nyttig tolkningsoppgave vil være å utfordre elevene til å illustrere et utvalg ordtak med eksempler fra egne erfaringer. (Fra Schader (2013), nummer 75.)

7. Engelsk som verdensspråk

Klassetrinn: 5. klasse og oppover

Engelsk er et verdensspråk, og mange av verdens språk har satt spor etter seg i det engelske språket. Gjennom å utforske den flerspråklige sammensetningen av det engelske språket får elevene innsikt i dets rike historie og kulturelle innflytelse. Målet for de to følgende oppgavene er å rette elevenes oppmerksomhet mot forbindelser mellom ord på engelsk og andre språk.

a) Klassen deles inn i grupper på tre til fire elever med ulik språkbakgrunn. Læreren deler ut en liste med hyppig brukte engelsk ord med utenlandsk opprinnelse. Eksempler fra språk representert i klassen burde brukes samt ord fra andre språk elevene undervises i på skolen. Utfordringen til gruppene er å identifisere så mange ord på listen som de kan innenfor en gitt tidsramme. I tabellen nederst er noen forslag til ord knyttet til temaet «popular food and drink».

Temaet ordforbindelser og opprinnelser kan føre til videre diskusjoner om hvorfor vi tar i bruk ord fra andre språk, hvilke typer ord som ofte lånes, og hvor de kommer fra. Online-ordboken www.etymonline.com kan brukes for å finne informasjon om opprinnelsen til engelske ord og deres ofte overraskende ruter inn i det engelske språket.

b) Aktiviteten beskrevet ovenfor kan også brukes til å fokusere på ord som er blitt en del av det engelske språket i nyere tid, og som viser at språket er i stadig utvikling. Nyere tillegg i den mest omfattende engelske ordboken, The Oxford English Dictionary Online, inkluderer uttrykk som YOLO, photo bomb, FOMO, vlog, flexitarian og jeggins. Informasjon om oppdateringer publiseres regelmessig på ordbokens nettsider. Ettersom slike nye ord ofte stammer fra sosiale medier og ungdomskultur, vil de være gjenkjennelige for mange elever. Relevante oppfølgingsspørsmål kan være: Hvordan er ordene sammensatt? I hvilke arenaer eller bransjer har de sin opprinnelse? Hvordan blir slike ord populære? Hvilke ord og uttrykk brukes i din vennegjeng som ikke lærerne dine vil forstå?

English Word	What does the word mean?	In which other langugages is the word used?	Where does the word come from?
yoghurt
spaghetti
banana
kiwi
coffee
kebat
ghurkin

8. Reflektere over holdninger til språk

Klassetrinn: 6. klasse og oppover

Ulike språk og dialekter gir forskjellige assosiasjoner og forbindes med ulike holdninger. Spør man en gruppe nordmenn hvilke dialekter i landet som har høy eller lav status, vil svarene ofte sammenfalle. Det samme er tilfelle med fremmedspråk. Elever har høyst sannsynlig også ulike holdninger til de forskjellige språkene de lærer på skolen. Forskning har dessuten vist at mange elever har sterke meninger om hvilke engelske dialekter de ønsker å etterligne (Rindal 2014).

Stereotyper knyttet til forskjellige språk kan ha sitt utspring i historiske og politiske faktorer eller i en mere generell skepsis forbundet med samfunn som på ulike måter skiller seg fra det egne. Media er også delaktig i å plukke opp og spre slike holdninger, noe som for eksempel kommer til uttrykk i de kulturelle kjennetegnene til heltene og skurkene i actionfilmer som James-Bond serien. Kulturelle trender kan også vekke nysgjerrighet på andre kulturer. Stadig flere studenter i mine språkkurs melder om interesse for japansk språk fordi de er opptatt av japanske tegneserier, eller manga. Diskusjoner om språklige stereotyper og holdninger bør styres av en målsetting om økt respekt for og verdsettelse av språklig mangfold. Nedenfor beskrives to læringsaktiviteter som kan brukes som grunnlag for en slik diskusjon.

1. Elevene kan få i oppdrag å lage lister over «favourite languages» og «languages I would like to learn», for så å rangere språkene de har notert. Disse individuelle listene kan brukes for å lage en enkel hitliste over de mest populære språkene i klassen. Relevante spørsmål i forlengelse av denne aktiviteten kan være: Hvilke språk nevnes ofte? Hvorfor har så mange elever nevnt de samme språkene? Hva gjør språk X mere populært enn språk Y? Hvorfor vil så få lære språk Z?
   
   
2. Som en variant av aktiviteten beskrevet over kan elevene oppfordres til å rangere språk (og eventuelt dialekter) fra en liste laget av læreren. Språkene kan for eksempel rangeres fra «coolest» til «least interesting». Husk å inkludere språkene elevene lærer på skolen. Denne aktiviteten kan føre til interessante diskusjoner innenfor gruppene i forsøket på å enes om en rangering.

Det er viktig å planlegge nok tid for plenumsdiskusjoner om synspunktene som er kommet frem i etterkant av disse aktivitetene for å sikre at oppgavene fører til økt respekt for språklig mangfold istedenfor å forsterke etablerte fordommer. Temaet kan dessuten være sensitivt for noen elever, og aktivitetene krever derfor nøye planlegging og oppmerksomhet i gjennomføringsfasen fra lærerens side. (Fra Schader (2013), nummer 82.)

9. Språkanalyse med oversettelsesapper

Klassetrinn: 6. klasse og oppover

Google Translate og liknende oversettelsesverktøy brukes mye i språkklasser, med eller uten læreres veiledning. Selv om slike verktøy kan være nyttige i noen situasjoner, er det også viktig at elevene blir bevisste på sine svakheter. En veiledet oppgave om bruk av oversettelsesverktøy kan være nyttig for å analysere språklige elementer som setningsstruktur, ord med flere betydninger, kollokasjoner og idiomer. Dette er variabler som ofte gjør det vanskelig for digitale verktøy å produsere korrekte og meningsfulle oversettelser.

I denne oppgaven skal elevene bruke Google Translate for å oversette en setning eller kort tekst fra engelsk til sine morsmål og tilbake igjen. Eksemplene vedlagt viser tre automatisk genererte oversettelser av en tenkt statusoppdatering på sosiale medier (eksempel to og tre viser resultat av oversettelse fra engelsk til målspråket og tilbake).

Etter at elevene har prøvd ut oversettelser til ulike språk de behersker bør de oppfordres til å sammenligne og beskrive forskjeller mellom originalen og oversettelsene. Ulike resultater kan leses høyt eller skrives på tavlen. Relevante oppfølgingsspørsmål: Hvilke typer feil har oversettelsesappen gjort med samme tekst i forskjellige språk? Hvorfor? Hvilken kunnskap ville appen trengt for å lage bedre oversettelser? (Fra Schader (2013), nummer 35.)

10. Den europeiske språkpermen

Klassetrinn: 1. klasse og oppover

Den europeiske språkpermen er utarbeidet av de 47 medlemsstatene i Europarådet og er en praktisk ressurs for dokumentasjon og refleksjon over språklige og kulturelle ferdigheter. Fremmedspråksenteret har utarbeidet en norsk versjon av mappen som er tilgjengelig på deres nettsider. Den består av to bind, for elever i alderen 6–12 og 13–18. Hvert bind er delt inn i tre deler med titlene «språkpass», «språkbiografi», og «språkmappe». Innenfor de forskjellige kategoriene presenteres oppgaver som er enkle å ta i bruk, attraktive i utforming og som elevene kan vende tilbake til jevnlig og i tilknytning til forskjellige fag. Språkpermen er derfor et nyttig redskap for kontinuerlig arbeid med fokus på flerspråklighet. De fleste instruksene i permene er oppgitt på norsk og engelsk, og materialet kan skrives ut eller brukes digitalt. Veiledninger for lærere kan også lastes ned på fremmedspråksenterets nettside.