Selvregulering er viktig for barns utvikling

Men hva er egentlig selvregulering? Og hvorfor er det så viktig – spesielt for barn?

– Selvregulering er viktig for at barn skal kunne konsentrere seg, løse komplekse problemer samt planlegge og gjennomføre oppgaver, sier Dieuwer ten Braak som disputerer for doktorgraden i utdanningsvitenskap.

Videre er det viktig for utvikling av sosiale ferdigheter, i lek og samspill med andre barn, men også for utvikling av akademiske ferdigheter, som å lære å lese, skrive og løse matematiske oppgaver.

Sterk sammenheng

Ten Braak forsvarer avhandlingen “Early Childhood Executive Function, Literacy, and Mathematics – Direction of Effects and Domain-Specificity Across the Transition to School".

Et av hovedfunnene hennes er at det er en sterk sammenheng mellom barns selvregulering og matematiske ferdigheter. Det kommer også frem av avhandlingen hennes at språk er en viktig forutsetning for selvregulering.

Forskning på utvikling av tidlige ferdigheter kan gi verdifull informasjon om hvor og hvordan vansker kan oppstå og hvor ekstra ressurser bør settes inn for å støtte barns utvikling. I kontrast med andre land som USA og Nederland har det i den norske barnehagekonteksten blitt forsket lite på selvregulering.

– Disse funnene viser at barns tidlige utvikling av selvregulering har sammenheng med andre utviklingsområder som er sentrale for barn i overgangen mellom barnehage og skole – også i Norge. Derfor er selvregulering et tema det er viktig å få mer kunnskap om i den norske barnehagekonteksten, sier Ten Braak.

Over 2000 norske barn deltok

Studiene baserer seg på data som er samlet inn i forbindelse med tre norske forskningsprosjekter: Skoleklar, Agderprosjektet og Lekbasert Læring. En av studien baserer seg på et datasett fra Nederland. Datasettene inneholder data fra barn i barnehage og første klasse.

Totalt deltok 2216 norske og 90 nederlandske barn i datainnsamlingen. Alle studier er basert på kvantitative analyser der sammenhengene mellom variablene blir undersøkt gjennom en teknikk som heter «strukturell modellering».

Det gjør det mulig å undersøke retningen av effekter, direkte og indirekte effekter, samt å studere relasjonene mellom mange variabler samtidig.

Digital disputas på Zoom

På grunn av Koronapandemien, vil både prøveforelesning og disputas foregå digitalt på Zoom. Disputasen er fortsatt åpen for publikum, men det er forventet at alle overholder retningslinjene som er utarbeidet. Les mer om disputasen her. Prøveforelesningen starter klokka 10.00, og har tildelt emne: «Play-based versus school-readiness orientated pedagogy – potentials and limitations of two distinctly different approaches in ECEC».

Selve disputasen starter klokka 11:30, og blir ledet av senterleder Dag Jostein Nordaker ved Læringsmiljøsenteret, UiS. I bedømmelseskomitéen sitter professor Kerry Lee fra Education University of Hong Kong, førsteamanuensis Imac Maria Zambrana fra Universitetet i Oslo og professor Thomas Moser fra Læringsmiljøsenteret ved UiS.