Sosial støtte beskytter barn og unge ved traumatiske opplevelser

Depresjon og rusproblematikk er de to mest utbredte psykiske lidelsene i verden. På tredjeplass finner vi sosial angst og sosiale angstlidelser, som er den tredje mest hyppige psykiske lidelsen både blant barn, ungdom og voksne.

Tall fra Helsedirektoratet viser at psykiske lidelser hadde en prislapp på utrolige 280 milliarder kroner i 2015, og det bare i Norge. Med andre ord: samfunnsøkonomisk snakker vi om en enorm gevinst dersom tallet på personer som utvikler slike lidelser blir redusert.

Ny forskning peker nå på at et avgjørende grep for å lykkes blir å legge langt mer vekt på forebyggende arbeid enn man har gjort til nå.

– Våre funn viser at opplevelse av sosial støtte og tro på egne sosiale ferdigheter har en sterk effekt på redusert sosial angst når vi opplever traumatiske hendelser, sier forsker Tore Aune, førsteamanuensis ved Nord universitet.

Sosial støtte som buffer mot sosial angst

Sammen med stipendiat Else Marie Juul ved Nord universitet, professor Hans M. Nordahl fra NTNU og to professorer fra University of Central Florida (UCF) står Aune bak en fersk studie som nylig ble publisert i det anerkjente tidsskriftet ECAP (European Child & Adolescent Psychiatry), et av Europas fremste tidsskrift innenfor barn- og ungdomspsykiatri.

Bakteppet for studien er tidligere forskning som viser at ungdommer som har vært utsatt for negative livshendelser og potensielt traumatiske hendelser har betydelig økt risiko for å utvikle psykiske lidelser. Det å ha vært utsatt for negative livshendelser blir også koblet til utvikling av sosial angst blant eldre barn og yngre ungdommer.

Til tross for at det blir rapportert om relativ lav behandlingseffekt for barn og unge som har utviklet sosial angst, er det lite forskning som hittil har sett på effekten faktorer som sosial støtte og tro på egne ferdigheter i sosiale sammenhenger, også kalt sosial mestringstro, kan ha på å redusere den sosiale angsten.

Koronakrisen gir studien høy aktualitet

Nord universitet, Fakultet for sykepleie og helsevitenskap.

I denne studien har forskerne undersøkt om sosial støtte og sosial mestringstro kan være en buffer mot sosial angst, ved å ta i bruk et stort utvalg av ungdommer der en stor andel har opplevd stressfulle livshendelser.

– Resultatene viser at negative livshendelser har en betydelig sammenheng med symptomer på sosial angst, mens både sosial støtte og sosial mestringstro har en sterk effekt på redusert sosial angst når vi opplever traumatiske hendelser, sier Aune.

– Disse funnene er spesielt interessante fordi mange barn og unge opplever tiden vi nå er inne i med pandemi som en meget stressfull livshendelse. På den måten gir studien et viktig forskningsbasert bidrag til hvordan vi kan hjelpe barn og unge gjennom denne vanskelige tiden.

– Studien viser også hvordan barn som tidligere har opplevd stressfulle livshendelser er spesielt utsatt for å utvikle sosial angst, sier Aune.

Data fra 8 000 ungdommer

Studien baserer seg på data fra helseundersøkelsen Ung-HUNT3 fra 2006-2008, med et kildemateriale fra nær 8 000 ungdommer i alderen 13-19 år. Forsker Tore Aune sier resultatene av studien gir et stort håp.

– Det vi ser er at mange barn og unge går veldig lenge med sine psykiske lidelser før de søker hjelp og får behandling. De går så lenge at deres sosiale angst har fått utvikle seg til sekundærlidelser som depresjon og rusproblemer.

– Og når de da blir behandlet for sekundærlidelsene er det disse som får fokuset, i stedet for at man ser på hva som er motoren bak at de har utviklet sosial angst til å begynne med.

Sosial støtte har beskyttende effekt

– Hovedfunnet i vår studie er at sosial støtte ser ut til å ha en generell beskyttende effekt når du opplever traumatiske hendelser, som for eksempel koronakrisen vi er inne i nå. Denne effekten er enda større blant barn og unge som opplever stressfulle livshendelser. Mange barn og unge er sårbare, men om de opplever sosial støtte fra foreldre, lærere eller trenere ser vi at de kommer seg mye raskere gjennom traumatiske hendelser.

– Har de i tillegg opplevd flere traumatiske hendelser i løpet av det siste året, som for eksempel dødsfall i nær familie og at foreldrene er blitt skilt, er effekten enda større, sier Aune.

Oppsiktsvekkende tilleggseffekt

Studien viser dessuten at dersom den sosiale støtten barn og unge får i tillegg fører til at de får økt tro på egne sosiale ferdigheter, såkalt sosial mestringstro, så får det en betydelig tilleggseffekt. Effektene av disse to – opplevd sosial støtte og sosial mestringstro – legger seg nærmest oppå hverandre og gir en behandlingseffekt som ifølge forsker Tore Aune nesten ikke er til å tro.

– Innenfor behandlingsforskning sier vi at en effektstørrelse på 0,2 er lav, over 0,5 er middels og over 0,8 er betydelig. Her snakker vi om en effekt på 0,96. Det er oppsiktsvekkende høyt, sier han.

– Dette betyr at dersom vi lykkes med å få barn til først å oppleve mye sosial støtte fra egen familie, lærere eller andre viktige personer, og at denne sosiale støtten fører til at de i neste omgang utvikler sosiale ferdigheter og sosial mestringstro, har det dramatiske effekter på deres psykiske helse i positiv forstand.

Selv om forskerne bak studien ikke har rukket å få helseøkonomer til å se på regnestykket ennå, er det liten tvil om at de potensielle samfunnsøkonomiske gevinstene er enorme. Ifølge Folkehelseinstituttet koster psykiske lidelser Norge 280 milliarder kroner i året

– Men enda viktigere er gevinstene knyttet til livskvalitet for den enkelte. Sosial angst er den eneste lidelsen som vi konkret ser holder barn vekk fra skolen og voksne unna arbeidslivet. Så det er ekstremt store sosiale og samfunnsmessige kostnader knyttet til dette. Det er derfor vi må prøve det ut, sier Aune.

Tiltakene må bli rettet mot primærlidelsen

Suksessoppskriften handler ifølge forskerne derfor om forebyggende arbeid rettet mot primærlidelsen, i dette tilfellet sosial angst.

– Vi ser at sosiale angstlidelser som regel utvikler seg før depresjon. Sosial angst fører ofte til utvikling av depresjon i neste omgang, mens depresjon i ung alder ikke fører til sosial angst. Dette har mye å si for forebyggingsarbeidet.

– Gjennomsnittlig debut for sosiale angstlidelser er 13 år. Mens for depresjon og rus er debutalderen henholdsvis 23 år og 30 år. Det gjør at når vi skal drive forebyggende arbeid, må vi sette det inn mot de primærdiagnosene som oppstår tidlig i barn og unges liv. Om vi ikke gjør det vil det føre til sekundærlidelser som rus og depresjon, noe som igjen vil ha en enorm effekt på lang sikt. For vi vet at forebyggende arbeid mot depresjon ikke har så god effekt. Som regel er det angsten som er motoren i utvikling av depresjon, sier Aune.

Sosial angst blomstrer blant ungdom

Aune håper at resultatene av denne studien fører til at det blir iverksatt tiltak i skolen som bidrar til å styrke barnas tro på egne sosiale ferdigheter. Forebyggende arbeid er om mulig viktigere enn noensinne, tatt i betraktning at den sosiale angsten blomstrer blant ungdom i videregående skole.

– Jeg ser for meg at både lærere og trenere må bli mye mer oppmerksomme fremover, slik at de i møte med barna i større grad kan avdekke om de opplever å virkelig ha sosial støtte. Opplever de at de har betydningsfulle voksenpersoner de kan gå til, og som de opplever å få god støtte fra nesten uansett hva de gjør? Den sosiale støtten har generelt en god effekt på oss alle, men spesielt om du opplever traumatiske ting.

– Om barn og unge opplever sosial støtte vil det hjelpe dem gjennom denne perioden. Og får de støtte slik at de opplever å mestre sosiale sammenhenger, og da særlig med hensyn til å få venner og det å kunne holde på venner, får det en betydelig tilleggseffekt.