Det er ikke kunnskap som er mangelvare i skolen, skolen må bli mer interessant

Et digitalisert skoletilbud, kan ikke fullt ut erstatte fysiske møter. Hva satte elevene pris på i sin fysiske skolehverdag? Hva er verd å ta vare på etter pandemien? Sammen med kolleger gjennomførte jeg en undersøkelse i videregående skole like før koronasituasjonen.

Undersøkelsen viser at det elevene trekker fram som positive erfaringer mye handler om lærere – hvem lærerne er, hva de gjør, hva de ber elevene gjøre og hvordan de sammen klarer å bidra til gode skolemiljø der elever opplever tilhørighet og mestring. Videre er møtene med medelever av avgjørende betydning. Det er ikke først og fremst kunnskap som er mangelvare i skolen – selv om det noen ganger kan virke slik når testresultat slås opp i media eller kommenteres av politikere. Skolen må bli mer interessant, hevdet elevene i 2019.

Følelsene er viktige for god undervisning

Den aktuelle undersøkelsen ble gjennomført gjennom 14 fokusgruppesamtaler med til sammen 84 elever fordelt på 13 klasser og seks skoler. I tillegg hadde vi fokusgruppesamtaler med tolv lærere fordelt på tre grupper. Vi fant at god undervisningen er variert og appellerer til hele mennesket, ikke bare til intellektet. Dette er undervisning som spiller på flere sanser – ikke minst følelsene. Det intellektuelle, sosiale og emosjonelle samspiller og gir mulighet for læring som går utover å lære fakta. Det hjelper ikke å kunne mye, hvis det en har lært ikke betyr noe.

For elevene er skolen mer enn et sted å tilegne seg kunnskaper. Det er der de tilbringer en viktig del av livet sitt. Det er der de møter de andre, noe som for mange er en sentral grunn for i det hele tatt å møte opp på skolen. En av elevene forklarer:

«Vi er jo her for å lære, men ja, det samholdet gjør at man ikke bare kommer hit for å lære om Ibsen, vi er her for å være sammen også. Man får nye venner.»

En annen utdyper:

«Du lærer å være med mange personer i forskjellige sammenhenger, være sosial. Det er det jeg tror du får mest ut av, fungere med samfunnet, ikke bare sitte alene hjemme.»

Elevene har ikke bare hode, men også hjerte og kropp

Elevene skal ikke bare lære for fremtiden – eller for arbeidslivet; de har også et liv her og nå. Fremtiden er uansett usikker, noe ikke minst pandemien har lært oss. Dessuten, en skole rettet mot fremtiden kan ikke bare videreformidle etablerte sannheter, men må åpne for nye perspektiv, for både tanke og fantasi.

En annen forteller om foreldre som klager over hvor kjedelig det er med kursdager på jobben der de må sitte i ro og høre etter. «Slik har jeg det hver dag», sier eleven da.

Beslutningstakere må ta hensyn til at elevene ikke bare har et hode, men også et hjerte og en kropp. Skolen må bety noe her og nå, gi rom for mangfold og appellere til hele mennesket. Både lærere og elever opplever at det i videregående skole rettes for mye oppmerksomheten mot kunnskap som kan måles. Målstyring kan undervurdere rollen følelser og interesse har for læring. Man kan bare lære det man føler noe for, hevdet filosofen Arne Næss. En lærer problematiserer hvilket elev- og læringssyn som tilsier at alt skal læres på skolen, og understreker betydningen av først å skape interesse og å gi elevene et godt utgangspunkt for å lære mer seinere i livet.

Når hverdagen tilbringes på en stol

På den negative siden beskriver elevene, særlig de på studiespesialiserende, en hverdag som i stor grad tilbringes på en stol. Skolehverdagen fremstår som passiv og rettet mot livet etter skolen.

Elevene viser til et system med tids- og vurderingspress og dermed med begrensede muligheter for å rekke å bli interessert. Og de savner variasjon. «Nå lærer vi bare for å prestere», hevder en av elevene. En annen forteller om foreldre som klager over hvor kjedelig det er med kursdager på jobben der de må sitte i ro og høre etter. «Slik har jeg det hver dag», sier eleven da. «Det hadde vært sykt gøy å få lage en film», uttaler en elev. En annen beskriver: «Av og til i spansken spiller læreren en sang vi skal oversette eller finne betydning av, og da lærer vi av musikk. Det er gøy!»

Lærerne på sin side fremstår som en gruppe som vil elevene vel, som vet noe om hvordan de vil undervise, men som ikke alltid får være den læreren de ønsker. De prøver å treffe elevene med god undervisning og gir eksempler på det. Men som en av dem sier, det er for liten tid til å planlegge den gnistrende undervisningen. Det er for mange tema som skal dekkes, for mye som skal evalueres og dokumenteres. Lærerne fremstår som lojale mot et system som noen ganger motarbeider intensjonene deres og gjør det vanskelig å være lærer.

Etterlyser mindre tids- og vurderingspress

Både elever og lærere ønsker en skole med redusert tids- og vurderingspress. Da er det positivt at den nye læreplanen, Fagfornyelsen, legger opp til færre kompetansemål. Videre er det stadig flere skoler som prøver ut karakterfrie vurderingsformer og rapporterer økt motivasjon blant elevene. Samtidig har myndighetene foreslått nye prøver, såkalte progresjonsprøver som skal gi informasjon om elevenes ferdigheter og bedre kvaliteten på opplæringen. Ut fra vår undersøkelse, er ikke mer informasjon om elevenes ferdigheter noe hverken elever eller lærere etterspør.

For å møte fremtiden er det ikke nok å kunne reprodusere kunnskap og gjøre som en blir fortalt.

For å møte fremtiden er det ikke nok å kunne reprodusere kunnskap og gjøre som en blir fortalt. Da trengs selvstendige og tenkende individer. Det er ingen gevinst å ha gode resultat hvis ikke kan bruke det en har lært eller har det bra i livet.

Myndighetene må stole mer på lærerne

I artikkelen i Scandinavian Journal of Educational Research foreslår vi at myndighetene stoler mer på lærerne – de som er tett på elevene og som ofte ser hva som trengs. Videre foreslår vi å redusere presset og å introdusere varierte og mer kreative måter å jobbe på. En av elevene sier det slik:

«Jeg tror samfunnet nesten er litt redd for å inkludere kreative fag. De er opptatt av at den nye generasjonen skal lære nok kunnskap, men kreative fag i skolen er viktig. Det kan komme mange gode tanker utav å få bruke den kreative delen. Det kan også bli tatt videre i andre, mer faktabaserte fag.»

Med tanke på utfordringene vi står overfor i dag, det være seg knyttet til miljø, fattigdom, krig, folk på flukt, er det ikke nok at mennesker er flinke, de må også være kloke. Det er ikke nok å ha kunnskap om noe. Mennesker må oppleve at det som skjer i verden angår og utfordrer dem. Da må kunnskapen også treffe følelsene deres slik vi har sett eksempel på når mange unge i dag har engasjert seg i klimaspørsmål. Kunnskapen må tale til hjertene og berøre. Skolen må bli mer interessant.

Forskningen bak kronikken:

Ulvik, M. (2020). Introducing aesthetical values to education, Frontiers in Education, https://doi.org/10.3389/feduc.2020.00034

Ulvik, M., Kvam, E. K. & Eide, L. (2021) School experiences that make an impression. A study on how to promote Bildung and the desire to learn, Scandinavian Journal of Educational Research, https://doi.org/10.1080/00313831.2020.1869071