Engasjerte elever lærer mer og er mer fornøyde med livet sitt

– Engasjement handler ikke nødvendigvis om å ha det gøy, sier professor Oddny Judith Solheim ved Lesesenteret, Universitetet i Stavanger (UiS).

Det å være engasjert handler ifølge henne om å være aktivt involvert i de læringssituasjonene du står i – sammen med medelevene dine og læreren din – slik at du kan nå de målene du har satt deg.

Motiverende undervisning er tema for første episode av TV-sendingene «Læring for livet», som er produsert av UiS. Du finner episoden nederst i denne artikkelen. Læring for livet er Fakultet for utdanningsvitenskap og humanioras egen tv-satsing. Deltakere fra flere fagfelt innen barnehage og skole diskuterer aktuelle tema i møte med lærere, barnehagelærere og andre fra praksis - godt ledet av programleder Elisabeth Rongved.

Starter skoleåret med god motivasjon

Alle lærere har nok opplevd magien som skjer når elever virkelig hekter seg på undervisningen. Men å skape virkelig engasjerende undervisning er ikke så enkelt.

Hva gjør en lærer som opplever at elevene mister motivasjonen?

Nina Simonsen har – som mange andre lærere – opplevd dette. Hun er lærer ved Stavanger offshore tekniske skole, en yrkesfaglig videregående skole.

– Jeg opplever at elevene gjerne starter skoleåret med god motivasjon, men så viser det seg at faget er vanskelig, og de greier ikke å stå i det. De mister motivasjonen.

– Dette synes jeg var litt leit, og jeg ønsket å finne ut mer om det, sier hun og forklarer hvorfor hun endte opp med å ta en mastergrad innen spesialpedagogikk ved UiS, der hun så spesifikt på kjedsomhet og læringsmiljø.

– Må gjøre undervisningen relevant

At over 50 prosent av elevene på videregående skole kjeder seg, mener Simonsen er et signal om at det som skjer på skolen, ikke oppleves som relevant nok i livene deres.

Derfor er relevans nøkkelordet for å motivere elevene, mener hun.

I sin mastergrad har hun sett nærmere på hvordan faktorer ved læringsmiljøet påvirket kjedsomhet direkte eller via relevans og kontroll.

Hovedfunnet hennes var at relevans var det absolutt viktigste for å unngå kjedsomhet.

– Derfor tenker jeg at det er viktig at vi lærere jobber for å gjøre undervisningen relevant, sier hun.

• Du kan lese mer om kjedsomhet i skolen i forskning.no-saken Kjedsomhet kan føre til frafall i skolen

Fire tips for å hindre kjedsomhet

Emosjonell støtte fra lærer var den faktoren ved læringsmiljøet som gav størst utslag når det kom til å hindre kjedsomhet.

De andre faktorene som gav relativt stort utslag, var medvirkning og autonomi – det vil si å gi eleven påvirkningskraft til egen læring.

Hennes tips til andre lærere for å kunne være med å hindre at eleven opplever kjedsomhet er derfor:

1. Bygg en god relasjon til elevene dine
2. Støtt elevene dine
3. Vær sensitiv i relasjonen til den enkelte eleven
4. Gi elevene påvirkningskraft

Markant fall før ungdomsskolen

Oddny Judith Solheim forteller at det at engasjementet gjerne faller underveis i skoleløpet, er et kjent fenomen. Det finnes mye – både internasjonal og norsk forskning som viser dette.

Det mest markerte fallet skjer ifølge henne på mellomtrinnet og ungdomsskolen, og det er aller flest gutter som rapporterer om å være lite engasjerte.

– Årsaken er nok sammensatt, men en hovedutfordring som ofte blir nevnt, er at elevene opplever det som skjer på skolen som lite relevant. De ser ikke betydningen av det de holder på med, sier Solheim.

– I tillegg er det nok slik at de elevene som strever og som har mange nederlagsopplevelser og kjenner at de ikke lykkes, er mer utsatt for å miste engasjementet.

Engasjerte elever lærer mest

Professoren forteller at grunnen til at forskere verden over er så opptatt av skolemotivasjon som forskningsfelt, er fordi det er så mange positive utfall linket til det å være engasjert i undervisningen.

– Engasjerte elever oppnår ofte bedre læringsresultater og er gjerne mer utholdende. Det er også mindre sjanse for å falle fra eller droppe ut av skolen dersom eleven klarer å holde på engasjementet.

– Det er generelt også mindre forekomst av depresjon og engasjerte elever er generelt mer fornøyde med livet, sier Solheim.

Det motsatte – det å ikke være engasjert – henger sammen med mindre utholdenhet i læringssituasjonen og elever som er passive.

Disse elevene bruker gjerne mer overfladiske læringsstrategier, som igjen resulterer i at de lærer mindre.

– Problemet med det er at elevene ikke får utnyttet det potensialet de har. Men også i livet etter skolen vil de være dårligere rustet til å ta fatt på de læringsutfordringene de vil møte i videre arbeidsliv og i livet generelt, sier hun.

Elever som trives, lærer mer

Ifølge førsteamanuensis Kjersti B. Tharaldsen er trivsel en annen viktig faktor i dette sammensatte bildet.

For at elever skal kunne lære, må de trives på skolen og i livet.

– I fagfornyelsen nå kobles det faglige og sosiale enda tettere sammen enn tidligere. Det tror jeg er utrolig viktig. Ellers tenker jeg at det å se nytteverdi og relevans for det en lærer, er svært betydningsfullt, sier hun.

Elevene må altså forstå meningen med det de lærer og hvorfor det er viktig å lære dette.

– Det er viktig at en lærer klarer å skape engasjement og vise til mening og nytteverdi av det elevene lærer – både for enkeltelever og i læringsmiljøet som sådan, sier hun.

• Hør podkastepisode om fagfornyelsen, der Randi Myklebust Sølvik kommer med konkrete tips til hvordan skoler kan jobbe parallelt med læringsmiljø og fag.

Tharaldsen er også opptatt av å sette søkelys på mestringsorientert klima i stedet for prestasjon.

– Vi vet at elever i dag opplever mye stress når det kommer til prestasjoner og forventninger som er relatert til skole. Det er veldig mange som opplever å være ensomme i skolehverdagen. Færre enn de som egentlig trenger det ber om hjelp og støtte når de trenger det.

– Derfor er det viktig at vi jobber mer mot mestringsorienterte klima, fremfor kun prestasjon og sammenligningskultur – og at vi ivaretar miljøet som helhet, sier hun.

Skolemotivasjon

– Det er viktig at en lærer klarer å skape engasjement og vise til mening og nytteverdi av det elevene lærer – både for enkeltelever og i læringsmiljøet.