Læreren viktig for mattemestring

Hanna Bråthen hadde nesten ikke matematikk på videregående. I dag studerer hun til å bli elektronikkingeniør med spesialisering i mikro- og nanoteknologi ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).

Selv om ingeniøren bruker kunnskaper om matematikk og fysikk i arbeidet, behøver du ikke å være et mattegeni for å bli en flink ingeniør. Det viktigste er at du som ingeniørstudent er motivert for å bruke matematikk og fysikk.

– Det finnes alltid en foreleser eller eldre student som synes matte er gøy og gjerne sitter med deg og forklarer til du skjønner. Matte kan læres, og du lærer best av folk som elsker det de gjør, forteller Hanna.

Brenner for matte

26-åringen mener matematikklæreren har en viktig rolle for motivasjonen til elever og studenter. Selv har Hanna aldri slitt med matten, men kunne fort ramlet av dersom matten ikke fattes på høyere utdanning.

En dyktig lærer karakteriserer hun som en person som kan både faget og kunsten å gjøre undervisningen interessant og relevant.

– Ved USN fikk vi en god foreleser som klarte å gjøre matte og fysikk forståelig slik at det var enkelt å henge med i alle nye emner vi måtte gjennom, forteller Hanna.

Foreleseren hennes i matte er professor Karina Bakkeløkken Hjelmervik. Hun brenner for å hjelpe studenter til å mestre og forstå matematikk. Selv har hun doktorgrad i fluiddynamikk og jobber med å beskrive væskers bevegelse ved hjelp av matematiske ligninger.

– Jeg synes matematikk er utrolig fasinerende. Ikke bare fordi at det er logikk på speed, men fordi det kan brukes på så utrolig mange måter, sier Hjelmervik, som har denne definisjonen på en god mattelærer:

– En god mattelærer er i mine øyne en som kan faget og evner å formidle matematikk. Som student hadde jeg flere forelesere som var dyktige i faget, men jeg slet med å forstå fordi de ikke var gode nok til å formidle. Jeg lærte mest av dem som tydelig viste at de likte det de gjorde og la frem stoffet på en ryddig og pedagogisk måte, forteller Hjelmervik.

Selv får hun ros av Hanna for å variere opplæringen og gjøre mattefaget relevant ved å koble faget til elevenes hverdag eller sette matte inn i nye sammenhenger.

– Vi som studenter merker at Karina er oppriktig glad i matte. Hun elsker faget og engasjementet hennes synes så godt. Det er veldig enkelt å lære fra noen som elsker det de gjør, sier Hanna.

– Matte er kult og nyttig

Hun er fra før utdannet kokk, men valgte å bytte beite til ingeniøryrket grunnet både høyere lønn og mer familievennlig arbeidstid. Med en treårig ingeniørutdanning har Hanna en verdifull plattform for yrkesmessig utvikling og karriere.

– Jeg trives godt som ingeniørstudent ved campus Vestfold. Her har vi et bra miljø på tvers av linjene med forelesere som strekker seg langt for å hjelpe studentene sine, sier hun.

Ofte er mangel på motivasjon og mestringsfølelse grunnen til at mange ikke klarer å henge med i mattefaget. Hvis du har dårligere karakter enn 3-4, må du være forberedt på å jobbe litt ekstra i begynnelsen for å tette kunnskapshullene.

Ved USN finnes mange ulike veier til en ingeniørutdanning, enten du har generell studiekompetanse eller må ta opp matte og fysikk.

– Jeg hadde nesten ikke matte på videregående og tok ekstrakurs sommeren før jeg begynte på ingeniørstudiet. Det var intenst, men gikk greit. Vi hadde en god foreleser der også, forteller Hanna.

Ordningen kalles TRES eller tresemester som gir studenter uten fordypning i matematikk og fysikk mulighet til å tjuvstarte på ingeniørutdanningen gjennom sommeren med undervisning i fagene.

Professor Hjelmervik liker ikke å høre at «realfag er vanskelig» som et opplest og vedtatt mantra.

– Matte er ikke nødvendigvis vanskelig. Matte er skikkelig kult og skikkelig nyttig. Min erfaring er at du klarer ikke å lære noe før du faktisk tror at du har en sjanse til klare det. Hvis du vurderer å bli ingeniør, kast fra deg alt det negative du har hørt og gi deg selv en sjanse. Noen ganger må du jobbe en del før du får det til, men det er også da du opplever mestringsfølelse, sier professoren, som drar frem nysgjerrighet og utholdenhet som viktige egenskaper hos studenter.

– Verden er full av matematiske sammenhenger. Ligningene danser over bølgene på havet, koser seg i fotosyntesen, jubler i smarttelefonene og strutter av stolthet over alt som foregår i menneskekroppen. For å oppdage ligningene, må du være nysgjerrig, spørre «hvorfor?» og ikke gi deg før du får svar. Det er der utholdenheten kommer inn i bildet. Du må være forberedt på å brette opp ermene og jobbe, forklarer hun.

Skaper løsninger for fremtiden

I verktøykassa har hun mange matematiske metoder hun drar frem i alle mulige sammenhenger privat og på jobb.

– Det er gode verktøy som får jobben gjort både enklere og mer elegant. Som foreleser prøver jeg å gi studentene verktøyene de trenger og lære dem hvordan de skal bruke dem. For meg er det viktig å formidle entusiasmen over faget og at studentene får noe ut av forelesningene mine. Jeg er også bevisst på at til og med stemmeleiet mitt har noe å si for studentenes læring, sier Hjelmervik.

Ingeniørstudent Hanna gleder seg til å være med å skape løsninger for fremtiden som ferdig elektronikkingeniør. Ingeniøren bygger ikke selv og sveiser ikke selv, men bruker kunnskapene sine til å designe løsninger.

– Jeg ønsker å jobbe med medisinsk utstyr og designe dupeditter som kan hjelpe folk til å få bedre livskvalitet, sier hun.