Seksuelle overgrep på fest: «Jeg var for beruset til å kunne si nei. Det tok han som et ja.»

Du har kanskje opplevd det selv, eller kjenner noen som har opplevd det. En fest som gikk helt galt, og endte med et seksuelt overgrep.

Forskere ved NOVA på OsloMet og Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har undersøkt nærmere hvor utbredt slike festovergrep er blant ungdom og hvordan de skjer (se faktaboks).

Forsker Kari Stefansen forteller at de ble overrasket da de leste gjennom beskrivelsene ungdommene ga om overgrepene de hadde opplevd.

– I tidligere studier om festovergrep har forskerne gjerne lagt vekt på at slike overgrep skjer på en planlagt og kalkulert måte. Som for eksempel at noen bevisst skjenker offeret veldig full. Mange av ungdommene i materialet vårt beskrev helt andre og mer uklare situasjoner, forklarer hun.

Forskerne fant nemlig tre ulike måter festovergrep skjer på i ungdommenes beskrivelser: 1) Situasjoner i gråsonen, 2) situasjoner der en person leder an, og 3) situasjoner med tydelig manipulasjon, tvang eller vold.

1. I gråsonen

Dette er overgrep som kan skje når begge to er veldig fulle og ingen egentlig har oversikten over situasjonen. Når festen kommer ut av kontroll. Ikke fordi noen vil det eller har planlagt det, men fordi det ene tar det andre.

En gutt skriver: «Vel ville ikke sagt jeg ble utnyttet, begge angret. Men jeg var jo altfor full, så kunne ikke yte motstand».

– Her er vi i gråsonen mellom voldtekt og sex man har samtykket til.

Ungdommene beskriver situasjonen uten en klar overgriper, men det er likevel tydelig at en av partene har opplevd situasjonen som en krenkelse, sier Stefansen.

Vel ville ikke sagt jeg ble utnyttet, begge angret. Men jeg var jo altfor full, så kunne ikke yte motstand.
– Gutt

Hun og medforskerne opplevde disse situasjonene som de mest overraskende.

– Vi er jo ikke vant til å tenke på overgrep uten at det også er en overgriper. Noen må ha ansvaret for det som har skjedd.

2. En person leder an

I det andre scenarioet er det også litt uklart hva som egentlig skjer, men her er det tydeligere at den ene parten leder an. Den andre er ofte mer eller mindre omtåket av alkoholrus.

En jente forteller: «Jeg var for beruset til å kunne si nei. Det tok han som et ja.»

– I noen situasjoner kan kroppen være med på leken og reagere som om du vil ha sex med den andre. Men det er likefullt en liksom-tilstedeværelse som ikke innebærer at du samtykker til sex, forteller Stefansen.

Jeg var for beruset til å kunne si nei. Det tok han som et ja.
– Jente

Forskeren påpeker at det er samme dynamikk i de to første scenarioene.

– I begge tilfeller oppstår det en stemning i situasjonen som kommer ut av kontroll.

3. Overgrep med tydelig manipulasjon, tvang eller vold

Det tredje scenarioet er helt annerledes. Her blir en person enten skjenket full og utnyttet når han eller hun er så full at de har kastet opp eller ikke kan snakke eller bevege seg normalt. Eller så blir personen fysisk tvunget til sex.

Slik beskriver en jente et overgrep: «Jeg var drita full og klarte nesten ikke å snakke, i tillegg hadde jeg akkurat spydd. Så begynte han å pule meg. [Jeg] lå i undertøy i sengen til venninna mi siden jeg hadde lagt meg. Han låste døra når de andre prøvde å komme seg inn. Husker svært lite, dette har jeg blitt fortalt».

– I disse situasjonene er det helt klart at det som foregår er overgrep – som i mange tilfeller vil bety voldtekt i lovens forstand, sier Stefansen.

Jeg lå i undertøy i sengen til venninna mi siden jeg hadde lagt meg. Han låste døra når de andre prøvde å komme seg inn.
– Jente

Blant disse beskrivelsene handlet de fleste om utnytting og manipulasjon, og bare få om regelrett vold.

Tydelige kjønnsforskjeller

Forskerne ser tydelige kjønnsforskjeller i ungdommenes fortellinger om festovergrep.

Jentene forteller om situasjoner innenfor alle de tre scenarioene. Et flertall av jentenes erfaringer er situasjoner der en annen part leder an.

Her har vi å gjøre med en tydelig kjønnet form for seksuell vold, hvor det er gutter som tar seg til rette, tvinger seg på.
– Forsker Kari Stefansen

– En av de viktigste kjønnsforskjellene er at det kun er jentene som beskriver slike overgrep. Her har vi å gjøre med en tydelig kjønnet form for seksuell vold, hvor det er gutter som tar seg til rette, tvinger seg på, i situasjoner hvor det overhodet ikke er noen tvil om at det er dette som skjer, forklarer Stefansen.

– Denne formen for overgrep er nok koplet til problematiske forståelser av mannlig seksualitet. At menn har en slags rett til å benytte seg av kvinners kropper.

Guttene fremstiller seg ikke som et offer

En annen kjønnsforskjell er at guttene har vanskelig for å beskrive seg selv som et offer i situasjonen.

– Guttene framstilte det som at de var ofre for en sterk maskulin kjønnsdrift. Uten den ville de kommet seg unna jentene som utnyttet dem, selv om de var døddrukne da det skjedde.

Jentene var nemlig noen de ellers ikke ville hatt frivillig sex med.

– For å få fram dette beskrev de gjerne jentene på nedlatende måter, for eksempel ved å si at de hadde hatt «ølbriller» på. Vi har forstått dette som en form for overkompensasjon i en situasjon hvor maskuliniteten har vært truet.

Hvordan forhindre at festovergrep skjer?

Stefansen forteller at mye av informasjonen rettet mot ungdom handler om hvorfor festovergrep skjer, og hvordan beskytte seg mot personer som er manipulerende eller blir ekstra pågående i fylla.

– Men jeg tror det kan være lurt å også legge vekt på hvordan slike overgrep skjer. At det som ikke var ment som å gå over noens grenser eller utnytte noen, likevel kan være et overgrep og ha store konsekvenser for den som rammes.

Hun håper at studien kan endre hvordan vi snakker om festovergrep.

– Kanskje dette kan bidra til å snu samtalen fra å handle om hvordan ungdom kan beskytte seg mot overgrep og overgripere, til å handle mer om hvordan gutter og jenter må passe på å ikke utnytte noen, avslutter Stefansen.
Voldsprogrammet

Forskningsprogrammet handler om å forstå vold i nære relasjoner som fenomen og konsekvensene volden har for de som blir utsatt. Det handler også om tiltakene samfunnet setter i verk for å hjelpe utsatte og for å bekjempe vold.