Fagforeninger mangler faglig innflytelse

Hva betyr det å være fagforening for profesjonsutøvere? Og i hvilken grad oppfattes de tillitsvalgte som representanter for medlemmene i faglige spørsmål?

I sin avhandling har Arnhild Bie-Drivdal undersøkt og sammenlignet Legeforeningen, Utdanningsforbundet og Fagforbundet. Utgangspunktet var at fagforeningers strategier for å ivareta medlemmenes profesjonelle interesser på arbeidsplassnivå er lite undersøkt.

Profesjonenes fagforeninger har bare delvis forent rollene som fagforening og profesjonsorganisasjon, og dette begrenser tillitsvalgtes handlingsrom, forklarer Bie-Drivdal.

Dersom medlemmenes fagkunnskap omsettes til innflytelse gjennom individuell, kollektiv og representativ deltagelse fra arbeidstakere, vil profesjonene kunne oppnå mer faglig innflytelse. Virkemidlene er der.
– Forsker Arnhild Bie-Drivdal, Senter for profesjonsstudier ved OsloMet

Store forskjeller mellom foreningene

Forskeren fant forskjeller både mellom fagforeningene og mellom nasjonale og lokale nivåer.

I Legeforeningens dokumenter stod det tydelig at lokale tillitsvalgte skulle arbeide med arbeidsvilkår og arbeidstakerrettigheter, mens de tillitsvalgte på sykehus i stor grad var opptatt av legenes autonomi som profesjonsutøvere på arbeidsplassen, forklarer Bie-Drivdal.

Hos Utdanningsforbundet var det motsatt. I sentrale politikkdokumenter var det uttrykt at de tillitsvalgte hadde en dobbel rolle, der de både hadde ansvar for profesjonsfaglige spørsmål, og ivaretagelse av lønns- og arbeidsvilkår.

– De tillitsvalgte på skoler opplevde seg likevel primært som representanter for medlemmene som arbeidstakere, og da spesielt med tanke på arbeidsvilkår. De opplevde også få forventninger knyttet til å representere medlemmene som profesjonsutøvere, sier Bie-Drivdal.

Fagforbundet uttrykker på sin side få ambisjoner om å representere medlemmenes profesjons- eller yrkesfaglige interesser på arbeidsplassnivå, men de tillitsvalgte på arbeidsplasser i kommunal velferdstjeneste sa allikevel at de opplever å ha stor innflytelse på virksomhetens utvikling.

Legene har tradisjonelt hatt en sterk posisjon

Disse variasjonene mellom fagforeningene kan forstås i lys av yrkesgruppenes ulike historier og maktgrunnlag, og hensyn knyttet til profesjonell autonomi, forklarer Bie-Drivdal.

Legenes sterke posisjon ved sykehusene og grad av spesialisering gir for eksempel mye makt og innflytelse på faglige spørsmål. Legenes fagforening har likevel historisk sett vært opptatt av å ikke blande fagforenings- og profesjonsspørsmål.
– Arnhild Bie-Drivdal

Legeforeningens nyeste dokumenter ser imidlertid ut til å koble disse rollene tettere sammen, sier forskeren.

Lærernes profesjonsstatus er mindre etablert

Lærernes posisjon som profesjon er noe mindre etablert enn legenes, sier forskeren. I tillegg var lærernes fagforeninger på 1980- og 1990-tallet mindre opptatt av profesjonsfaglige spørsmål.

Dette ser imidlertid også ut til å være i endring.

– Legeforeningen og Utdanningsforbundet kan være i ferd med å utvikle nye måter å forstå fagorganisering på. Både Lærerstreiken i 2014 og Legestreiken i 2016 var for eksempel begrunnet i profesjonell autonomi, sier Bie-Drivdal.

Fagforbundet organiserer medlemmer uavhengig av yrke og utdanning. Medlemsgruppene, for eksempel helsefagarbeidere og renholdsarbeidere, beskrives sjelden som profesjoner, men Bie-Drivdal mener at også disse yrkesfaglige gruppene kan bruke fagorganisering som strategi for å øve innflytelse på sine fagområder.

Har virkemidlene, men bruker dem ikke

I hvilken grad bruker så fagforeningene sin posisjon og medlemmenes kunnskap til å ta ansvar for organisering og utvikling av profesjonelt arbeid på arbeidsplassene? I begrenset grad, sier forskeren, og det kan være flere grunner til dette.

Bie-Drivdal oppdaget at det i liten grad eksisterte noe språk for å kunne diskutere faglig innflytelse gjennom demokratisk deltagelse på arbeidsplassene. Språket knyttet til innflytelse og medbestemmelse omhandler i stedet ofte lønn og andre arbeidstakerrettigheter.

Videre ble hovedavtalen i offentlig sektor utviklet med privat sektor som mal, utdyper forskeren.

– Flere har påpekt at overføringen skjedde uten viktige prinsipielle drøftinger av forskjeller mellom privat og offentlig sektor, sier Bie-Drivdal.

I offentlig sektor er det et viktig premiss at medbestemmelse ikke skal gi innflytelse på politiske spørsmål, men det er uklare grenser mellom politiske og faglige spørsmål. Dette kan innebære at faglige spørsmål unndras medbestemmelse, selv om formuleringene i hovedavtalene forplikter fagforeningene og deres tillitsvalgte til å bidra til faglig utviklingsarbeid.

Det er et paradoks at profesjonene i offentlig sektor over tid har opplevd at de har for liten faglig innflytelse, mens fagforeningene ser ut til å sitte med virkemidler som i liten grad tas i bruk.
– Arnhild Bie-Drivdal

Uutnyttede ressurser og makt

Men oppfattes de tillitsvalgtes rolle som relevant for å sikre det faglige fellesskapet på arbeidsplassnivå?

– Hvis du skal representere profesjonsutøvere, må du ha legitimitet som fagperson. Du må også forstå hvor grensene for faglig representasjon går, sier forskeren.

Faglig representasjon bør først og fremst handle om å utvikle kultur og struktur for profesjonsfaglig innflytelse på arbeidsplasser, for eksempel at tillitsvalgte kan legge til rette for møteplasser og faglige diskusjoner for profesjonsfellesskapet, utdyper hun. På den måten kan flere faglige initiativ komme fra det faglige fellesskapet på arbeidsplassen.

Det er mye som tyder på at det er et uutnyttet potensial knyttet til partssamarbeid i offentlig sektor generelt, hevder Bie-Drivdal.

- Særlig profesjonenes fagforeninger kan ha mye å vinne på å tydeliggjøre de tillitsvalgtes rolle. Jeg håper at forskningen min kan bidra til nye perspektiver på fagorganisering og profesjonsfaglig innflytelse i offentlig sektor, avslutter forskeren.