Flerspråklige barn får ikke ekstra hjernetrim

Det har lenge vært en vanlig oppfatning at det å kunne snakke flere språk trener opp hjernen og gjør deg smartere. Nå viser funn fra en en ny kunnskapsoversikt, som har analysert hundre publiseringer som sammenligner enspråklige og flerspråklige barnegrupper, at de to gruppene presterer nokså likt på kognitive tester. Dette gjelder både for alle ferdighetene under ett, og for de aller fleste delferdighetene, som arbeidsminne, oppmerksomhet og så videre.

– Når det gjelder kognitive ferdigheter, er det ikke forskjell på enspråklige og flerspråklige barn, sier en av forskerne bak kunnskapsoversikten, førsteamanuensis Hilde Lowell Gunnerud ved Lesesenteret, UiS.

Knuser språkmyter

I de fleste samfunn verden over, også i Norge, er flerspråklighet snarere regelen enn unntaket. Det språklige mangfoldet har blitt større fordi flere flytter på seg på grunn av arbeid, familiegjenforening, krig eller kriser. Dette fører til at flere barn og unge vokser opp med å lære og bruke to språk. Tidligere antok man at slik bilingvisme var skadelig for barnets intellektuelle utvikling, mens nyere forskning har konkludert med det motsatte. Nå viser den nye kunnskapsoversikten at ingen av delene nødvendigvis er korrekt.

– Det kan selvsagt hende at det finnes fordeler – eller ulemper – med å være flerspråklig, som vi ikke er klar over. Men de teoriene man har operert med så langt, stemmer altså ikke overens med de funnene vi har gjort. Vi fant ikke engang støtte for at de flerspråklige gruppene man kunne anta skulle ha de største fortrinnene av sin flerspråklighet, faktisk presterte bedre enn sine enspråklige jevnaldere, sier Gunnerud i et intervju med Lesesenteret.

• Les saken her: Å være flerspråklig gir ikke automatisk hjernetrim

Fordeler med flerspråklighet

Selv om funnene fra kunnskapsoversikten ikke viser at man blir "smartere" av å snakke flere språk, mener Gunnerud at de som har mulighet til å lære flere språk, likevel får mange fordeler i livet.

– Det er utvilsomt bra å kunne flere språk. Det er en gave å kunne snakke med flere mennesker, å få tilgang til ulike kulturer og tekster, og i et moderne arbeidsliv er det en kjempefordel å kunne gjøre seg forstått på andre språk, understreker hun.

Hun mener studien kan gi pedagoger og lærere et bedre kunnskapsgrunnlag i møter med flerspråklige barn.

– Uten kunnskap om hva som er typisk ferdighetsutvikling, kan man ikke avdekke unormal ferdighetsutvikling. Disse funnene er viktige når man skal identifisere hvilke flerspråklige barn som trenger ulike former for hjelp og støtte, sier forskeren.

Les mer om forskningen:

Å være flerspråklig gir ikke automatisk hjernetrim (Lesesenteret)

Tospråklegheit og kognitive evner (Forskningsnotat)