Hvordan bør lærere jobbe for å skape et læringsmiljø som gir engasjement for læring? Dette er temaet for et nytt, stort og tverrfaglig forskningsprosjekt ved Universitetet i Stavanger.

Når elevene starter på skolen er de fleste interesserte og engasjerte i læringen. I løpet av barne- og ungdomsskolen dabber imidlertid engasjementet av. Det er kjent at å være engasjert i undervisningen er viktig for trivsel og god læring. Derfor er problemet med dalende elevengasjement en stor utfordring for skoler og utdanningsmyndigheter over hele verden, ifølge OECD.

Å være engasjert i undervisningen handler om å være aktivt involvert i læringsarbeidet. Engasjement kommer til utrykk i deltakelse, innsats og utholdenhet. Å være uengasjert handler på sin side om å trekke seg unna, og om å investere lite i lese- og læringssituasjoner.

– Elever som er uengasjerte gir fort opp. I tillegg bruker de mer overfladiske og tilfeldig valgte læringsstrategier. Det å være uengasjert fører altså til mindre og mer overfladisk læring, sier professor Oddny Judith Solheim ved Lesesenteret, UiS.

Et puslespill

Nå skal forskere fra flere fagområder ved Universitetet i Stavanger gå sammen for å utvikle ny kunnskap om hvordan lærere kan videreutvikle egen undervisningspraksis på en måte som skaper større engasjement for lesing og læring. På sikt kan dette støtte elevenes emosjonelle og akademiske utvikling. Det totale budsjettet for Enact: Supporting teachers’ enactment of classroom practices critical to students’ learning engagement er 33.6 millioner kroner.

Lærere fra 120 norske skoler skal delta i Enact, og forskerne i prosjektet kommer fra fagene psykologi, utdanningsvitenskap og atferdsøkonomi. Dette tverrfaglige samarbeidet er vesentlig når man skal undersøke en tematikk som Solheim beskriver som et puslespill:

– I et puslespill må du ha alle delene for å se helheten. I Enact vil de ulike fagområdene bidra med hver sine puslespillbiter, som alle er nødvendige for at læreren skal lykkes med å styrke og opprettholde elevenes engasjement, sier Solheim. Hun leder Enact sammen med professor Mari Rege ved Handelshøyskolen UiS.

Skal sammenligne to ulike tilnærminger

Lærerne som deltar i prosjektet vil teste ut ulike tiltak. Noen av lærerne vil få kunnskap om klasseromspraksiser som er viktige for å styrke elevenes engasjement for læring. Andre vil få støtte i å integrere ny kunnskap i sin daglige undervisningspraksis. En tredje gruppene vil motta begge de to tiltakene.

– Vi skal undersøke effekten av de respektive tiltakene på lærernes undervisningspraksis og elevenes tankesett, engasjement og akademiske prestasjoner. I tillegg vil vi studere den kombinerte effekten av å motta begge disse to tiltakene, sier Solheim.

Første studien av sitt slag

Enact er den første randomiserte kontrollerte studien som undersøker om kompetanseutvikling for lærere kan ha betydning for elevengasjementet. Det er også den første studien som undersøker om det å rette søkelyset på læreres praksis, kan ha betydning for elevenes tankesett.

– Vi vet at det er krevende å endre adferd, for eksempel som å trene mer eller spise sunnere. Det samme gjelder for lærere. Mange studier har vist at det er krevende å endre undervisningspraksis. Denne tildelingen gir oss tid og rom til å kombinere innsikter fra flere fagfelt i jakten på ny forståelse. sier Solheim.

Enact er støttet av Forskningsrådets utlysning for store, tverrfaglige forskningsprosjekter. 

Fakta

Randomiserte kontrollerte studier (RCT)

Randomiserte kontrollerte studier (randomised controlled trials (RCT)) er eksperimentelle undersøkelser som gjennomføres for å undersøke effekt av bestemte tiltak eller behandlinger. RCTer gjennomføres ofte på to grupper, der deltakerne fordeles tilfeldig (randomiseres) i enten behandlings- eller kontrollgrupper. Siden tilfeldig fordeling til gruppene sikrer at gruppene er like før tiltakene innføres, vil forskjeller mellom gruppene etter tiltakene si noe om effekten av disse. Denne metoden regnes som «gullstandarden» for undersøkelse av effekter av tiltak eller behandling.

(Kilde: Store norske leksikon)

Stort, tverrfaglig forskerprosjekt

Norges forskningsråd lyste i 2021 ut midler til store, tverrfaglige forskerprosjekter. Målet er å flytte forskningsfronten gjennom tverrfaglige prosjekter med større bevilgninger. NFR støtter forskere fra forskjellige fag som sammen vil frembringe ny kunnskap som ikke ville vært mulig å oppnå uten tverrfaglig samarbeid. Utlysningen var åpen for alle fag- og forskningsområder, og søkerne måtte ha vist evne til å utføre forskning av høy vitenskapelig kvalitet.

(Kilde: NFR)