Her er forskernes «medisin» for nedslitte skoler

Inneklima: Mange barn tilbringer hele skoleløpet i en nedslitt skole i påvente av en planlagt oppgradering eller en ny skolebygning. I prosjektet «Skoler på vent» har forskere i SINTEF sett på hva som kan gjøres med inneklima og omgivelser. Det har resultert i en digital verktøykasse som gir norske kommuner hjelp til å gjennomføre enkle tiltak og rutiner som vil forbedre inneklimaet i venteperioden.

Elevene tilbringer mer tid i klasserommet

I Norge oppholder vi oss nesten 90 prosent av tiden innendørs. I skolen har undervisningsbolkene økt fra 45 minutter til opptil to timer sammenhengende, noe som ofte betyr at elevene tilbringer enda lengre tid inne i klasserommet enn før. Godt inneklima er derfor viktig – både for helse, trivsel og læring.

Når en ny skole tas i bruk, vil denne straks innlemmes i kommunens overordnede vedlikeholdsplan. Det betyr at hvert enkelt skolebygg for sin egen driftsplan.

– Når det gjelder skoler som kommunen har vedtatt å rive, rehabilitere eller der framtiden er uavklart, er det derimot bare høyst nødvendig vedlikehold som blir gjort. Dette gjelder først og fremst skadereduserende tiltak, forklarer seniorforsker Solvår Wågø i SINTEF.

Med andre ord: Planlagt vedlikehold tones ned, slik at det kun gjennomføres akutte vedlikeholdstiltak ved behov. Det er dårlig nytt for både barn og ansatte:

– Det er ikke uvanlig at skoler som står på vent, er i bruk i 10–15 år, og noen kan være i bruk i nærmere 20 år. For barna utgjør dette hele barndommen deres, sier Wågø.

Nedslitte skolebygg vil påvirke barnas og de ansattes hverdag og helse på mange måter. Dersom mange blir syke av dårlig inneklima, er det forbundet med store samfunnskostnader.

Enkle tiltak kan gjøre stor forskjell

Det forskerne imidlertid fant, er at god informasjon og bevisstgjøring av elever og ansatte er ett av de mest effektive tiltakene for å bedre inneklimaet i gamle skoler. Andre effektive tiltak som er gratis, er å sjokklufte i friminuttene og å innføre innesko og rydderutiner, det siste gjør at renholdet blir enklere og bedre.

– Når det gjelder gamle vinduer anbefaler vi å bytte dem, sier Wågø. Mange gamle vinduer kan nemlig ikke åpnes. Solavskjerming og ekstra ovner er også tiltak som er relativt enkle å få på plass, men som har stor praktisk betydning.

• Les mer om forskernes funn i denne saken «Hva gjør vi med skoler på vent?»

Målet med det treårige prosjektet har vært å kartlegge innemiljøet og relaterte helseutfordringer i skoler som venter på oppgradering eller nytt bygg. Deretter har forskerne foreslått tiltak og rutiner som kan settes i gang for å hjelpe på situasjonen i venteperioden. Tiltakene var ny belysning, kontroll av ventilasjonsanlegg og lyddemping av vegger i tillegg til gjennomgang av lufte- og rengjøringsrutiner.

– For å etterprøve effekten av igangsatte tiltak har vi foretatt undersøkelser både før og etter for å se hva som har fungert best, sier Wågø.

Hun forteller at de også har sett på hvilke type tiltak som må være på plass, og at det ofte er slik at noen tiltak virker best sammen.

Det har også vært et mål å bidra til at inneklimaet på de tre Trondheims-skolene som deltok i undersøkelsen, ble bedre. Dette er oppnådd ved to av skolene.

Den tredje skolen hadde desidert størst utfordringer. Hvis det fortsatt skulle vært drift på denne skolen måtte andre og flere tiltak vært iverksatt. I 2021 vedtok imidlertid Bystyret i Trondheim at skolen skal flyttes til nye lokaler.

Bedre skolemiljø for en billig penge

Basert på kunnskapen fra prosjektet er det utviklet et sett med prosedyrer og tiltak. Disse har blitt en del av en digital verktøykasse som kan brukes av skoler i en sårbar mellomfase. Tiltakene har overføringsverdi til andre kommuner og andre skoler med like utfordringer. Kunnskapen kan også ha overføringsverdi til neste generasjon læringsbygg.

Astma- og Allergiforbundet (NAAF) er prosjekteier og arbeider med ulike samarbeidspartnere og løsninger for å gjøre verktøykassa fritt tilgjengelig slik at funn kan omsettes til handling.

De praktiske tiltakene for inneklima vil være nyttig for skoleeiere, ledere og elever når de ønsker å bedre inneklimaet i klasserommet.

– For NAAF har det vært veldig nyttig å få dokumentert at enkle gjennomførbare tiltak ofte kan gi bedre inneklima og læringsmiljø, sier Kai Gustavsen, fagsjef inneklima, HMS og miljørettet helsevern i NAAF.

NAAF har i flere år bistått kommuner rundt om i landet med å gjennomføre praktiske kurs for å motivere til bedre inneklima i skoler. Bedring av inneklimaet er nemlig ofte mulig å få til, selv uten store økonomiske midler til rådighet.

– Godt inneklima er viktig for alle, men vi vet at det er spesielt avgjørende for elever og ansatte med astma, allergi og annen overfølsomhet, sier Gustavsen.

Prosjektet er gjennomført i samarbeid med NTNU, Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF), Trondheim kommune og tre skoler på vent i Trondheim.

• Her finner du forskernes verktøykasse for et bedre inneklima i slitte skoler.

Verdens Helseorganisasjon (WHO) har definert inneklima gjennom fem faktorer :

• Termisk miljø som temperatur, luftfuktighet, lufthastighet og trekk, påkledning og aktivitetsnivå.
• Atmosfærisk miljø som gasser/damper, lukter og partikler i lufta vi puster inn.
• Aktinisk miljø som lys, blending og reflekser. Radongass fra grunnen. Elektriske og magnetiske felt.
• Akustisk miljø som støy og vibrasjoner, lydoverføring og etterklangstid.
• Mekanisk miljø som ergonomi, sittestillinger og utforming av arbeidsplassen.

I tillegg kommer estetisk og psykososialt miljø. Estetisk miljø er alt som innvirker på våre sanser, vanligvis med hovedvekt på synsinntrykk. Psykososialt miljø inkluderer mellommenneskelige forhold og sosialt miljø.