Innhold

Lesing i begynneropplæringen
Bruer inn i teksten
Tekster til bruk i oppfølgingsarbeidet
Nye kartleggingsprøver på 3. trinn

OPPFØLGING AV ELEVER SOM SKÅRER UNDER OPPFØLGINGSGRENSER I LESING

Lesing i begynneropplæringen

Lesing er en helhet som viser seg best i leseflyt. For å kunne lese med flyt, må eleven forstå teksten. Det er fire områder som har særlig stor innvirkning på i hvor stor grad eleven kan tolke og lese tekster med flyt:

• ordlesing
• språkforståelse
• staving
• forståelse av setninger og tekster

Dette er disse områdene som måles i kartleggingsprøvene i lesing. Områdene er valgt ut fordi de sier oss mer om senere leseferdigheter enn andre områder. Med andre ord kan lave ferdigheter på et eller flere av områdene gi signal om at vi må følge ekstra godt med på leseutviklingen til eleven. Nyere tilnærminger til lesing legger vekt på at en må gi meningsfull, god og intensiv opplæring til de som strever. Ved å modellere ekstra tydelig og synliggjøre arbeidsmåter og strategier for å lese vanskelige ord, gir vi eleven verktøy til å forstå teksten. Det kan være hensiktsmessig å kombinere arbeidet med leseflyt og arbeidet med å modellere lesestrategier.

Grunnleggende prinsipp for god leseopplæring i klasserommet

• Sikker bokstavkunnskap. For elever som strever med ordlesing og staving bør skolen undersøke om eleven kan alle bokstavene. Det vil si om elevene kan gjenkjenne, huske og skrive bokstavene og bruke denne kunnskapen når de leser ord.
• Tekst med rett vanskegrad. For at elevene skal få leselyst er det viktig at tekstene de møter gir dem muligheter for opplevelse av mestring. Å oppleve mestring handler både om at eleven må oppleve å få det til samtidig som at teksten på ulike måter må utfordre eleven.
• Tekster som vekker interesse. Finn tekster som handler om noe elevene interesserer seg for eller kan kjenne seg i igjen i. Hjelp elevene med å finne relevans i tekstene de skal lese.
• Flere leseøkter (3-4) i uka i grupper eller i hel klasse. Når tekst blir repetert er det viktig at elevene får nye oppdrag og tilnærminger til teksten slik at det gir mening å repetere lesing av same tekst. Lærer kan modellere lesing av tekst ved å lese på ulike måter, ved å få det til å høres interessant ut, og ved å koble enkeltord til lengre fraser, setninger og tekstblokker. Se konkrete tips til dette i Leseflyt-brua under "Bruer inn i teksten" lenger nede på denne siden.

Hva innebærer ordlesing?

En forutsetning for å kunne lese med flyt er sikre og automatiserte avkodingsferdigheter på ordnivå. For elever som sliter med ordlesing vil det være nyttig at du som lærer jobber systematisk med å modellere og forklare for elevene ulike aspekter av hvordan vi leser ord. Å være eksplisitt og modellere lesing av vanskelige ord for eleven for så å la eleven trene på det som er vanskelig, gir ofte gode resultater. I veiledningsmateriellet til Kartleggingsprøvene i lesing beskrives dette arbeidet eksplisitt i kortene Å Lese vanskelige ord-brua og Leseflyt-brua. Hver gang du arbeider med tekst, kan du bruke elementer fra disse. Dette er undervisningselementer som passer like godt i hel klasse som for mindre grupper.

Hva innebærer språkforståelse?

Lesing er språk. Barns leseforståelse har tett sammenheng med deres ordforråd. Ordene som er benyttet i delprøven er valgt etter grundig gjennomgang av læreverk og tekster beregnet for elever på 2. og 3. trinn og representerer dermed ord som kan være viktige for at elevene skal kunne tilegne seg mening fra tekster de leser i fagene. Dersom eleven skårer lavt på språkforståelse er det derfor sannsynlig at eleven også vil prestere lavt i leseforståelse. Arbeid med språk og ord som hjelper eleven å forstå teksten dere jobber med må være en sentral del av undervisningen for disse elevene som skårer lavt på denne delprøven. Oppfølgingsmateriellet Bruer inn i teksten* viser en helhetlig måte å arbeide med lesing på, der språkforståelse inngår. Se ellers Språkløyper-pakken Å arbeide med språk og vokabular (ekstern lenke) for andre, konkrete arbeidsmåter.

Hva innebærer staving?

Staveprøven måler om elevene kan finne fram til talelydenes korresponderende stavemåte, slik at de kan omkode talelydene til bokstaver og skrevne ord. En del ord skrives lydrett og har en mer direkte korrespondanse lyd og bokstav, og mellom lydsekvenser og skrevne ord. Delprøven i staving stiller også krav til at elevene har tilegnet seg stavemåten til høyfrekvente ord som ikke er alfabetisk regulære i norsk ortografi. Fonologisk lydanalyse og omkoding av talelyd til bokstav er grunnleggende forutsetninger for å utvikle funksjonell skriftspråkferdighet - og er tett knyttet til leseflyt. Det at eleven klarer å stave ord, speiler en del av grunnvollen i det å kunne lese. Delprøven i staving kan vise aspekter som er viktige i lesing, men som er vanskelige å få øye på når eleven leser. Å følge opp elever som strever med staving, handler dels om å sikre at de har god bokstavkjennskap og dels om kontinuerlig å gjøre skrivemåter og bokstavmønster eksplisitte i undervisningen. Oppfølgingsmateriellet Bruer inn i teksten* (sett inn ekstern lenke), viser en helhetlig måte å arbeide med lesing på, der staving inngår. Se ellers økt 5 om staving i Språkløyper-pakken Lese- og skrivevansker 3-7 trinn for andre, konkrete arbeidsmåter.

Hva innebærer forståelse av setninger og tekster?

I denne delprøven blir leseforståelse, altså det eleven har forstått av teksten, målt gjennom setningsleseoppgaver og autentiske tekster i ulike sjangre, med ulik lengde og kompleksitet. Tekstene er hentet fra skjønnlitterære bøker tilpasset aldersgruppen.

For å ha god leseflyt, må man forstå det man leser, mens man leser. Leseforståelsesmålet gir oss et signal om hva eleven har forstått, gitt rammene for prøven. Det er andre ting som fremmer leseflyt for en elev med høy leseforståelse enn for en elev med lav leseforståelse. Å lese og arbeide med interessante tekster er den primære arbeidsmåten for å fremme leseforståelse. Tre forskningsbaserte tilnærminger til tekst handler om Aktivering av bakgrunnskunnskap, Stille spørsmål til teksten og Oppsummere teksten.

Oppfølgingsmateriellet Bruer inn i teksten* handler grunnleggende om å bedre forståelse og og leseflyt samtidig

Refleksjonsoppgaver

Se raskt gjennom og få oversikt over støttemateriellet (frem til teksteksemplene) (sett inn ekstern* lenke), og print ut Bruer inn i teksten-korta. Gå sammen i grupper på minst to lærere som har gjennomført Kartleggingsprøven for 3. trinn. Ha med prøveresultatene fra deres klasser.

Ta utgangspunkt i elevene som havnet under oppfølgingsgrense på leseforståelse og finn hvor mange av disse som også skåret under oppfølgingsgrensen på ordlesing. Del tanker om hvordan dere kan tilpasse undervisning og oppfølging for disse elevene som del av det helhetlige Bruer inn i teksten*-opplegget.

2. Ta utgangspunkt i elever som skåret under oppfølgingsgrensen i leseforståelse og som også skåret under på staving eller språkforståelse. Del tanker om hvordan dere kan tilpasse undervisning og oppfølging for disse elevene som del av det helhetlige Bruer inn i teksten*- opplegget.

3. Ta utgangspunkt i elever som skåret under oppfølgingsgrensen på staving, språkforståelse eller ordlesing, men som ikke skåret under på språkforståelse. Hvis dere har elever som skåret slik, del tanker om hvordan dere kan tilpasse undervisning og oppfølging for disse elevene som del av det helhetlige Bruer inn i teksten*- opplegget.

4. Les eksempelet fra klasserommet til Signe i Bruer inn i teksten-opplegget. Diskuter hvordan dere som en del av dette opplegget kan inkludere flere tiltak som handler om å vekke elevenes interesse for tekstene de skal lese.

Bruken av Broer inn i teksten-opplegget er avklart med forfatteren, og tillatelsen er gitt med forutsetning av at publikasjonen og opphavsmannen blir eksplisitt kreditert. Guthrie, J. T. (2004). Differentiating instruction for struggling readers within the CORI classroom. In Motivating reading comprehension (pp. 173–193). Routledge.

[Gå til toppen]

OPPFØLGINGSMATERIELL TIL KARTLEGGINGSPRØVENE

Bruer inn i teksten

Her finner du fem «Å bygge bruer inn i teksten»-kort som kan brukes i arbeidet ditt med å følge opp elevene. Skriv ut disse, og ha dem tilgjengelig når du skal arbeide med tekster i klasserommet.

Du laster ned kortene til bruk i "Å bygge broer inn i teksten" her (pdf).

Disse fem kortene er en støtte for deg i å modellere strategier eller metoder elevene kan bruke for å forstå teksten bedre. Kortene er til deg som lærer og skal ikke deles ut til elevene. Arbeid med hvert av de fem kortene sikrer at dere jobber med de fire områdene i prøven. Å bygge bruer inn i teksten-opplegget bygger på leseforsker John Guthries tilnærming til engasjerende leseopplæring for tredjeklassinger som blir hengende etter i lesing. Den norske versjonen av opplegget er laget med tilltelse fra forfatteren.

De to første kortene handler om å hjelpe eleven til å lese mer sammenhengende, og fokuserer på modellering av leseflyt og hva elevene skal gjøre når de møter vanskelige ord i tekstene de leser:

• Leseflyt
• Å lese vanskelige ord

De tre neste kortene viser hvordan du kan modellere gode lesestrategier elevene kan bruke for å forstå tekstene de leser:

• Aktivering av bakgrunnskunnskap
• Å stille spørsmål til teksten
• Å summere opp teksten

En typisk økt inn i Bruer inn i teksten-opplegget inneholder både modellering av leseflyt og arbeid med lesestrategier,

Lenger nede på denne nettsiden finner du også to tekster som du kan bruke som del av oppfølgingsarbeidet i klasserommet etter prøven. Tekstene er skrevet av Bjørn Arild Ersland og illustrert av Kristoffer Kjølberg.

Etter tekstene følger noen eksempler på bruk av Bruer inn i teksten-kortene i klasserommet. For å komme i gang kan du prøve ut det som blir gjort i eksemplene, men senere bruker du kortene på nye tekster, og utvider repertoaret ditt av spørsmål. (Se eget dokument, case 1–3)

Du laster ned kortene til bruk i "Å bygge broer inn i teksten" her (pdf).

Bruken av Broer inn i teksten-opplegget er avklart med forfatteren, og tillatelsen er gitt med forutsetning av at publikasjonen og opphavsmannen blir eksplisitt kreditert. Guthrie, J. T. (2004). Differentiating instruction for struggling readers within the CORI classroom. In Motivating reading comprehension (pp. 173–193). Routledge.

[Gå til toppen]

Å BYGGE BRUER: Å HJELPE ELEVEN GJENNOM DET VANSKELIGE OG INN I TEKSTEN

Tekster til bruk i oppfølgingsarbeidet

Under finner du to tekster du kan bruke i klasserommet og eksempler på hvordan du kan bruke dem.

Eksempel fra klasserommet:

Eksempel 1 er oversatt og tilpasset norsk skolekontekst fra Guthrie (2004) med forfatterens tillatelse. Trykk på denne lenka for å finne to andre eksempler, som viser andre innganger til arbeid med tekst – med eksempler fra nye tekster, laget for aldersgruppen av Bjørn Arild Ersland. I eksempel 2 og 3 kan du med andre ord lett overføre både tekstene og arbeidsmåten til klasserommet ditt.

Eksempel 1: I klasserommet til Signe

Denne teksten viser et eksempel på hvordan lærer Signe sammen med en gruppe elever leser og stiller spørsmål for å hente ut meningen i teksten. Signe deler 30-minuttersøkta i to, der den første delen handler om å få bedre leseflyt, og den andre handler om å lære enkle strategier. Økta er basert på motivasjonsforsker John Guthries tilnærming der lærerens modellering av strategier for å kunne forstå en tekst er sentral. Fremgangsmåten Signe bruker er ikke avgrenset til en bestemt bok, men er enkel å overføre og bruke i arbeide med andre tekster og bøker.

I klasserommet til Signe: Å stille spørsmål til teksten Å leve sammen

Det er mandag i starten på november, og i klasserommet følger vi lærer Signe som har 3. trinn. Elevene ligger generelt godt an i forhold til kompetansemålene for 2. trinn i læreplanen. Signe har likevel lagt merke til fire elever som hun ønsker å følge opp nærmere, og Les_3 bekrefter at de er blant de 20% som skårer lavest i lesing. De har dårlig leseflyt på grunn av vanskelige ord. Lesingen blir usammenhengende, og de strever med å vite hva de skal gjøre for å forstå når teksten blir vanskelig. I dag vil Signe jobbe med hvordan en kan stille gode spørsmål til teksten for å forstå den bedre.

Det er stasjonsundervisning i klassen, og Signe samler de fire elevene og gir dem et eksemplar av den fargerike dyreboka Å leve sammen.

«Se på forsiden. Hva ser dere her?» spør hun.

«En flodhest», sier Mats. «Jeg ser en stor okse med horn» sier Anne. «En fugl», forsetter Sienna. «Jeg ser ei reke og en fisk», sier Daniel.

«Ja, i dag er dere flinke til å bruke øynene», kommenterer Signe. «La oss gå til side 2. Hva ser vi her?»

Elevene fortsetter med å fortelle hva de ser på side 2 til 5, som stort sett er fisker og fugler i forskjellige størrelser. «Nå skal vi lese teksten sammen med hviskestemme», sier Signe.

Signe begynner, og alle leser følgende tekst sammen:

Noen store og små dyr lever sammen. De små dyrene hjelper de store dyrene med å holde seg rene. Denne reka lever sammen med denne fisken. Den lille reka holder fisken ren. Denne lille fisken lever sammen med denne store fisken. Den lille fisken kan holde den store fisken sin munn ren.

De fleste elevene kjenner igjen ordene, selv om mange av dem bruker tid på å kjenne igjen «sammen», «reka», «munn». Barna leser veldig sakte og hvert ord isolert. Noen … store … og … små … dyr … lever … sammen. Noen av elevene lyderer ordene bokstav for bokstav. Elevenes leseflyt er for dårlig. Ingen av ordene i noen av setningene ble lest sammenhengende eller med innlevelse.

Signe fortsetter: «La oss lese dette på nytt, og denne gangen skal vi få det til å høres interessant ut. Vi vil at både vi og andre skal tenke at det vi leser er veldig interessant.» De leser den følgende teksten en gang til:

«Noen store og små dyr lever sammen. De små dyrene hjelper de store dyrene med å holde seg rene.»

Når elevene leser denne gangen, er det flere ord som blir satt sammen til fraser, slik som «små dyr» og «store dyr». Elevene kobler teksten til bildet som viser en stor fisk med en liten fisk som gjør rent i munnen til den store. Signe leser ferdig side 4 og 5 sammen med elevene, og veileder elevene i å lage meningsfulle fraser som «den lille reka» og «munnen til den store fisken».

Elevene har nå øvd på å gå fra enkeltord til fraser, og opplever at ordklyngene gir mening til helheten. På bare 10 minutter har de gått fra å lese ordene isolert, til å lese adjektiv –substantiv- og adjektiv –verb-sammensetninger som gir mening: de har fått bedre leseflyt.

Nå som elevene mestrer de første 3 eller 4 sidene av Å leve sammen, ber Signe elevene se på tittelen, overskriftene og bildene i den delen de har lest. «Hva handler det om?»

«Store dyr», sier Anne. «Små dyr», svarer Mats. «Store og små dyr som lever sammen», sier Daniel.

«Det er en fin måte å si det på», svarer Signe. «La oss skrive det ned.»

Signe skriver «Store dyr og små dyr som lever sammen», og elevene skriver det samme.

«Skriv et spørsmål som du kan finne svaret på i denne boka eller på de sidene vi har lest», foreslår hun deretter.

«Hvilket spørsmål har du, Anne?» Anne svarer: «Hvorfor spiser ikke den store fisken den lille fisken?» Hun har sett et bilde av en stor fisk som får munnen sin rengjort av en liten fisk.

«Dette er et kjempefint spørsmål. Vi skriver det ned.» Signe skriver spørsmålet, og elevene gjør det samme. Det tar noen minutter å gjøre dette ferdig. «Nå skal dere lese side 2 til 5 og se om dere finner svaret på spørsmålet: Hvorfor spiser ikke den store fisken den lille fisken?»

Etter et par minutter spør Signe: «Fant dere svaret på spørsmålet: Hvorfor spiser ikke den store fisken den lille fisken?»

«Nei», sier Anne. Daniel svarer: «Fordi en stor fisk vil bli ren i munnen.»

«Står det i boka?» spør Signe.

«Nei, men vi kan tenke oss til det når vi leser det som står», svarer Daniel.

«Det er et godt svar på spørsmålet vårt. Ofte står ikke hele svaret i teksten, og vi må tenke oss til det.» Sier Signe og konkluderer: «Vi har stilt et godt spørsmål om denne boka.»

«Jeg har lyst til å lese resten av boka», sier Mats.

«Kan vi fortsette?» legger Daniel til.

«Vi er ferdige for i dag», sier Signe. «Vi kan fortsette med å lese denne boka i morgen. Nå kan dere gå tilbake til gruppene deres.» Med dette er dag 1 av enkel strategiinstruksjon ferdig.

I dette eksempelet modellerer lærer det å lese med flyt ved å lese sammen med elevene, ved å lese teksten flere ganger, ved å lese på ulike måter, ved å få det til å høres interessant ut og ved å koble enkeltord til fraser.

Lærer modellerer strategien å stille spørsmål til teksten ved å formulere spørsmål om hva elevene ser på sidene, hva boka handler om, før de formulerer et spørsmål de kan stille ut fra teksten. De finner ikke svaret på spørsmålet direkte i teksten, og elevene vil lese videre for å se om de finner et svar.

Lærer kan stille spørsmål til elevene for å øke bevisstheten rundt strategiene:

Ble det enklere å forstå teksten når vi leste den flere ganger?

Ble det enklere å forstå hva teksten handler om når du stilte spørsmål til teksten?

Her finner du de to andre eksemplene (pdf).

[Gå til toppen]

OM KARTLEGGINGSPRØVENE PÅ 3. TRINN

Nye kartleggingsprøver på 3. trinn

Over 5000 norske elever har vært med på å sikre at prøvene blir kjekke å gjennomføre og gir best mulig mestringsopplevelse. Med på kjøpet får lærerne støtte til å gjennomføre tiltak for de elevene som strever med lesing.

– Det er en helt ny generasjon kartleggingsprøver vi lanserer nå. De er digitale, de vil være mer treffsikre, og ikke minst har vi lagt stor vekt på at prøvene skal være kjekkere å gjennomføre enn de gamle. Målet er faktisk at elevene skal ha lyst til å ta kartleggingsprøvene, sier førsteamanuensis Bente Rigmor Walgermo ved Lesesenteret.

Siden 2018 har hun vært prosjektleder for de nye kartleggingsprøvene i lesing for barnetrinnet. Nå gleder hun seg over å endelig kunne rulle ut de nye tredjetrinnsprøvene fra høsten 2022, som kommer i uke 40.
Kartleggingsprøvene for første trinn kommer til våren.

Obligatorisk på 3. trinn, valgfritt på 1. trinn

Kartleggingsprøvene i lesing undersøker om elevene har forventede ferdigheter i ordlesing, tekst- og setningslesing, staving og språkforståelse. Tidligere har kartleggingsprøvene i lesing vært obligatoriske på våren i 1., 2. og 3. klasse. Nå er dette endret, og fra skoleåret 2022/23 vil det bare være to prøver: En valgfri prøve våren på 1. trinn og en obligatorisk prøve høsten på 3. trinn.

– Selv om førstetrinnsprøven blir valgfri, så anbefaler vi at den blir gjennomført. Kartleggingsprøvene gir viktig informasjon om de elevene som trenger ekstra oppfølging for å bli gode lesere. Vi vet fra en rekke studier at det er helt avgjørende å gi denne hjelpen så tidlig som mulig, sier Walgermo.

Alle elever skal ha en god mestringsopplevelse, uavhengig av hvilket nivå de er på.

Hun understreker allikevel at det er viktig at prøven for første trinn gjennomføres når elevene er blitt introdusert for alle bokstavene i undervisningen.

– Elevene må ha fått sjanse til å lære alle bokstavene før vi kan teste om de følger normal utvikling i lesing.

5500 elever har vært med å utvikle nye kartleggingsprøver

Hun understreker at de nye prøvene er helt annerledes enn de gamle prøvene som elevene gjennomførte på papir.

– Vi har prøvd ut alt i mange runder, fra oppgaver i delprøvene til designet, med over 5500 norske elever. Elever og lærere har gitt veldig nyttige tilbakemeldinger underveis i prosessen, som vi har tatt med oss i utviklingsarbeidet, før vi har testa det ut på nytt. Det betyr at de prøvene som blir presentert for elevene nå, er skikkelig gjennomprøvd av norske første- og tredjeklassinger. Vi setter stor pris på denne hjelpen, sier hun.

Skal være motiverende å gjennomføre kartleggingsprøvene

Lesesenteret-forskeren er ekstra opptatt av at elevene skal ha en god opplevelse som mulig når de må gjennomføre prøver.

– For elever som strever kan det være demotiverende å ta prøver som de opplever at de ikke får til. Dette har vært veldig viktig for oss å unngå. Alle elever skal ha en god mestringsopplevelse, uavhengig av hvilket nivå de er på.

For å få til det, er det er lagt vekt på å utvikle oppgaver til prøven som både skal være treffsikre og kjekke å jobbe med. I tillegg er prøvene «adaptive», som betyr at elevene vil rutes ulike veier gjennom prøven. Dette bestemmes av om elevene svarer rett eller galt på oppgavene underveis. Adaptiviten sørger for at elevene vil oppleve et visst nivå av mestring.

Det er veldig viktig at arbeidet med å følge opp de elevene som får bekymringsfulle resultater på kartleggingsprøven, starter så tidlig som mulig etter at prøven er gjennomført.

Har lyttet til elever og lærere i å utvikle nye prøver

For å lage meningsfulle og engasjerende oppgaver, har prøveutviklerne på Lesesenteret lyttet til tilbakemeldinger om hva elevene syntes om de gamle kartleggingsprøvene.

– For eksempel ble det rapportert at staveprøven var kjedelig og umotiverende. Derfor har vi denne gangen laget en staveprøve der elevene skal hjelpe en gutt å skrive ønskeliste. Vi har også lydstøtte på ordlesingsoppgavene på første trinn, noe som kan være til hjelp for flerspråklige elever. Og så er vi glade for å nå ha hatt Nynorsksenteret med på laget helt fra starten, slik at prøvene og veiledningsmateriellet er kvalitetssikra både på bokmål og nynorsk, sier Walgermo.

Kommer med Språkløyperpakke og veiledningsmateriell

Formålet med kartleggingsprøvene er å identifisere elever som ligger under den såkalte «oppfølgingsgsrensen». Dette betyr at de absolutt fleste elevene vil gjennomføre prøven uten problemer. Prøven gir derimot ingen informasjon om resultatet til elever som har en normal leseutvikling.

For at formålet med prøven skal komme enda tydeligere frem for lærere og foreldre, gir de nye prøvene bare informasjon om de elevene som kommer under oppfølgingsgrensen.

– Og så er det veldig viktig at arbeidet med å følge opp de elevene som får bekymringsfulle resultater på kartleggingsprøven, starter så tidlig som mulig etter at prøven er gjennomført. Derfor har vi utviklet opplegget «Bruer inn i teksten», som læreren kan bruke i dette arbeidet. Vi har også laget en Språkløypepakke som kan brukes før gjennomføring av prøven. Denne er klar i starten av oktober, og handler direkte om hvordan man som lærer på gode måter kan legge til rette for gjennomføring i klasserommet.

Vil følge opp erfaringene til lærere

I årets gjennomføring i oktober vil prøveutviklerne ved Lesesenteret være tett på lærere når de tar i bruk veiledningsmateriellet etter gjennomføring av prøvene.

– På grunnlag av lærernes erfaringer, vil vi revidere materiellet frem mot gjennomføring av prøvene i 2023. I september 2023 vil det også lanseres en Språkløypepakke om bruk av veiledningsmateriellet for elever som strever med lesing. Det er kort vei fra prøven til konsise og treffsikre tiltak som kan gjennomføres i klasserommet, sier Walgermo.

[Gå til toppen]