Nedbyggingen av skoler og barnehager for hørselshemmede hindrer likestilling

Det siste året har vært fylt med nye faglige utfordringer og fortjente annerkjennelser for Hilde Haualand. I mars fikk hun opprykk til professorstilling og ble med det Norges første døve professor. I august ble det klart at hun skal lede regjeringens nyopprettede tegnspråkutvalg.

Viktige arenaer har blitt bygget ned

Ny språklov trådte i kraft 1. januar 2022. Den slår fast at norsk tegnspråk er likeverdig med norsk som språklig og kulturelt uttrykk. Den nye loven stadfester også at det offentlige får ansvar for å fremme og øke tilgangen til tegnspråk.

– Dette skjer etter at staten har bygget ned de tegnspråklige arenaene som fantes en gang i tiden. Bakgrunnen for denne nedbyggingen har vært et mål om å inkludere alle barn i felles barnehage og skole, og at alle barn skal ha rett til å gå på sin nærskole.

Haualand understreker at tanken er god, men at nedbyggingen gjør det veldig vanskelig å skape gode språkmiljøer for barn som ikke hører.

– Tilgang til ethvert språk forutsetter ikke bare muligheten til å lære språket, men også tilgang til et eksisterende språkmiljø, utdyper Haualand.

Eneste døve barn på skolen

Fordi barnehager og skoler for hørselhemmede har blitt kraftig bygget ned, går mange hørselshemmede barn i barnehager og skoler som eneste barn med nedsatt hørsel.

– De har rett og slett ikke et miljø av tegnspråklige rundt seg. Og familier som ønsker å lære seg tegnspråk for å gi barnet sitt tilgang på det har ingen steder å henvende seg fordi tegnspråkmiljøene er borte.

– Derfor er det kritisk å få bygget opp disse arenaene igjen, slik at hørselshemmede barn får en reell mulighet til å bruke tegnspråk sammen med andre tegnspråklige barn, sier Haualand.

Barns utvikling forutsetter bruke av språk

De aller fleste hørselshemmede barn har hørende foreldre som i utgangspunktet ikke kan tegnspråk. Leger har stort sett vært mest opptatte av å rehabilitere hørsel, og i liten grad vært oppmerksomme på hvor viktig språk er for barns kognitive og sosiale utvikling.

– Mange leger har en idé om at bare barna lærer seg å snakke og høre litt, så vil det være nok for å lære seg språk. Det er en feilslutning, for da forveksler de evnen til å snakke med generelle språkferdigheter.

Innen lingvistikk handler språk i stor grad om sosial interaksjon med andre mennesker.

– Språkforskere har en mye bredere forståelse av språk. Det er betydningsfullt for alle mennesker å kunne oppfatte ting uten at noen andre eksplisitt forklarer deg det, og at du får det med deg det som skjer rundt deg uten at du må jobbe noe ekstra for å få det med deg, sier Haualand

Hørselsrehabilitering som eneste mål

I dag får nesten alle døve barn operert inn cochleaimplantat, et hjelpemiddel som gjennom elektrisk stimulering av hørselsnerven kan gi døve og hørselshemmede mulighet til å oppfatte lyd. Foreldre som får hørselshemmede barn, blir så snart dette blir oppdaget sluset inn i et system som har hørselsrehabilitering som mål.

– Det at leger har vært opptatt av at barn skal lære seg å høre, har ført til at færre barn har fått mulighet til å lære seg tegnspråk, påpeker Haualand.

Tegnspråk er ikke målet i seg selv

Først etter mange år vet man hvor stor nytte barn har av av høreapparater og cochleaimplantater. Dermed risikerer disse barna å gå mange år med begrensede muligheter til å lære eller oppfatte språk i det hele tatt. Tidlige barneår er en kritisk fase for både kognitiv og sosial utvikling.

– Tegnspråk er ikke målet i seg selv, men et viktig virkemiddel for å sikre hørselshemmede barn normal utvikling. Barna må få lære seg tegnspråk fra tidlig alder for å lære seg å kommunisere med andre.

For mange holder det ikke å bare lære norsk. Selv barn som kun har litt nedsatt hørsel sliter, så de trenger å lære både norsk og tegnspråk.– Hilde Haualand.

Leder regjeringens tegnspråkutvalg

Haualand skal lede regjeringens nyopprettede tegnspråkutvalg (regjeringen.no). Utvalget skal skaffe til veie informasjon om statusen for norsk tegnspråk, samt peke på utfordringer i dagens system. Basert på denne kunnskapen skal utvalget foreslå tiltak til løsninger.

– Noen utfordringer vet vi allerede om. Det gjelder blant annet mangelen på mulighet til å lære seg tegnspråk, mangelen på tegnspråklige miljøer og at mange leger som hørselshemmede barn kommer i kontakt med ikke forstår fullt ut hva språk betyr i praksis, forteller Haualand.

Undertrykkingen av døve og tegnspråklige skal synliggjøres

Da den nye språkloven ble fremlagt det sagt fra regjeringen at undertrykkingen av døve og tegnspråklige i Norge ikke er noe Norge kan være stolte av. Utvalgets mandat er bredt, og arbeidet skal munne ut i en norsk offentlig utredning.

En norsk offentlig utredning kan være en måte å beklage den behandlingen døve og tegnspråklige har blitt utsatt for.– Hilde Haualand.

Tegnspråkutvalgets arbeid handler også om å løfte frem denne undertrykkingen.

Haualand bemerker at det er paralleller til fornorskningen mot samene.

– I begge tilfeller har mennesker blitt tvunget til å bruke norsk og ikke fått lov til å bruke det språket som har vært mest naturlig for dem. For døve har det innebåret at man ikke har fått tilgang på språk i det hele tatt.

Unikt fagmiljø ved OsloMet

Fagmiljøet ved OsloMet jobber med tegnspråk i tillegg til tolkeutdanninger i talespråk. Miljøet har derfor en avgjørende rolle i å levere kompetanse i tegnspråkundervisning til lærere som underviser døve barn.

– Vi har lenge sett at det er et stort sprik mellom det myndighetene ønsker å gjøre med undervisningen for døve barn, og kompetansen som eksisterer ute i den virkelige verden.

Veldig få lærere kan tegnspråk og det har manglet tilbud til lærere som har ønsket å lære seg tegnspråk.

– Selv om rettighetene for hørselshemmede barn er gode på papiret, så blir ikke disse rettigheten innfridd i praksis. Det ønsker vi å bidra til å endre.

Tegnspråkløftet leverer kunnskap som etterspørres

Prosjektet Tegnspråkløftet har som målsetting at OsloMet skal innta en nasjonal lederrolle i å styrke tegnspråk- og tolkekompetanse generelt i samfunnet.

– Vi trengte å løfte kompetansen internt og utvikle tilbud til lærere som skal undervise barn som skal ha tegnspråk som fag i skolen. Og vi trenger å utdanne våre egne tegnspråklærere.

– Vi har ønsket å gjøre utdanningen i Tegnspråk og tolking mer rustet til å levere kunnskapen som etterspørres. Dette er helt i tråd med OsloMets visjon «Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer», sier Haualand.