Elevene trenger ikke mer frilek, men skolen har mye å lære av barnehagen

Må læringen ut av førsteklasse? Det er inntrykket man kan sitte igjen med etter å ha sett Dagsrevyen 13.12. og intervju med professor Elisabeth Bjørnestad om første delrapport i evalueringen av seksårsreformen.

Rapporten sammenligner praksis i førsteklasse i 2001 med 2021, og Bjørnestad påpeker at hun er spesielt bekymret over at «læringen blir satt så i fokus, og særlig bokstavinnlæringen. Og det vil jo ta motet av veldig mange 5-åringer at de allerede skal begynne å lære å lese og skrive det første halvåret på skolen». Hun peker på at det må tas store grep, at man må «skape et mer førskoleklasserom, der det er mer valgfrihet i læringsaktiviteten».

Inntrykket vi sitter igjen med etter å ha sett saken – at leken er borte fra førsteklasserommene – er imidlertid feil

Jeg stusser først og fremst over at forsker Elisabeth Bjørnestad faktisk konkluderer i intervjuet med NRK. For forfatterne av rapporten er nemlig tydelige på at det er behov for mer forskning, og de «har derfor valgt å ikke trekke noen direkte konklusjoner eller komme med forslag til eventuelle tiltak» (s. 27).

Førsteklassinger må ikke få velge bort læring

Dersom Maria, som elsker å lese og er vant med å bli lest for hjemme, skal få velge lese- og skriveaktiviteter, mens Bjørn «får slippe», bidrar dette til å skape store forskjeller mellom barn når det kommer til språklig utvikling og læring. Vi har store nok forskjeller som det er mellom norske elever.

5- og 6-åringer kan dessuten lære utrolig mye, og de starter førsteklasse med forventninger om å lære. Men læringen må skje på barnas premisser – og der er leken viktig.

Nei til mer frilek i undervisningen

Inntrykket vi sitter igjen med etter å ha sett saken – at leken er borte fra førsteklasserommene – er imidlertid feil. Rapporten viser at læreren bruker mye tid på lek de første månedene.

Det er større fokus på lek tilrettelagt av lærer i dag enn det var i 2001. Både skoleledere og lærere uttrykker også at den nye læreplanen, LK20, gir mer mulighet for lek for de yngste.

Det vi har mindre av i 2021 enn i 2001, er frilek. Men rapporten viser at heller ikke den er borte, og at den har en stor plass i uteskolen, som brukes mye. Norske første- og andreklassinger har korte dager, og etter skolen er det rom for frilek på SFO. Faktisk er det grunn til å tro at frileken har mer plass i norske skolebygg enn svært mange andre steder i verden.

Ja til lekbasert og engasjerende læring

Elevene trenger ikke mer frilek de korte timene de er i klasserommet. Det de imidlertid trenger mer av, er en undervisning som er lekbasert og engasjerende. Slik jeg leser rapporten, er dette noe som de ansatte i skolen også etterlyser:

Man savner mer kompetanse om begynneropplæring, og det meldes også om mye gammeldags undervisning. Den vanligste leken er finmotorisk lek, grovmotorisk lek og bygge-/konstruksjonslek.

Rammelek er imidlertid mindre brukt i 2021 enn for 20 år siden. Rammelek kan for eksempel være at elevene leker sykehus eller scener fra en høytlesingsbok læreren leser for klassen, og må bruke kunnskap, erfaringer, språk og tekst i samarbeid.

Mens finmotorisk lek eller bygge-/konstruksjonslek kan skje i stillhet, gir rammeleken rom for meningsfull og engasjerende bruk av språket, både muntlig og skriftlig – i faget.

Elevene må få bruke språket sitt

Bjørnestad etterlyser et «mer førskoleklasserom». Jeg er enig, og her har skolene mye å lære av barnehagen. I barnehagen står samhandling, samtaler, samtalebasert lesing og andre språkaktiviteter svært sentralt. Barna blir oppfordret til å bruke språket sitt, uttrykke tanker og følelser, og man legger vekt på barnas engasjement.

I studier vi selv har gjort på 1. og 2. trinn, ser vi at rommet for muntlighet har skrumpet inn. Når elevene får snakke, handler det ofte om hverdagslige emner.

Faglige samtaler er svært lærerdominert, og muntlighet er ofte begrenset til korte svar på lærerens spørsmål. Det er en sterk kontrast mellom den faglige stillheten i førsteklasserommene og hva vi kjenner fra barnehagen.

Uorganisert frilek og å velge bort læring er ikke veien å gå for norske førsteklassinger. Men mer lekbasert læring, og en større bruk av barnehagens arbeidsformer, vil gjøre klasserommene mer barnevennlige, tilpasset 5- og 6-åringer som vil leke og lære.