Er det tradisjonelle klasserommet på vei ut?

Klasserommet: Opplæringsloven slår fast at elever har rett til et fysisk skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Men hvilke faktiske løsninger bidrar til det?

Det skal forskerne prøve å finne ut i prosjektet “Morgendagens skoler”. De ser på sammenhenger mellom pedagogikk, læring og arkitektur i nye barneskoler og ungdomsskoler i fire norske kommuner: Tromsø, Trondheim, Nordre Follo og Bergen.

– Vi er ute etter å finne de gode erfaringene som kan brukes igjen og videreutvikles i nye skolebygg, sier forsker Karin Høyland i SINTEF.

Forskning viser nemlig at omgivelsene påvirker hvordan vi har det, hvordan vi jobber, og hvordan vi presterer; både ute og inne.

Varierte læringsmål legger føringer

Pedagogiske ambisjoner og kunnskap om hva som fremmer læring, må være utgangspunktet for hvordan skolene utformes. I dag er det mye større variasjon i undervisningsformer enn da mange av skolebyggene rundt om i Norge ble planlagt og bygget.

Dagens læreplaner fremhever at elevene skal lære seg studieteknikk, altså lære hvordan de skal lære. I tillegg skal barna lære problemløsning gjennom prosjektarbeid, entreprenørskap og samarbeid. Kompetanse om miljøutfordringer er også blitt viktigere, og en mer praktisk tilnærming til læring er vanlig.

– Vi har i tillegg mye ny kunnskap om betydningen av fysisk aktivitet, for læring og for fysisk og psykisk helse. Leken er spesielt viktig for de yngste, og betyr mye for å utvikle kreativitet, sier Høyland.

I dag er ikke skolen lenger et sted der man tilbringer noen få timer på dagtid. For de yngste utgjør skoledagen en stor del av hverdagen, og mange oppholder seg på skolen også om kvelden. Skolen skal være en inkluderende arena og favne elever med ulike behov.

Alle disse faktorene må med når man planlegger nye skolebygg.

Intervjuet lærere, elever og planleggere

Forskerne har intervjuet skoleplanleggere i de fire kommunene og ledelsen ved skolene som er bygget de siste fem til ti årene. Målet var å kartlegge hva de ønsket å oppnå og hvilke pedagogiske mål som lå bak valgene for de fysiske løsningene.

Elever og lærere ble også intervjuet om skolens arealer mens de gikk tur rundt på skolen. De skulle fortelle hvilke rom de likte å være i og hvorfor. I tillegg fikk de i oppdrag å ta bilder av ting i skolemiljøet som de opplevde at betyr noe, på en god eller dårlig måte.

– Vi er opptatt av hvordan lærere og elever opplever de fysiske arealene, hvordan arkitektoniske løsninger preger den pedagogiske praksisen, og omvendt.

Det sier forskningsleder i SINTEF og prosjektleder for Morgendagens skoler, Solvår Wågø, som selv er utdannet sivilarkitekt.

Elevene liker variasjon

Mange skoleplanleggere er opptatt av varierte læringsmiljøer. Læring handler både om konsentrasjon, samarbeid og formidling av kunnskap. Det er ulike fysiske løsninger som støtter disse ulike læringsformene.

– I stedet for det mer tradisjonelle klasserommet hvor elevene sitter i “buss”, legger man nå vekt på å gi muligheter for ulike måter å jobbe på, ulike arbeidsstillinger og steder, sier Høyland.

Læringsarealene i de nye skolene består derfor av romlige løsninger der ulike møbler, større bord, mykere sittemøbler, og amfier inviterer til ulike læringsformer  

Mange av elevene gir utrykk for at variasjonen oppleves positivt:

“Noen sitter på firkantbord, rektangelbord og runde bord, litt forskjellig. Jeg liker best de store fordi det er sånn som mange kunne sitte rundt.”

“Jeg jobber mye bedre når jeg sitter sammen med noen. Mens andre velger å sitte alene, for de jobber best sånn. Jeg liker å sitte med de her, og selv om vi snakker og prater litt, jobber vi egentlig mye bedre når vi sitter sammen.”

“Den forrige skolen var mer sånn grå og kjedelig. Denne er mere fargerik og moderne, og det virker som de har tenkt mer igjennom hvordan den er bygd opp. Jeg personlig føler meg mer engasjert i å lære når det er farger og sånn rundt meg og ikke bare de grå pultene. Også er det flere plasser å bevege seg rundt her, både inne og ute. Det var ikke så mye å gjøre på den gamle skolen. Den gamle hadde vanlige hvite vegger og jeg følte meg litt sånn innestengt, men her kan jeg lettere bli kjent med flere andre og sosialisere.”

Også lærere er positive til muligheten for variasjon i arbeidsmåter:

“Jeg bruker kanskje 20 prosent til formidling sånn i sum.  Mange av elevene liker godt å jobbe sammen, de får velge hvordan de liker å jobbe.  Akkurat nå har jeg prosjektarbeid i matte, så da er det ikke noe formidling, men den har jeg jo hatt før.. så i andre perioder kan det være mere.”

Men det finnes også kritiske stemmer. En lærer forklarer hvordan de gode intensjonene ikke fungerer hvis det blir for trangt.

“Møblene er fine, men store. Det gjør at det blir trangt og vanskelig å tilrettelegge for ulike typer læringssettinger. Det man var tenkt å kunne velge, må benyttes som faste plasser.  Jeg var innom et annet trinn der det gikk greit. Trolig fordi elevene er mindre og at det er færre elever på trinnet.“

Nye arbeidsmåter krever trening

Nye typer lokaler og nye måter å undervise på krever også trening:

– Det ble tydelig at det å involvere lærere og elever i planleggingen før man tar nye bygg i bruk, er nyttig, sier Høyland.

To av skolene i undersøkelsen prøvde ut nye løsninger i den gamle skolen før de flyttet. Ved å teste ulike løsninger når det gjelder møblering fikk de noen erfaringer som ga nyttig innsikt i hvilke løsninger de ville ha og hvilke møbler de ikke skulle kjøpe inn.  

Alle erfaringer vil til sammen danne grunnlag for nye råd til andre kommuner som skal planlegge og bygge nye skoler.

• Her finner du en kunnskapsoversikt for fysisk skolemiljø og pedagogikk