Hvordan få til kollektiv profesjonell læring blant lærere?

Ny forskning fra Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger synliggjør utfordringer og muligheter ved å sette i gang og holde ved like kollektive profesjonelle læringsprosesser i skolen. Studien, som er publisert i International Journal of Leadership in Education, finner et sprik mellom skolelederes intensjoner og læreres erfarte læringsprosesser.

Intensjoner må praktiseres

– Dette spriket mellom gode intensjoner og erfart gjennomføring er interessant, sier Randi M. Sølvik, en av forfatterne bak studien. Hun har skrevet en vitenskapelig artikkel på temaet basert på data fra CIESL prosjektet sammen med kollega Pål Roland.

– Spriket understreker hvor vanskelig det er å lede kollektive profesjonelle læringsprosesser i skolen og synliggjør utfordringen med å omsette ledelsesteori til praksis. Samtidig gir det oss innsikt i hva man kan gjøre for å støtte læreres kollektive læringsprosesser i større grad. I lys av nytt læreplanverk, der profesjonsfellesskap og skoleutvikling er fremhevet som et sentralt prinsipp for skolens praksis, er det ekstra viktig at skolelederes intensjoner blir praktisert i møte med lærerne, sier hun.

Lurt å lage en implementeringsplan

Det er mange skoler som sliter med å strukturere og drive kollektiv profesjonell læring i personalet over tid, forteller Pål Roland,

– Det er først når lederne setter inn og innarbeider en kollektiv retning og systematisk følger opp og tilpasser de kollektive læringsprosesser over tid – at vi ser en endring, mener Roland.

Han legger til at det kan være lurt at skolelederne lager en transparent og kollektivt orientert implementeringsplan sammen med lærerne for å nå målet sitt. En slik plan med felles og oppnåelige mål, vil ifølge han bidra til å motivere ansattes engasjement og læring.

– Opprettelsen av en implementeringsplan, der oppgaver, tidslinjer og ansvar er listet opp, bidrar til å operasjonalisere og dele visjoner i en organisasjon og gjør ledere i stand til å sette retningen og stimulere lærernes profesjonelle læring systematisk, sier Roland.

Lærerne må oppleve intensjon

Til tross for mye litteratur om ledelse og modeller som påvirker læringsorienterte kulturer blant lærere, er det mindre litteratur om hvordan skoleledere kan iverksette kollektiv profesjonell læring og hvordan lærere opplever skolelederes handlinger.

– For å skape kollektive endringsprosesser, er det viktig at lærerne opplever at lederne har intensjoner om en kollektiv retning og at de kjenner igjen disse intensjonene i skolens utviklingsarbeid, forklarer Sølvik.

Hun forklarer at kollektiv profesjonell læring fremhever hvordan ansatte i skolen sammen stimulerer profesjonell refleksjon og kunnskap for å bidra til at skolens praksis er oppdatert og utviklingsorientert. Begrepet framhever betydningen av at kollegiet sammen konstruerer verdier, identitet og kunnskap som igjen resulterer i strukturer, normer og diskurser som påvirker videre handlinger i organisasjonen.

Rektorene i denne studien anerkjente viktigheten av en felles og skolebasert visjon for profesjonell læring.

– De var imidlertid forskjellige i hvordan de operasjonaliserte sine visjoner og hvordan de la til rette for en kollektiv og felles retning i endringsarbeidet. På den ene skolen var ledelsen mer kollektivt orientert i planleggingen av endringsarbeidet og drev aktivt med distribuert ledelse og medvirkning. I den andre skolen var planleggingen preget av uklarhet og i større grad ledelsesstyrt, noe som ble en utfordring for den kollektive profesjonelle læringen, forteller Roland.

Manglet konkrete beskrivelser

Et hovedfunn i denne studien er avviket mellom rektors tiltenkte støtte til kollektive profesjonelle læringsprosesser og hvordan lærerne erfarte støtten. Lærerne i studien beskrev også et gap mellom presentert teori og klasseromspraksis. Lederne anerkjente disse utfordringene og var bevisst sitt ansvar for å legge til rette for å arbeide med sammenhengen mellom teori og praksis.

– En gjensidig utfordring ved skolene i studien er knyttet til å konkretisere innholdet i utviklingsarbeidet. Når de ble spurt om å beskrive klasseledelse, manglet både lærere og rektorer konkrete og presise beskrivelser. De brukte få faglige begreper, og kjernekomponentene var uklare. Dette utfordret personalets opplevelse av relevans og ble en barriere for implementeringskvaliteten, forklarer Sølvik.

Å lede i tråd med skolekulturen

Funnene fra studien viser også hvordan kulturen på skolen både kan være et potensial og en barriere for skolebasert utvikling. På den ene skolen i utvalget, var en del av lærerne mer lojale mot undergrupper enn til organisasjonen og skoleledernes visjoner om kollektiv profesjonell læring. På denne skolen opplevde rektor det som vanskelig å involvere, strukturere og følge opp de kollektive prosessene.

– Det er viktig at skoleledere er sensitive for konteksten. På den måten kan ledelsesstrategier og støtte tilpasses skolekultur og utviklingsprosessene man står i. For eksempel vil sterkt individuelle eller grupperte skolekulturer kreve omfattende endringsprosesser av verdier og holdninger for å kunne mobilisere kollektive profesjonelle læringsprosesser, forklarer Sølvik.

Skoleledelsen har en nøkkelrolle når det gjelder å legge til rette for kollektiv profesjonell læring blant lærere. For å navigere og lede disse komplekse kollektive prosessene, trengs både en dyp forståelse for innholdet i utviklingsarbeidet (hva som skal læres) og for endringsprosessene (hvordan man lærer dette). Oppsummert fremhever denne studien viktigheten av hvordan skoleledere klarer å omsette ledelsesteori til praksis, arbeide systematisk over tid og støtte lærernes læring både emosjonelt, strukturelt og faglig.