Skru ned farten, og få mer ut av lesingen

Kanskje leser du mye hver dag. Med god hastighet og flyt skanner du side for side, og får med deg det viktigste i teksten.

Ifølge Sarah Bro Trasmundi er dette en nyttig måte å lese på når målet er å innhente informasjon raskt og finne svar på spørsmål.

– Men vi vil også at lesing skal gi kreativitet og bidra til fantasi og kritisk tenkning, forteller hun.

Trasmundi forsker på kognisjon – eller erkjennelse – og lesing. Hun har sett på folks lesemåter, og funnet ut at det er et mangfold i måter å lese på. I en studie oppdaget hun at gode lesere hadde noe til felles; de tok mange pauser mens de leste.

– Det var som om de tok seg tid til å undersøke ting i teksten og reflektere rundt det de leste, forteller Trasmundi.

Verdien av kreativitet og fantasi

Undersøkelsene har ført henne til en hypotese om at pauser kan ha en verdifull funksjon når vi leser.

– Pauser har vært sett på som en forstyrrelse i lesing, men det kunne vi se at det ikke var for de gode leserne i undersøkelsen. De som la inn mange pauser var ekstremt motiverte, engasjerte, kritiske og reflekterte, forteller hun.

Hypotesen forankrer hun i Senu- Hima- begrepet fra det japanske Noh teatret, som betyr «intervals of not acting».

Begrepet handler om pauser som overganger til en ny handling, situasjon eller begivenhet. Pausene sees derfor ikke på som tomrom, men som en mulighet for at noe nytt skal skje.

– Kreativitet og fantasi er viktig fordi vi bygger samfunnet på nye ideer. Det innebærer å klare tenke på andre måter enn de før oss har gjort, forteller hun.

I Senu-Hima -begrepet er kreativitet og fantasi også ferdigheter som handler om velvære.

– Det gjør oss i stand til å engasjere oss i ting på meningsfylte måter som kan gi økt velvære og gjøre oss åpne i våre meninger og antagelser, forklarer Trasmundi.

Mening oppstår underveis i lesingen og ikke i etterkant

Trasmundi jobber i skjæringspunktet mellom kognisjon og språk når hun ser på fantasi, og er opptatt av å undersøke det som skjer når teksten gir mening for leseren.

Forskeren mener at vi gir teksten mening underveis når vi leser, og at fantasi ikke nødvendigvis kommer når vi er ferdig med å lese.

– Det kan være små inntrykk i teksten som får oss til å føle noe om den, som syntaks, rare ord, eller noe som minner oss om noe. Inntrykk vi som regel glemmer når vi er ferdig med å lese, forteller Trasmundi.

Lager luker for å få plass til kritisk tenkning

– I dag lærer man barn å lese først for så å gi dem metoder for å åpne opp teksten. Men det er analyse og ikke lesing, påpeker hun.

Hun mener lesing er mer enn å forstå hva ordene betyr og hente ut informasjon.

– Det er også å engasjere seg i det man leser på interessante måter og bruke det til noe verdifullt, sier hun.

Men det er mer tidkrevende enn å skanne teksten for å hente ut informasjon.

– Hvis du skal være kritisk må du reflektere, tenke og engasjere deg i din egen kunnskap. Da må du lage luker mens du leser for å samtidig få med deg innholdet, forklarer hun.

Kroppen hjelper til når vi tenker flere tanker samtidig

I undersøkelsen så Trasmundi hvordan de gode leserne lagde rom mens de leste ved å holde fingeren et sted i teksten, eller ved å fryse til for å holde fast i ideene som oppsto underveis.

– Man tror at folk leser stille inne i hodene sine, men vi observerte at lesing er en veldig kroppslig aktivitet, forteller forskeren.

Hun ser på kroppen som en ressurs som kan hjelpe til i å strukturere flere tankeprosesser om gangen.

– Man bruker bevegelser for å holde fast i noe samtidig som man utforsker noe annet. Kroppen hjelper til når vi engasjerer oss i flere oppgaver på en gang, forteller Trasmundi.

Roe ned for å åpne opp rommet for fantasi

I dag er tendensen at vi stadig blir dårligere til å lese. Trasmundis utgangspunkt var derfor å utforske lesemønsteret til folk som ikke liker å lese.

– I USA har læreplanen forandret seg slik at studentene får kortere tekster og færre komplekse og filosofiske tekster å lese. Det reflekterer denne tendensen, forteller Trasmundi.

Målet hennes er å utvikle metoder som øker lesegleden for studenter. Det innebærer å vise dem at verdien i å lese er mer enn å kunne svare på eksamensoppgaven.

Trasmundi mener man bør endre formen på leseopplæringen allerede på barneskolen. Fokuset bør være på å skape gode stunder når barna øver på å lese og være oppmerksomme på barnas fantasi og kreativitet underveis i lesingen.

– Når barn lærer å lese ser vi at lesingen deres er ekstremt avbrutt og full av fantasi. De kan gå i alle retninger, og konstant vil de bli minnet om å gå tilbake til teksten og konsentrere seg. Men ved å fokusere på lesing som en smal oppgavebasert prosess tar vi vekk gleden allerede i begynnelsen når vi lærer, mener Trasmundi og legger til:

– Selvfølgelig bør man trene fart, flyt og vokabular, men det bør også være rom for fantasi.