Småkommuner i bygde-Norge overrasker

I doktorgradsarbeidet sitt undersøkte Hilde Forfang tre kommuner i en rural region i Norge som alle skåret godt på skoleresultater over tid. De tre nabokommunene hadde under 3.000 innbyggere hver.

Det at kommunene er små og ligger på bygda er faktorer som kan utgjøre en utfordring, og som kan gjøre at man havner litt ned på lista målt etter ting som nasjonale prøver, grunnskolepoeng og eksamensresultater.

Her var det motsatt.

– Disse kommunene er unike. De ligger i et fylke med de vanlige rurale utfordringene, men har skoler som leverer resultater på eller over lands- og fylkesgjennomsnittet. Det syntes jeg var spennende å se nærmere på!

På tampen av november forsvarte Forfang doktorgraden sin på Høgskolen i Innlandet.

Les også: Lenke til doktorgraden til Hilde Forfang her

Spesielle utfordringer

Omtrent halvparten av norske kommuner har under 5.000 innbyggere. Mange av disse igjen kan kalles rurale – altså at de består av små tettsteder eller bygdesamfunn med spredt bosetting.

Tidligere forskning viser at slike små kommuner i grisgrendte strøk ser ut til å ha noen ekstra utfordringer, blant annet innenfor skolesektoren, sammenlignet med store, urbane kommuner.

– For det første er det økonomi. Små kommuner har små budsjetter, men skal gjøre akkurat de samme oppgavene som de store kommunene, sier Hilde Forfang.

– For det andre er det vanskelig å få tak i skoleledere til disse kommunene. Når små kommuner først klarer å få tak i en skoleleder, blir de der bare til de får en jobb på et mer sentralt sted, fortsetter hun.

Men det er ikke bare når det gjelder ledelse og økonomi små kommuner i rurale regioner sliter.

– Det kan være vanskelig å få tak i lærere også. Og lærerne kan oppleve det jeg kaller profesjonell stagnasjon. Det er en utfordring å få til faglige nettverk, det er lang avstand til nærmeste skole, høgskole og universitet, forteller Forfang.

Så hva var det som kjennetegnet disse tre kommunene som hadde så gode skoleresultater over tid?

Skolesamarbeid på tvers

Forfang undersøkte de organisatoriske kjennetegnene ved disse kommunene.

– Disse kommunene har dannet nettverk på tvers av kommunene. Dette gjelder på ulike nivåer fra skoleeiere og skoleledere til lærere. På den måten løser de mange av utfordringene de står overfor, forteller Forfang.

I tillegg har kommunestyrene i de tre kommunene vedtatt at de skal samarbeide i form av en avtale om kjøp av skolefaglige tjenester på tvers av kommunegrensene. De har opprettet det Hilde Forfang kaller infrastruktur for samarbeid.

– Disse kommunene samarbeidet så tett og så mye at de kan sees på som ett organisasjonsfelt.

– Har du et konkret eksempel på hva de samarbeider om?

– De har for eksempel lagt alle midler til ekstern kompetanseheving, etter- og videreutdanning i en pott. De bruker dem felles i stedet for å organisere ulike opplegg i hver enkelt kommune. De deler også kompetansen sin, og på den måten motvirker de stagnasjonen mange andre opplever.

Når det gjelder samarbeidet disse tre kommunene imellom, begynte det hele på 90-tallet.

– Skolesjefene i denne regionen var gode, strategiske og fremtidsrettede ledere og forsto at for å få gode skoler i framtida, i en så liten og rural region, var de nødt til å samarbeide, forteller Forfang.

Andre kommuner vil lære

​
Ingen har altså tvunget disse tre til å samarbeide i utgangspunktet, og det lange samarbeidet har «satt seg» skikkelig.

– Mange skoleledere både på kommunenivå og skolenivå er byttet ut siden 90-tallet, men infrastrukturen og kulturen for samarbeid ligger der i bunn, sier Hilde Forfang.

I dag har en av kommunene en skolesjef, men den skolesjefen har i tillegg ansvaret for å koordinere skolesamarbeidet i de tre nabokommunene, og er sentral i det regionale nettverksamarbeidet.

– Tidligere forskning på feltet viser at nettverkslæring gir gode effekter hvis det gjøres på systematisk måte. Nettverk på tvers og tett samarbeid på skoleeiernivå har overføringsverdi – helt klart.

– Kan andre kommuner lære noe av måten disse tre kommunene har organisert seg?

– Ja, jeg tror det er mye å lære. Vi kan ikke generalisere disse resultatene siden dette er et lite utvalg kommuner, men det skal være mulig å kjenne seg igjen og lære for andre kommuner, sier Forfang.

Underveis i doktorgradsarbeidet har også Hilde Forfang blitt kontaktet av andre kommuner som vil at hun skal komme og fortelle hva hun har funnet ut.

Da får de følgende tips.

– Ta samarbeid på alvor. Få på plass en tydelig organisatorisk infrastruktur med noen gode byggeklosser i bunn. Tørr å tenke nettverk, og finn personer som kan være drivere av disse nettverkene. De fungerer ikke på egen hånd, avslutter Forfang.