Tiendeklassinger er for dårlig for­beredt til å velge videregående skole

Innen 1. mars skal tiendeklassinger over hele landet ta et viktig veivalg. De må stilling til hvem de er, hva de interesserer seg for og hvilke utdanningsmuligheter de har. Jeg lurer på om norsk ungdom blir godt nok forberedt på valg av videregående skole.

Faget utdanningsvalg står i paradoksal fare for å ikke bidra til å forberede elevene på valg av videregående skole

Gjennom tre år i norsk ungdomsskole får elevene 110 timer undervisning i faget utdanningsvalg. Undervisningen foregår gjerne både på skolen og i samarbeid med lokalt arbeidsliv, slik at elevene får reise ut til bedrifter og videregående skoler eller får besøk av ulike rollemodeller. Men mange steder i landet er undervisningen i utdanningsvalg overlatt til tilfeldigheter, ildsjeler eller i verste fall lærere som ikke opplever seg kompetente til å forvalte læreplanen. Faget står i fare for å ikke bidra til å forberede elevene på valg av videregående skole.

Innenforskap

Som formulert i Læreplanen for utdanningsvalg (fra 2020), er formålet med faget utdanningsvalg todelt. Faget skal bidra til å gjøre elevene i stand til å ta gode og utdannings- og yrkesvalg. Det skal også bidra til at elevene utvikler en trygg identitet, og at de skal kunne ta valg ut fra egne interesser og forutsetninger. Elevene skal rette fokuset innover i seg selv.

Utdanningsvalg handler også om å rette fokus utover, mot samfunnet rundt. Faget skal gi elevene kunnskap og innsikt i muligheter og krav i utdanningssystemet og i arbeidslivet. De skal bli rustet til å håndtere overganger mellom ulike utdanningsløp og skape forståelse for sammenhenger mellom utdanning og jobbmuligheter.

God undervisning i utdanningsvalg består av å skape rom for elevene til å utforske sine individuelle ønsker og fellesskapets verdier. På den måten kan elevene oppleve gode overganger til videregående skole, andre utdanningsmuligheter eller arbeid. Faget har en sentral funksjon i norsk utdanningspolitisk kontekst for å sikre at unge mennesker ikke havner utenfor utdanningsløp og arbeidsliv.

Anekdotisk undervisning og feilinformasjon

Til tross for at faget er obligatorisk i ungdomsskolen, viser evalueringer at kvaliteten på undervisningen i faget varierer. På noen skoler blir faget vektlagt og fylt med relevant innhold.

Men det finnes mange eksempler på lærere som er usikre på hvordan å legge til rette for refleksjon med elevene om utforskning av egen identitet og samfunnet rundt seg. Det er også skoler der faget er nedprioritert, og der timene til utdanningsvalg brukes til alt fra leksetid til å ta en engelskprøve om igjen.

Gjennom arbeidet med min doktorgradsavhandling på faget utdanningsvalg, har jeg blitt kjent med lærere som opplever å ikke ha tilstrekkelig kunnskap om utdanningsmuligheter eller utviklingen i arbeidslivet. Dette kan føre til anekdotisk undervisning, eller feil informasjon om utdanningstilbud eller fremtidig behov for arbeidskraft.

Jeg har også sett hvor komplekst det er å gjøre undervisningen i faget meningsfullt for alle elevene. Forestill deg en klasse der en elev allerede fra starten på ungdomsskolen er fast bestemt på å bli tømrer, og en annen synes alt er interessant og klarer derfor ikke å velge, og en tredje er skolelei og vil bare komme seg ut i jobb så fort som mulig, og en fjerde som vil velge basert på hva bestevennen gjør.

For å gjøre undervisningen interessant og relevant for alle elevene, trenger læreren kompetanse til å legge til rette for alle elevenes utforskning av identitet, utdanningsløp og arbeidsliv. Hvis ikke, kan undervisningen stå i fare for å begrense elevenes rom for kritisk tenkning over deres plass i samfunnet og over egne valg.

En måte å nå idealet på

Faget utdanningsvalg har utdanningspolitisk aktualitet gjennom Fullføringsreformen, som vektlegger endringer i struktur og innhold i videregående opplæring. Gjennom å legge til rette for at elevene opplever valgfrihet og relevant opplæring, skal denne reformen bidra til at flere fullfører og består skolegangen.

Fullføringsreformen tilbyr større fleksibilitet i skolegangen, og derfor er det enda viktigere at unge mennesker forstår sine muligheter etter ungdomsskolen. De må få vite at det finnes fleksible og ulike veier til utdanning og arbeid. Videre muligheter finnes i den kommende ungdomsskolemeldingen, som kan sette søkelys på forsterket rådgivningstjenester i skole og god undervisning i faget utdanningsvalg.

Fremover er det er viktig å styrke satsing på kompetanse til de som underviser i faget. De trenger en lærings- og undervisningsmessig forståelse for hvordan de kan legge til rette for refleksjon og dialog i faget, og dessuten hvordan de kan samarbeide med lokalt arbeidsliv.

Det er også mye å lære av skoler som får til gode samarbeid mellom lærere og yrkes- og utdanningsrådgivere i skole, der rådgivere bistår med spesialistkompetanse på feltet.

Faget utdanningsvalg kan være en glimrende arena for å jobbe på tvers av fag og profesjoner i skolen. Faget kan bidra til at vi oppnår idealet om at hele skolen skal bistå unge mennesker til å utforske egen identitet og orientere seg mot utdanning, arbeid og et godt liv! For hva ellers har vi skolen til?