8. september er det FNs internasjonale dag for lese- og skriveferdighet. I Norge er vi vitne til en alarmerende utvikling i barns leseferdigheter. Nå må vi alle ta et krafttak, skriver senterleder Kjersti Lundetræ ved Lesesenteret.

Hva har skjedd med lesingen til elevene våre?

Lenge har vi også sett en god framgang i lesing på barneskolen. Skolereformen Kunnskapsløftet fra 2006 skulle gi 6-åringer systematisk opplæring i skriftspråket og ikke «bare» utforske lesing og skriving i «egen takt», som det het da 6-årsreformen ble innført med læreplanen fra 1997.

FNs internasjonale dag for lese- og skriveferdigheter minner oss om at gode lese- og skriveferdigheter i befolkningen er en forutsetning for demokratiet og at det ikke kan tas for gitt.

Etter innføringen har den internasjonale leseundersøkelsen PIRLS over flere år vist en klar framgang i 5. klassinger sin leseferdighet. Men noe har skjedd. Trenden har snudd, og vi er tilbake på 2006 nivå, samtidig som andelen elever med svake leseferdigheter er nær doblet fra 2016 til 2021.

Hvorfor? Vi vet ikke sikkert hvorfor, men pandemien forklarer trolig om lag halvparten av nedgangen. Vi vet også at både norske elever og foreldrene deres leser mindre på fritiden enn før og at lesegleden til 5. trinns-elevene falt dramatisk.

Faktisk rapporterer de norske elevene om minst leseglede blant alle de 65 landene som deltok i PIRLS. I tillegg leses det mye mer på skjerm enn tidligere, noe som forskning har vist at gjerne fører til mer overflatisk lesing og mer distraksjon.

Mens 87 prosent av lærerne i 2021 svarte at skolen ga hver elev en digital enhet, svarte bare 13 prosent det samme i 2016. Brukt på gode måter er digitale verktøy i skolen en nyttig ressurs, men erstatter de papirbøker, som gir bedre forutsetning for konsentrasjon og dybdelesing, kan de virke mot sin hensikt.

Vi må bygge en kultur for lesing

Hva kan vi så gjøre for å snu trenden og sørge for at vi fortsatt skal ha gode leseferdigheter i befolkningen? Vi må bygge en kultur for lesing. Prioriter lesing og les for barna både hjemme, i barnehagen og på skolen! Lag gode og innbydende lesemiljø der det frister å slå seg ned med en bok. Sats på skolebibliotek og del leseerfaringer. La 6-åringene bruke både 1. og 2. klasse på å bli sikre skriftspråkbrukere gjennom arbeid med meningsfull lesing og skriving og Iekende undervisning.

Gi elever som henger etter en tidlig, forskningsbasert innsats, så de ikke faller stadig lengre etter, men opplever mestring. Gi lærerne mulighet til å velge gode papirbaserte og digitale læremidler til undervisningen. Og sats på spesialpedagogisk kompetanse sånn at elever som strever får den støtten og hjelpen de trenger.

Det er mye annet i skolen som er både bra og viktig, men for å bli god til å lese, må du lese. Derfor må det settes av tid til lesing i skolen – også for opplevelsens skyld.

FNs internasjonale dag for lese- og skriveferdigheter minner oss om at gode lese- og skriveferdigheter i befolkningen er en forutsetning for demokratiet og at det ikke kan tas for gitt. Vår nære historie med pandemi, det amerikanske valget og utviklingen i Russland illustrerer at demokratiet er skjørt og hvor viktig det er å utdanne gode og kritiske lesere. Skal vi få til det, trenger vi systematisk innsats over tid og kultur for lesing.