– Det er ikke lek om vi må leke

I barnehagen opplever barna at leken er preget av stor valgfrihet og at den gir dem et fellesskap. Men når 1. klassingene starter på skolen, møter de en annen leketradisjon.

I læreplanen for de yngste skolebarna er leken nevnt, men ofte i forbindelse med lærerstyrt aktivitet.

Maja Reinåmo Olsson er forsker ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU. Hun har flere ganger besøkt en 1. klasse den høsten de startet på skolen. Hun har observert og snakket med elevene om frilekens betydning og funksjon, og hva de mener er lek.

– Høsten i 1. trinn er et godt tidspunkt for å utforske syn på lek sammen med elevene. Da har elevene fortsatt friske minner fra tiden i barnehagen, og kan gi uttrykk for hvordan de opplever at leken i barnehagen skiller seg fra leken i skolen, forklarer forskeren.

Olsson deltok i klassens vanlige hverdag og deres rutiner. Det var 60 elever på trinnet som var 5 og 6 år.

Lek på timeplanen

Her i Norge og i de andre nordiske landene, har leken tradisjonelt sett hatt en stor rolle i barnehagen. Der glir lek og læring sammen, og pedagogene i barnehagen definerer ofte ikke om aktiviteten er lek eller læring.

På skolen ser dette annerledes ut.

– Det kan av og til virke som om leken må endre seg når barna begynner i skolen. Men for barn selv ser det ikke ut som om oppfatningen av hva som er lek og ikke lek, endrer seg. I hvert fall ikke med en gang, sier Olsson.

Forskeren forteller at det som i virkeligheten endres er rammevilkårene for lek.

I skolen er det lavere voksentetthet, flere barn og økte forventninger om læringsutbytte. Dette gjør at tilgjengelig tid og rom for lek reduseres.

– En del skoler velger kanskje bort leken fordi de heller må prioritere det som er målbart. Kanskje er det nødvendig å kutte ned på noe av alt det andre man bør, og skal gjøre i en travel skolehverdag for å kunne gi plass til leken og det lekende barnefellesskapet, spør Olsson.

På timeplanen til 1. trinn kan lek noen ganger være skilt ut som en egen time. Olssons forskning, og tidligere forskning på området, viser at det ikke er problemfritt når voksne planlegger og bestemmer innholdet i leken. En voksen agenda i leken kan fjerne barnas oppfattelse av at aktiviteten faktisk er lek.

Gutt 1. trinn: «Jeg tror ikke at det her er lek.»

Forsker: «Hvorfor ikke det?»

Gutt 1. trinn: «Fordi vi må leke.»

Olsson observerte at en måte lek fikk plass i skoledagen, var i såkalt «stasjonsarbeid», der barna i grupper rullerte mellom ulike «stasjoner» hvert 15. minutt. En av disse stasjonene kunne være «lekestasjon». Der hadde læreren plukket ut hva gruppen skulle leke med (for eksempel Lego), hvem de skulle leke med (de andre barna i gruppen), hvor de skulle leke (for eksempel oppå bordet, ikke på gulvet) og hvor lenge de skulle leke.

Forskeren går bort til en jente som ikke er med gruppen sin på «lekestasjonen».

Forsker: «Hvorfor vil du ikke leke med de andre?»

Jente i 1. trinn: «Det er ikke noe vits. Vi er snart ferdig uansett.»

Flere elever likte denne aktiviteten, men de definerte den ikke som lek siden den ikke ga rom for frihet.

Mindre kontroll – mer frilek

På skolen opplevde barna begrensede mulighetsrom for leken. Til tross for dette oppdaget Olsson at barna lagde sine egne muligheter for frilek ved å trosse de begrensende reglene som var gitt fra læreren og skolen.

Forskeren observerte for eksempel elever som gjemte bort det de hadde bygget med Lego i skoletimen, slik at de kunne leke ordentlig med byggverket etterpå på SFO.

– Den frie leken er viktig for at barn skal ha det bra. Det å ha det bra knytter jeg til det å ha det gøy, føle seg trygg, få være med på å bestemme over egen hverdag og å være inkludert i et fellesskap med andre barn, sier Olsson.

Elevene la vekt på at leken tilhørte barna og deres barnekultur. Deres lekemiljø eksisterte «ved siden av» skolens sosiale kontroll, og kunne også være en reaksjon på den voksenstyrte kulturen de befant seg i.

Så hvilken funksjon bør leken ha i skolen?

I dagens læreplan står det at leken skal ha en rolle i barnas velvære og utvikling, og skal i tillegg være en metode for å jobbe med kreativitet og læring.

– Frilekens kulturbyggende funksjon blir fort «usynlig» for de voksne, og får derfor ikke plass i skolen. For barna er målet med å leke selve leken, men frilek kobles også til reduksjon av stress, tilhørighet og følelse av fellesskap, påpeker Olsson.

En lærerstyrt lek med for mange føringer og reguleringer blir dermed til hinder for barnas opplevelse av frihet.

Aisha og Peter sitter sammen ved Lego-bordet. Aisha bruker en tilgjort streng stemme og sier: «Peter, du bråker hele tiden. Og nå bråker du med Lego`en. Du må slutte med den der bråkete oppførselen din!». Aisha ler. Peter slenger Lego-klossene hardt ned på bordet og roper «Bråkeli bråk!». Begge to ler.

Forskeren observerte at frileken styrket klassemiljøet og forholdene mellom enkeltelevene. Dette kom tydelig frem når Olsson observerte en lek som barna selv kalte «babytiger». Denne rolleleken ga rom for ulike typer barn, siden barna kunne delta på egne premisser. Være tiger, dyrepasser eller butikkeier. Vill eller søt tiger. Streng eller vennlig dyrepasser. Være mor eller lillebror.

– Barna trekker fram friheten til å velge hva og hvordan de skal leke, i samspill med andre barn, i det de kaller «ordentlig» lek. Det er den leken som skaper og utvikler relasjonene mellom barna, sier Olsson.

Forskeren syns at frilekens betydning for klassemiljøet bør få en større oppmerksomhet i skolen.

– Kanskje vi bør fokusere enda mer på betydningen av relasjonene mellom barn, og hvordan vi best legger til rette for at de skal oppstå, spør Olsson.

Tips til lærerne

Valgfrihet, motstand og fellesskap er ord som Olsson bruker for å beskrive frilekens funksjon og rolle på skolen. Hun poengterer at frileken er en inngang til å skape et felles klassemiljø, og at elevene gjennom leken lærer hvordan de deltar i fellesskapet.

I leken skaper de sin egen kultur, basert på hvordan de oppfatter normene og reglene i skolekulturen. Frileken har derfor også en funksjon i prosessen med å tilpasse seg skolesystemet.

– Mine beste tips er at lærere må være nysgjerrige på barnas lek og gjøre seg selv tilgjengelige slik at de kan bli invitert inn i den, på barnas og lekens premisser, og bli kjent med barna på en annen måte.

– I tillegg må lærerteamet snakke om hva som foregår i leken og hvordan de kan ivareta og fremme den i skolen, sier Olsson.

Olsson poengterer at for å få venner og å finne glede i skolen, er det viktig å gi barna tid og rom til frilek. Dette gjelder hele skolegangen, ikke bare i oppstarten.

– Flere lærere jeg har snakket med, sier at overgangen fra første til andre trinn kan være vanskelig for mange barn, fordi det blir mindre tid til lek og annen fri aktivitet. Selv om «overgangsåret» er over, betyr ikke det at barna ikke lenger har behov for, og glede og nytte av, å få tid til å leke i skolehverdagen, sier Olsson.