Forskere er uenige om sosiale medier er skadelige for barn

Enten samtalen om barns bruk av sosiale medier pågår i avisspaltene, på politisk nivå eller foreldre i mellom skjer den ofte med negativt fortegn. Bekymringene for hvordan sosiale medier påvirker unge er mangfoldige, og økt ensomhet og sårbarhet for sammenligning er noe av det som topper listen over uromomenter.

Overdreven bekymring

Ny forskning kan derimot tyde på at bekymringene i møte med sosiale medier er overdrevne. 

Mette Løvgren, forskeren bak en studie om barns bruk av sosiale medier viser til at norske barn stort sett har god livskvalitet og er lite ensomme. Dette til tross for at TikTok og Snapchat er en del av hverdagen for mange.     

– Basert på våre funn kan det virke som at vi som samfunn er for urolige. Disse resultatene kan dempe bekymringene våre rundt bruk av sosiale medier, og både barn og voksne kan trygt puste mer med magen, sier Løvgren.

– Det er unødvendig å ha dårlig samvittighet hver gang man er på sosiale medier. Det er ikke nødvendigvis sant at det bestandig er dårlig for deg.

Likevel finner forskerne en svak negativ sammenheng mellom ensomhet, livskvalitet og bruk av sosiale medier. Det gjelder særlig for jenter og enda mer for jenter som bruker sosiale medier mye.    

Andre årsaker til jenters ensomhet

I forskningen har Løvgren og Christer Hyggen studert hvorvidt ensomhet, livskvalitet og samvær med venner påvirkes av bruk av sosiale medier blant barn i 5.–7. klasse. Forskningen tar utgangspunkt i 40.000 svar fra norske 10–12-åringer, gjennom skoleundersøkelsen Ungdata junior. 

Undersøkelsen måler livskvalitet hos barn, på områder som skole, venner og helse. Datasettet Løvgren og Hyggen tar i bruk dreier seg om barnas mediebruk og hva de gjør på fritiden.    

– Det er flere undersøkelser som viser at norske barn stort sett har det bra. 

Selv om forskningen til Løvgren og Hyggen viser at det finnes en sammenheng mellom sosiale medier, ensomhet, livskvalitet og samvær med venner for barn i aldersgruppen, mener Løvgren sammenhengene er for svake til å gi grunn til bekymring. 

– Det er sammenhenger mellom ensomhet, livskvalitet og samvær med venner og bruk av sosiale medier. Men sammenhengene viser ikke at sosiale medier er årsaken til noen av disse fenomenene, sier Løvgren. 

At jenter er generelt mer ensomme enn gutter, ser man gjennomgående i forskning fra inn- og utland, forteller hun. 

– Det er parallelle trender, men det er ikke nok bevis for at sosiale medier er grunnen til denne kjønnsforskjellen, heller ikke i denne studien. I norsk sammenheng har man snakket om skolestress og at jenter har adaptert et mer psykologisert språk enn gutter.

Løvgren understreker også at dataen viser at den generelle livskvaliteten blant barn i aldergruppen er høy, selv om den er noe lavere blant de som er mye på sosiale medier. 

– Det er flere undersøkelser som viser at norske barn stort sett har det bra.

Gutter er oftere sammen med venner

Et av funnene som overrasket Løvgren var at barn som er mest på sosiale medier også er de som har høyest fysisk samvær med venner. Det gjelder både gutter og jenter, selv om gutter generelt er oftere er sammen med venner enn jenter.

– Det går imot det mye internasjonal forskning viser, hvor man ser at de som har det best er de som bruker sosiale medier «akkurat passe», altså ikke lite eller veldig mye.

– Våre beregninger viser derimot at de som bruker mer tid på sosiale medier også møter venner oftere fysisk, sier Løvgren.

Noen mulige forklaringer kan være at sosiale medier brukes til å avtale fysiske møter, og at ulike digitale plattformer kan brukes sammen, som å se på videoer eller gjenskape en TikTok-danserutine hjemme, forklarer Løvgren. 

Hun mener det også er verdt å vurdere hvordan barn, i likhet med voksne som bruker sosiale medier, får tilgang til informasjon de ellers ikke ville hatt.

– I likhet med at voksne kan få inspirasjon til hvordan man skal plante på balkongen, kan barn få ny informasjon som er nyttig for dem, sier forskeren. 

– Det kan for eksempel dreie seg om ting som kan være vanskelig å håndtere alene, som å oppdage sin egen kjønnsidentitet eller seksuell legning som viker fra normen der man bor.

Sterkt uenig

Forsker på folkehelse ved NTNU, professor i sosialmedisin og psykiater, Steinar Krokstad, er sterkt uenig i deler av Løvgren og Hyggens konklusjon. 

– Det er flere ting som er problematiske her, sier han.

Krokstad mener Løvgren og Hyggens påstand om at det ikke bør være sterk bekymring knyttet til norske barns bruk av sosiale medier er «spesiell».

– Vi ser en sterk negativ trend i barn og unges psykiske helse i tidsrommet 2012 til 2020, altså samme tidsrom som smarttelefoner og sosiale medier har blitt allemannseie. Ingen har bidratt med noen annen troverdig hypotese til denne sterkt bekymringsverdige utviklingen. 

Den negative utviklingen i psykisk helsetilstand for unge har spesielt ramma jenter og unge kvinner, ifølge Krokstad. 

– Denne kjønnsforskjellen er et trekk som går igjen i alle datasett i mange land. 

Han mener det er noe med den nye virkeligheten som har blitt enda mer negativ for jenter. Fra HUNT undersøkelsene i 2007– 2017 har det vært en dobling i andelen jenter og unge kvinner som rapporterer om psykiske plager, påpeker han.

– Men det er selvsagt usikkert i hvor stor grad dette bare har med sosiale medier å gjøre.

Krokstad mener likevel det er nødvendig å se hvordan disse faktorene har endret barndom- og ungdomstid på gjennomgripende vis.

– Jeg mener det er en alvorlig feil å hevde at det ikke er nok data til å si at sammenhengene er tydelige. Det hjelper ikke med enda en studie som ber foreldre bekymre seg mindre, de har tett kontakt med barna og ser selv at påvirkningen er negativ. 

Krokstad mener forskningen til Løvgren og Hyggen tar ut fragmenter fra en virkelighet som ikke viser kompleksiteten i hvordan sosiale medier har virkning på barns liv.

– Det er ekstremt komplekse sammenhenger og interaksjoner som ikke plukkes opp her. Da synes jeg vi som forskere skal være varsomme med å konkludere at det ikke er grunn til bekymring.

Mener det trengs mer forskning på bruk

Selv om forskningen til Løvgren og Hyggen viser en sammenheng mellom bruk av sosiale medier i aldersgruppen og ensomhet, livskvalitet og samvær med venner er Mette Løvgren klar på at det er mye resultatene ikke kan forklare.

Det er nok heller måten man bruker sosiale medier på som vil påvirke variabler som ensomhet og livskvalitet.

– Det vi savner er tydeligere data på hva barn bruker sosiale medier til. Hvilket innhold tar de inn, hva deler de, hvem interagerer de med? Det er nok heller måten man bruker sosiale medier på som vil påvirke variabler som ensomhet og livskvalitet, sier hun.

Løvgren understeker at hun synes det er viktig at foreldrene ser de positive sidene sosiale medier kan ha i barns liv. 

– Det er et overveiende negativt lys på sosiale medier. Jeg tror ofte vi undervurderer barn. Det er nyttig å ta dem inn som samtalepartnere i dette, og lære mer om variasjonene i barns bruk for å se hva som er sunt og usunt.

Krever politiske tiltak

Steinar Krokstad mener problemet er at barn og unge ikke lenger kan se for seg et liv upåvirket av smarttelefoner og sosiale medier.

– Siden de ikke kan forestille seg et liv uten kan de ikke si noe om hva et ønsket alternativ kan være, sier han.

– De er fanget i en kollektiv felle.

Krokstad er bekymret for at studier som dette skal bidra til å forvirre politiske beslutningstagere og bidra til at de ikke tar grep for å beskytte barn og unge mot sosiale medier. 

– Vi har mer enn nok gode data til å ta helsepolitiske grep, sier Krokstad. Han er glad for at det nå kommer endringer i utdanningssystemet, i form av et fokus på mindre bruk av skjerm i skolen, sier han.

– Man vil se effekten i ettertid, det er slik folkehelsepolitikk fungerer. Når man innførte røykeloven kunne man heller ikke være sikker på effektene. På samme måte som vi handlet da, må vi ta ansvar for å gi unge gode levekår nå.

Sosiale medier er kommet for å bli

Mette Løvgren mener den offentlige samtalen har endret seg med tida.

– Samtalen begynner å bevege seg vekk fra å fokusere på sosiale medier som utelukkende negativt og mot en aksept for at dette har kommet for å bli. Det er typen bruk vi bør fokusere på, for man må nesten ta det for gitt at det vil bli brukt.

Måten å håndtere bekymringene om sosiale medier på dreier seg først og fremst om at foreldre må ha en bevisst holdning til barnas bruk, mener Løvgren.

– Er det ikke vanskelig å ha et bevisst forhold når man stort sett er usikker på hva som er grensen mellom sunn og usunn bruk av sosiale medier?

– Det er det vi trenger mer forskning på, nettopp hva som er sunn og usunn bruk, for hvem og hvorfor og når.