Alle elever ønsker å bli sett – det gjelder også de elevene som uttrykker at de ønsker å være i fred

Elever ble intervjuet om sine relasjoner til lærere. For lærerne ble det en påminnelse om hvor viktig kroppsspråk, stemmebruk og mimikk er for elevenes trivsel og læring.

Ved Gjesdal ungdomsskole og Bryne ungdomsskole i Rogaland ønsket man å finne ut mer om hva som motiverer elevene for læring. Utgangspunktet var at motivasjon handler om gode relasjoner.

De to skolene samarbeidet derfor om en spørreundersøkelse der de i samarbeid med lærere, ledelse og miljøarbeidere gikk sammen om å utarbeide noen spørsmål de ville stille et utvalg av elevene. Resultatene fra de to skolene ble samlet og sammenlignet, og det viste seg at det var visse tema som gikk igjen.

– Alle elever ønsker å bli sett. Læreren kan ofte oppleve det som om noen elever ønsker å være i fred, de trekker seg tilbake og gir ikke signal om at de ønsker kontakt. Men undersøkelsen viser at alle elevene ønsker å bli sett, selv om de gir denne typen signaler. Det er ikke så overraskende, men for oss har det vært en god påminnelse, sier Gro Abeland, ressurslærer ved Gjesdal ungdomsskole.

Hun forteller at man etter dette har jobbet spesielt med hvordan man gir tilbakemeldinger til elevene, og at man har arbeidet spesielt med hvordan læreren kan møte ulike elevtyper, for eksempel de stille elevene eller elever som det er vanskelig å vite hvordan man forholder seg til.

Lærerens kroppsspråk og stemme

Flere elever svarte i spørreundersøkelsen at lærerens kroppsspråk, ja selv stemmebruken, betydde mye for dem. Og svært mange var opptatt av at læreren skulle være blid og bruke humor. De meldte at de har gode relasjoner til lærere som er blide og smiler mye, og selvsagt til lærere som roser og gir gode tilbakemeldinger.

– Det er klart at det ikke alltid er så enkelt for en lærer å smile etter en hel skoledag med 30 elever i klassen, men læreren må likevel være oppmerksom på kroppsspråket sitt til enhver tid, sier Abeland.

Hun forteller om en lærer som hadde private problemer i familien og derfor fortalte klassen at hun hadde en dårlig dag, og at hun derfor ikke kom til å smile så mye den dagen, men at det ikke noe med elevene å gjøre. Slik unngikk hun at elevene tolket kroppsspråket hennes feil, samtidig som hun viste at det er lov å si ifra når man ikke har det bra.

Variasjon

En annen tilbakemelding som gikk igjen blant de fleste, var at elevene ønsket variasjon i timene. Dette er ikke så overraskende, men for lærerne var det likevel en viktig påminnelse og utgangspunkt for et arbeid med å gjøre undervisningen mer variert. Det var imidlertid noen interessante nyanser her.

Lærerne hadde ventet at elevene skulle melde at de ønsket å se mer film, men det var det egentlig ikke så mye etterspørsel etter. Derimot ønsket elevene at man snakket mer om filmene de hadde sett og brukte dem mer aktivt i etterkant. Det var også litt uventet at så mange elever vil ha mer fremføringer og muntlig aktivitet.

Friminuttene

Noe annet som gikk igjen i skolene var at elevene ønsket faste aktiviteter i friminuttene, og at flere voksne skal være ute sammen med elevene.

– Dette har vi også tatt på alvor og ved å sørge for en større tilstedeværelse presisert overfor lærerne, sier Abeland.

Forfatteravatar

Tore Brøyn

Tore Brøyn er redaktør av fagtidsskriftet Bedre Skole. Han har tidligere vært redaktør av Dyslektikeren og Spesialpedagogikk. Han er utdannet cand.philol. med hovedfag i brevretorikk og har vært medforfatter av boken "IKT og tilpasset opplæring".

Foreslåtte artikler