I en landsdekkende undersøkelse har man ønsket å finne ut hvem biologilærerne er og hvordan de driver undervisningen sin. Det viser seg at den gjennomsnittlige biologilæreren er høyt utdannet, har god faglig bakgrunn i biologi, men kunne hatt behov for mer biologididaktikk i sin utdanning.

Biologi ansees tradisjonelt å være det enkle og myke realfaget uten de abstrakte og kompliserte utregningene som vi finner i de mer klassiske realfagene som matematikk, fysikk og kjemi. Biologi er langt på vei et lese- og skrivefag, og en generell misoppfatning er at biologi i stor grad handler om læren om naturen.

Biologi betyr derimot «læren om livet» og handler om å forstå alle aspekter av liv; fra molekylære prosesser inne i cellene våre til økosystemer og evolusjon. De komplekse sammenhengene fra molekyl til økosystem krever en inngående forståelse for hvordan biologiske prosesser fungerer.

Biologi er også det fagfeltet innen realfagene som er i størst utvikling og hvor nye forskningsresultater publiseres daglig fra hele verden. Lærebøkene i biologi, både i skolen og i høyere utdanning, krever oppdateringer og revisjoner med kun få års mellomrom. Dette indikerer at biologi er et fag som til enhver tid krever hyppige oppdateringer hos både naturfags- og biologilærere på alle nivåer i skolen.

Vi står i dag overfor store utfordringer hva gjelder både helse, miljø og klima – utfordringer som bare vil bli større og mer omfattende i takt med økende befolkningsvekst. Det er derfor et enormt behov for høy kompetanse innen biologi og biologisk forskning og formidling. Til dette trenger vi økt rekruttering til og interesse for biologiske fag. Vi ser med andre ord at det hviler et stort ansvar på biologilærerne ute i skolen. De skal oppdatere seg jevnlig, gi solid undervisning og engasjere elevene for å øke interessen for og rekrutteringen til biologi.

Ut ifra dette synes vi det var interessant å finne ut av hvem disse lærerne er. Hva savnet de fra sin egen utdanning, og hva synes de selv at de mestrer godt i dag? Hva trenger de av etter- og videreutdanning? Hvilken bakgrunn har de, og i hvilken aldersgruppe finner vi størsteparten av biologilærerne? Vi ønsket også å få et innblikk i hvordan lærerne driver undervisningen sin, særlig med tanke på praktisk arbeid, og hvilke fag de underviser i. Formålet var å finne ut hvordan vi kan bidra til å forbedre utdannelsen av biologilærerne ved Universitetet i Oslo (UiO), slik at dagens og morgendagens elever kan få et enda bedre tilbud.

Undersøkelsen

Prosjektet er et samarbeid mellom Institutt for biovitenskap og Institutt for lærerutdanning og skoleforskning samt Naturfagsenteret ved UiO. Prosjektet har i to runder blitt støttet med prosjektmidler fra «Kunnskap i Skolen» (KiS) der ett av satsingsområdene er «Forskning på realfag i skolen».

Respondentenes kjønn, alder og stilling
Figur 1 Totalt 314 lærere svarte på undersøkelsen. Av disse var nesten 62 % kvinner. Majoriteten av lærerne er i alderen 30-50 år, og de fleste er lektor med opprykk. Tallene over søylene indikerer andel i prosent.

Et mål for prosjektet er å få til en bedre integrering av fag og fagdidaktikk i lærerutdanningen ved UiO.
Prosjektet startet opp ved at vi utarbeidet en spørreundersøkelse bestående av sju hovedspørsmål, der svarene hovedsakelig ble gitt i form av avkrysning. Noen spørsmål hadde også fritekstsvar. Undersøkelsen ble først utarbeidet som en pilot som ble testet på et lite utvalg lærere samt en invitert fokusgruppe. Til sammen ti lærere testet den første utgaven av undersøkelsen. Undersøkelsen ble så sendt til e-postlister til alle landets videregående skoler samt til skolelaboratoriets e-postliste med stort sett biologi- og naturfagslærere. Undersøkelsen var åpen og tilgjengelig i en måned.
Resultater

Undersøkelsen fikk overveldende god respons. Hele 314 lærere svarte på undersøkelsen og samtlige fylker i landet var representert. Majoriteten av respondentene kom fra Oslo og Akershus, hele 74 %. Det at hele landet er representert samt at så mange har svart, ga oss et stort datamateriale som gir undersøkelsen tyngde. I tillegg finner vi flere interessante funn og vi vil her ta for oss noen av hovedtrekkene.
Resultatene så langt viser at den typiske biologilæreren har høy utdannelse; omtrent 75 % av respondentene er lektor med opprykk. Nesten 62 % er kvinner. Alderen varierer, men nesten 15 % er over 60 år og ca. 11 % er under 31 (Figur 1).

Når det gjelder undervisningen, har i underkant av 60 % av lærerne 10 års erfaring eller mer. Nesten 96 % underviser i naturfag vg1 i tillegg til biologi, og over 76 % underviser i matematikk. Litt interessant er at mange av dem som ønsker seg videreutdanning, ønsker seg videreutdanning i matematikk. Kanskje har mange blitt satt til å undervise i matematikk uten at de føler at de har tilstrekkelig kompetanse i dette? Dette er også noe vi tenker er et viktig signal til lærerutdannere landet over – biologilærere ønsker og trenger matematikk i fagkretsen sin. Dette er også viktig med tanke på at større og større biologisk datamengde skal håndteres av relativt kompliserte utregnings- og analysemetoder. Det blir derfor stadig mer behov for matematikk-kompetanse i biologifaget.

Et overraskende resultat fra undersøkelsen var at rundt 30 % av lærerne underviser i biologi 1 og i biologi 2 bare hvert fjerde år eller sjeldnere. Med tanke på hvor hurtig utviklingen i biologifaget går i dag, ville det være en fordel at lærerne får undervise i faget jevnlig slik at arbeidsbyrden fra gang til gang blir så liten som mulig. Resultatet kan skyldes at undersøkelsen også gikk til de som kun underviser naturfag vg1 samt de som underviser 3-timersfaget i naturfag på yrkesfag. Disse lærerne utgjorde dog en liten andel av respondentene, og det er rimelig å anta at et visst antall lærere faller i denne kategorien. Det er mulig at dette er mer fremtredende ute i distriktene enn i de større tettstedene, men dette må vi se nærmere på. En viktig del av undersøkelsen var å spørre lærerne i hvilken grad utdanningen har rustet dem til skolehverdagen. Svarene skulle graderes fra 1 (i svært liten grad) til 6 (i svært stor grad). Ved å samle svarene i to hovedgrupper, de med lavest grad (1–3) og de med høyest grad (4-6), ser vi at stort sett over halvparten svarer at utdanningen har rustet dem godt til de fleste utfordringer og gjøremål i skolehverdagen.

I hvilken grad har din utdanning forberedt deg til skolehverdagen når det gjelder

Figur 2: Lærerne ble spurt i hvilken grad utdanningen hadde rustet dem til ulike utfordringer og gjøremål i skolehverdagen. Graderingen var fra 1 til 6 der 1 var svært liten grad og 6 var svært stor grad. Tallene representerer antall lærere i prosent som har svart. De som svarte i kategoriene 1-3, ble samlet i en gruppe (grå søyler) og de som svarte i kategori 4-6, ble samlet i en annen gruppe (oransje søyler).

Det er dog verdt å merke seg at det er en relativt stor andel som ligger i det nederste sjiktet hva gjelder mer didaktiske utfordringer, som utvikling av undervisningsopplegg, vurdering, bruk av læreplaner, forberedelse til eksamen og det å benytte elevenes refleksjoner i undervisningen. Interessant nok svarer over 50 % at utdanningen ikke har gjort dem særlig rustet til å benytte nettressurser i undervisningen.

Det blir interessant å se nærmere på om disse svarene henger sammen med alder, erfaring og antall år etter endt utdanning hos respondentene. Et annet viktig spørsmål i undersøkelsen var hvordan og hvor ofte lærerne gjennomfører laboratorie- og feltarbeid. I naturfag vg1 gjennomfører de fleste mellom en halv og én dag med feltarbeid i året og 1–2 laboratorieforsøk i måneden. I biologi 1 har majoriteten feltarbeid i 1–3 dager i løpet av et år og gjennomfører laboratorieforsøk 1–2 ganger i måneden. Likeledes ser vi at i biologi 2 har majoriteten feltarbeid 1–3 dager pr. år og gjennomfører laboratorieforsøk ca. 1 gang i måneden.

Svar på gjennomføring var angitt som åpne svar og krever mer gjennomarbeiding og analyse. Vi har allerede gjennomført et fokusgruppeintervju der gjennomføring av laboratorie- og feltarbeid ble diskutert. Vi er helt i startfasen av å analysere disse, men ser en tendens til at laboratorie- og feltarbeid i stor grad gjennomføres som styrte og lukkede forsøk med ferdig utviklede prosedyrer der elevene ikke får mulighet til å «planlegge og gjennomføre» slik læreplanene i både naturfag vg1, biologi 1 og biologi 2 krever. Tilbakemeldinger fra fokusgruppeintervjuet viste at jo mer erfaring og trygghet man har som lærer, jo enklere er det å kjøre mer åpne forsøk. Yngre lærere med kortere fartstid gjennomfører færre forsøk med større grad av styring. Dette indikerer at vi som utdannere av naturfags- og biologilærere må legge større vekt på å gjøre fremtidige lærere trygge på gjennomføring av laboratorie- og feltarbeid i skolen.

På spørsmål om behov for etter- og videreutdanning ser vi også at svarene varierer, men at majoriteten helt klart har behov for kompetanseheving. Interessant nok ser vi at de som ønsker seg etter- og videreutdanning, men som aldri deltar, arbeider på skoler der ledelsen i stor grad ikke prioriterer å heve lærernes kompetanse. Pr. i dag har vi ikke svar på om dette avhenger av landsdel og fylke, men dette vil vi få vite mer om når vi får analysert materialet grundigere. Generelt ønsker mange videreutdanning i matematikk, men også i de delene av biologien som er i størst utvikling, nemlig bioteknologi. I tillegg er det stort behov for felt- og artskunnskap. Mange lærere kvier seg for å ta med elever ut i felt på grunn av manglendeartskunnskap. Dette indikerer at enkle etterutdanningskurs i felt- og artskunnskap vil være et kjærkomment tilbud.

Vi spurte også lærerne hva de var mest og minst fornøyd med både i faglig og pedagogisk utdanning. Her kunne de svare i form av åpne tekstsvar. Vi har ikke analysert disse dataene foreløpig, men dette blir også viktig å se videre på for å kunne utvikle et mer helhetlig utdanningstilbud til våre biologilærere.
Foreløpig konklusjon og videre analyser:

Vi kan konkludere med at den gjennomsnittlige biologilæreren i norsk skole er høyt utdannet, har god faglig bakgrunn i biologi, men mangler antakelig et større biologididaktisk fokus fra sin utdanning. De fleste underviser biologi hvert år, men bytter på å undervise i biologi 1 og 2 slik at de følger en gruppe gjennom et løp. En viss andel underviser biologi kun hvert fjerde år, noe vi anser som lite gunstig med tanke på faglige oppdateringer. Generelt mener lærerne at utdanningen har gitt dem et godt grunnlag for å undervise i skolen. De føler seg faglig trygge, noe som i sin tur peker tilbake på en god faglig utdanning.

I det videre analysearbeidet må vi i større grad kartlegge hvordan praktisk laboratorie- og feltarbeid gjennomføres. I læreplanene er det lagt stor vekt på «forskerspire» og «den unge biologen» med særlig fokus på at elevene selv skal kunne «planlegge og gjennomføre». Vi har indikasjoner på at muligheten til å følge læreplanen her avhenger av erfaring hos lærerne, men dette må vi undersøke nærmere med nye fokusgruppeintervjuer av lærere med ulik erfaring.

Biologididaktikk har i dag liten plass både i lektorutdanningen (i realfag) og i biologiutdanningen ved UiO. Noe biologididaktikk er inkludert i realfagsdidaktikk på lektorprogrammet eller i praktisk-pedagogisk utdanning, men til tross for dette indikerer vår undersøkelse at en del lærere føler seg mindre rustet til å takle de biologididaktiske utfordringene i skolehverdagen. Det tyder på at biologididaktikk i lærerutdanningen ikke er tilstrekkelig vektlagt, og vårt mål er å kartlegge hva det er størst behov for og hvordan vi skal kunne dekke disse behovene i fremtiden.