Med et enkelt og foldbart mikroskop har Sheri Bastien fått barn og unge i fattige land engasjert i hvordan bakterier og virus sprer seg, og i å forstå betydningen av å vaske hender. Det kan redde mange liv.

Skrevet av Mette Risbråthe

Foto: Sheri Bastien

Sheri Bastien, som er samfunnsforsker ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, har i flere år jobbet med strategier for å forbedre sanitærforholdene og hygiene. En helt nødvendig forutsetning for å få det til, er å spille på lag med lokalsamfunnet, særlig med barn og unge. Hun har gjennom prosjektet Shine jobbet med lokalsamfunn for å finne billige og gode innovasjoner for å unngå at folk blir syke. En av innovasjonene som har blitt utviklet og brukt av dette prosjektet er utvikling av dette lille foldskopet – et minimikroskop som hver og en kan sette sammen selv. Det benyttes for å få en større forståelse for det mikroskopiske livet. Det livet vi ikke ser.

Med dette minimikroskopet kan vi se og lettere forstå mikroorganismer som virus og bakterier. Foto: Sheri Bastien

Engasjementet brer om seg

– Ved å introdusere foldskopet for barn og unge, vil forståelsen øke for hvordan bakterier og virus sprer seg. Ungdom kan samle prøver og få svar på spørsmål. Slik bidrar foldskopet til å gjøre vitenskap tilgjengelig og er et godt supplement til lærebøkene. Det åpner opp for nysgjerrighet og demonstrerer at du ikke trenger dyrt utstyr for å bli forsker, sier Sheri Bastien. Det er kolleger av henne ved universitetet i Stanford som har utviklet foldskopet.

En smarttelefon legges på foldskopet for å forstørre og ta bilde av det man ønsker å undersøke. Bildene, erfaringer og spørsmål kan sendes inn til en nettside og deles med andre.

Sheri Bastien introduserer foldskopet til barn i en landsby i Karibien. Foto: Privat

Over en million mennesker i mer enn 150 land har tatt i bruk foldskopet. Samfunn på Madagaskar og Cape Verde, i Tanzania, Nigeria, Kenya, øyer i Karibien, Mexico og India er blant de som har fått utdelt foldskop, og bidrar med bilder og spørsmål på denne nettsiden. Slik utveksles erfaringer på tvers av samfunn og land. Nå planlegger også Sheri Bastien med flere et stort prosjekt som skal bruke foldskopet til forebygging av denguefeber i Myanmar. Prosjektet blir finansiert av Norges forskningsråd.

Slik ser foldskopet ut når det er flatpakket. Foto: Sheri Bastien

Billig å produsere

Foldskopet er laget av papir som gjøre det rimelig å produsere og lett å frakte med seg. Det kreves som regel dyrt utstyr for å kunne studere den mikroskopiske verden og må derfor gjøres i laboratorier. Men foldskopet er ingen dårlig erstatning. Den gir optisk kvalitet som kan sammenlignes med et forskningsmikroskop.

Hovedårsak til sykdom og død

– Diaré er en av de viktigste dødsårsakene i fattige land, og det er barna som blir ekstra hardt rammet, sier Sheri Bastien. Årsaken er dårlige sanitærforhold og mangel på håndvask.

– Å forstå hvorfor håndvask fungerer gjennom å bruke et foldskop er en flott øvelse i disse dager. Håndvask redder liv, sier Bastien.

Arbeidet i prosjektet har ført til at flere ser betydningen av å benytte toaletter eller latriner, å vaske seg på hendene etter toalettbesøk og før måltider. Prosjektet Shine gir økt kommunikasjon rundt viktigheten av tilgang til rent vann, bedring av sanitærforholdene og personlig hygienerutiner. Ungdom er den neste generasjonen forskere som skal takle globale utfordringer som koronavirus.

– Foldskopet bør være like naturlig for barn og unge å ha med seg i sekken som en blyant, sier Bastien.

Lavkost innovasjoner

SHINE-prosjektet (Sanitation & Hygiene Innovation in Education) ledes av Sheri Bastien. Det er et samarbeidsprosjekt mellom NMBU, universitetet i Calgary, the Catholic University of Health, Allied Sciences i Tanzania, Maasai-folket i Ngorongoro, Tanzania. Målet med prosjektet er å jobbe sammen med ungdom og lokalsamfunn med å hjelpe dem med å finne enkle, lavkost og lavteknologiske måter å forbedre sanitære og hygieniske forhold, som igjen vil redusere diaré. Diaré er en av de viktigste dødsårsakene i fattige land.

Her tar Maasai-folket i Tanzania i bruk minimikroskopet. Foto: Sheri Bastien

Prosjektet har blant annet ført til et biosand-filter som renser drikkevann, og etablering av en kvinnebedrift i Tanzania som produserer såpe.

I dag er to stipendiater tilknyttet prosjektet.