Mat og måltider som dannelsesarena

Barnelitteraturen tematiserer mat og måltider som dannelsesarena og synliggjør et mangfold av interessante figurer for barna.

Barnebøker om matDet mener førstelektor Torgeir Haugen og høgskolelektor Eivind Karlsson ved Institutt for barnehagelærerutdanning. De to har undersøkt mat og måltider i tilknytning til både Pippi, Ola Diger, Albert Åberg og Mummidalen.

I litteraturen handler det om barn som er lite formet av omgivelsene, barn som er seg selv nok og dannelsesreisen.

– Litteraturen viser når dannelsen ikke lykkes og figurene ikke samspiller med omgivelsene, sier Haugen. – Når man mangler dannelse, vet man ikke hva man skal gjøre.

Dette gjelder blant annet for Pippi som bor alene og ikke er formet av samfunnet rundt seg. Da hun inviteres til kaffeslabberas hos moren til vennene Tommy og Annika, gjør hun det meste galt i forhold til borgerskapets etikette om hvordan man oppfører seg i selskap.

Hun forsyner seg først, tar altfor mye på tallerkenen, har beina på bordet og bryter inn i de voksnes samtaler. Det ender med at moren til Tommy og Annika sier at Pippi ikke kan komme dit mer, siden hun ikke kan oppføre seg ordentlig.

Den grådige ungen

I Torbjørn Egners Sangen om Ola Diger møter vi et umettelig barn som spiser og spiser uten stopp. Det fører til at alle hus blir for små for han. Storspisermotivet er også kjent fra eventyret Kjætta som var så fæl til å ete av Asbjørnsen og Moe.

Gro Dahle har laget fortellingen Den grådige ungen som følger eventyret i moderne og kjente omgivelser. Her spiser Åse 20 pannekaker, lenestolen og hele huset. Til slutt sprekker hun. Etterpå blir nesten alt som før, men Åse sier nei takk til saft.

– Ola Diger er bortskjemt og vil ikke ta hensyn til andre, sier Haugen. – Den grådige ungen respekterer ikke noe annet. Man kan undres på om Åses modus er fantasi eller reelt.

Hevn

I boka Du er for liten Albert Åberg tar Albert konsekvensen av at de større alltid sier han er for liten. Han klatrer opp til kakeboksen og spiser opp alle småkakene unntatt en. Når han blir fakket, skylder han på at han er så liten at han ikke skjønner noe som helst.

Høgskolelektor Eivind Karlsson (t.v.) og førstelektor Torgeir Haugen har sett at måltider er gode eksempler for å illustrere dannelse. Foto: Kari Aamli.

– Når Albert ikke får være med å spille, hevner han seg med å spise opp nesten alle kakene, sier Haugen. – I litteraturen ser man eksempler på hvordan det kan gå om man ikke respekterer andre, for eksempel lar Albert være med. Man får en pekepinn på resultatet.

– Dannelse er ikke noe man kan lære alene, sier Karlsson. – Man blir forandret som person sammen med andre. Når man leser, kan man kjenne seg igjen i situasjonen og leve ut alternative forløp i fantasien.

– Måltider er godt eksempel for å illustrere dannelse. I måltidene er vi sammen med hverandre sosialt og fysisk. Da kommer det tydelig fram hva slags person man er og ikke bare hva man har lært.

Det handler om mer enn å ikke ta det siste kakestykket eller å ikke spise etter diktat fra omgivelsene.

Mat som ledemotiv

I Tove Janssons Mummidalen er nesten alle sammen opptatt av mat. I boka Kometen kommer står reisemotivet sentralt, men mat og måltider er flettet inn i handlingen på en måte som gjør det til ledemotiv.

– Alle de gode sidene ved å spise komme fram, og folk møtes ofte rundt matbordet, sier Karlsson. – Og etter maten gir de også melk til katten. Selv Sniff som er barnet i fortellingen, starter et vennskap med matdeling.

– Vi møter mange måltider i barnelitteraturen og måten man samhandler på varierer mye, sier Haugen. – Er det greit å snakke sammen med voksne, skal man tie, skal barn spise alene eller sammen med voksne?

– Under måltidet handler det om hva man gjør og ikke gjør, og hvilket inntrykk det gjør på de andre man spiser sammen med, sier Karlsson. – Både voksne og barn kan påvirke et måltid.

Grunnsøyle i barnehagen

I barnehagen er måltidet mange steder en grunnsøyle, selv om man også mange steder har startet med å spise når det passer barna selv. Når musikklærerne spør barnehagene hvilke sanger de bruker mest, er bordvers alltid med på listen.

– Mange leser høyt under måltidet, sier Karlsson. – Da kan man jo også lese om måltider og reflektere over måltidets rolle og sin egen rolle i måltidet. Da inviterer man til samtale omkring måltidet. Barna får anledning til å reflektere over det felleskapet de inngår i og skal formes av og som de selv skal være med på å forme.

Karlsson arbeider nå med en antologi om mat, måltider og barnelitteratur. Sammen med medredaktør og høgskolelektor Hilde Dybvik håper han å få med ulike perspektiver og fag fra barnehagelærerutdanningen til en ny bok i 2018.

Tekst og foto: Kari Aamli

 

Litteraturhenvisninger

Torgeir Haugen og Eivind Karlsson: Fra fastlagt livsbane til prosjektets åpne horisont – mat og dannelse i barnelitteraturen, fra boka Mat- og måltidsaktiviteter i barnehagen av Britt Unni Wilhelmsen, Universitetsforlaget, 2017

Foreslåtte artikler