– Følger du nøye med i barns frie lek, skjer det mye vi ikke er klar over, sier høgskolelektor Vigdis Flottorp ved Institutt for barnehagelærerutdanning.

Hun videofilmet to femåringer som sammen bygget en slange ved hjelp av klosser. Slangen slynget seg over stoler. Da hun så gjennom klippet, oppdaget hun hvor kompleks barnas lek var på mange områder.

Høgskolelektor Vigdis Flottorp

– De laget språklige strukturer gjennom klassifikasjon, sier Flottorp. – Begge snakket et annet språk enn norsk hjemme, men de mestrer norsk godt. Strukturen besto av toleddede uttrykk der det ene varierte, mens det andre var fast.

– For eksempel brukte de samme adjektiv foran ulike dyrenavn, og det viste seg at begge barna kunne en god del norske dyrenavn. Da de ikke kom på flere dyr, byttet de ordkategorier. Til slutt fant de på tulleord med lydlige likheter og ulikheter. Femåringene var veldig oppfinnsomme.

Strukturen de benyttet i ordleken kan koples til prealgebra eller begynnende bokstavregning der det ene leddet varierer, mens det andre er fast.

– I ordleken snakket de etter hverandre og fulgte et mønster. Barna lekte med språket. Samtidig løste de spørsmålet om hvem som var sjefen gjennom ordleken. Barnas kreativitet og sosiale kompetanse ble flettet inn i deres matematiske og språklige ferdigheter.

Matematikk kan betraktes som vitenskap om strukturer og mønstre, og en struktur kan bygges av språklige byggesteiner.

Lage orden og systemer

– Det er mange barneleker som handler om å lage orden og systemer, sier Flottorp. – Alle har vi vel sett barn som rydder i lekebilsamlingen sin. De kan plassere bilene etter størrelse, klassifisere dem i racerbiler, vanlige biler og traktorer eller de kan sortere etter farge. De lager systemer.

– I barnehagen er det viktig å løfte fram at også dette er matematiske aktiviteter og at det ikke bare er telling som gjelder. Barn som ordner og klassifiserer driver med matematikk. Om de teller lite, behøver man ikke automatisk være så bekymret.

Flottorp fulgte barna i barnehagen i nesten et år. Hun så ganske raskt hvilke situasjoner hun burde se etter for å finne fram til matematikken.

– Matematiske situasjoner oppsto ofte når barna bygger med ulike typer klosser eller når de lekte med gamle melkekasser av tre ute. Disse trekassene ble til butikkdisk, restaurant, avgrensning mot en liten fotballbane eller et hus med kjøkken.

– Dersom en voksen er tilstede, varer leken ofte lengre og den voksne kan følge opp og utvide situasjonen, ikke minst ved å sette ord på det barna driver med, sier Flottorp.

– En voksen er også avgjørende for å legge rammer for leken. De kan bidra til at barna kan leke i fred og skjerme dem for andre, samtidig som barna kan få avslutte når det passer dem. De kan kanskje også hjelpe dem å ta vare på byggverket.

Matematikk overalt

Livet i barnehagen rommer mange matematiske muligheter. Det kan handle om avstander eller tid, og alle fysiske fenomener som kan måles.

– Sitter barna ved bordet og funderer over hvem som har størst matboks, mest i glasset eller hvor mange brødskiver de har spist, legger de grunnlaget for matematikk. En dyktig voksen kan her følge opp samtalen og spørre mer utdypende.

Ordleken på Flottorps video er en ordduell med struktur og det handlet om romforståelse. Samtidig kjempet de to om å være sjefen i leken.

– Det kan ofte være vanskelig å se på forhånd hva som er matematisk interessant i videoklipp, sier Flottorp. – I dette tilfellet valgte jeg å ikke bare se på hva de sier, men også hva de gjør, og hvordan de kommuniserer med kroppen, klosser og stoler.

Litteraturhenvisninger

Flottorp, V. (2016).  Tospråklige barnehagebarns matematisering i ordlek – en casestudie i Rune Herheim og Marit Johnsen-Høines (red.): Matematikksamtaler. Undervisning og læring – analytiske perspektiver, Caspar Forlag 2016