Omtale

Når papir og det digitale møtes – Hva gjør læreren og elevene?

Over 15 forskere har i tre år studert hvordan digitale læremidler blir brukt sammen med papirbaserte læremidler i norske klasserom. Nå er prosjektet ferdigstilt, og med det en ny kunnskap om læremidlenes funksjon og status i grunnopplæringen.

Øystein Gilje er prosjektleder i Ark&App. Foto: Institutt for pedagogikkLes sammendrag av prosjektet her

Hvilke valg tar lærere og elever i en hverdag hvor digitale læremidler får stadig større innpass? Og hvilke konsekvenser får dette i klasserommene? Det treårige forskingsprosjektet ARK&APP som  Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo har hatt ansvar for, viser hvordan papirbaserte og digitale pedagogiske læremidler og ressurser for læring er valgt og brukt i norske skoler. Dette er i følge prosjektleder Øystein Gilje en ny tilnærming til digitale læremidlers plass i norske klasserommet.

- Det finnes forskning som i hovedsak kun har sett på det digitale, noen er bare opptatt av hvordan samtalene foregår i ulike arbeidsformer, men ikke hvordan læremidler brukes, og så er det noen som forsker på hvordan læremidlene ser ut. Det vi har gjort er å se på hvordan både papirbaserte og skjermbaserte læremidler blir snakket om, og brukt i ulike arbeidsformer grunnopplæringen.  Dette for å vise hvordan det digitale blir brukt sammen med papirbaserte læremidler i en blandingskultur. Et slikt perspektiv er lite brukt i tidligere norsk forskning de siste 15 årene, forklarer Gilje.

12 caser i fire fag

Prosjektet har tatt for seg bruk av læremidler i fagene samfunnsfag, engelsk, naturfag og matematikk og brukt 12 casestudier for å finne hvordan læremidler blir tatt i bruk i disse fagene. Casene er fordelt med tre hver på henholdsvis 5.-7.trinn, 8.-10.trinn og VG1.

- Vi studerte hvordan læremidlene fungerte i ulike læringssituasjoner og hvilke valg lærere og elever måtte ta i læringssituasjonen. Vi så at det det var forskjeller både mellom fagene og i trinnene og at elever og lærere har en kompleks hverdag de håndterer daglig, forteller Gilje. Spesielt gjelder dette der elever bruker flere kilder til informasjon, hvor både digitale og papirbaserte ressurser blir brukt. Der kun en lærebok tidligere var kilde til informasjon, har nå elevene en mer kompleks læringshverdag hvor kildene varierer stort både i form og innhold.

Ny og utfordrende lærerrolle

– Lærere må være klare for å innta en ny rolle i klasserommene, rollen blir langt fra mindre viktig, snarere tvert i mot, sier Gilje, og utdyper:

- De må innta en veilederrolle i et komplekst landskap, hvor de både må håndtere informasjonen elevene har å forholde seg til og foreta mange valg rundt egen praksis. Han mener lærerutdanningen må ruste lærerstudentene til å innta denne nye rollen i klasserommet.

Forskningen har vist at kompleksiteten ikke nødvendigvis bare oppleves som en utfordring, men også en anledning til å øke muligheter for en utvidelse av læringen, hvor elevene opplever motsetninger og hvor diskusjoner rundt dette kan bringe læringen til et dypere nivå.

I undersøkelsene oppgir lærerne at den papirbaserte boka var det læremidlet som flest brukte i sist time, og den har en viktig funksjon som et strukturerende element i undervisningsøktene. Lærerundersøkelsen viser likevel at lærere bruker egenproduserte læremidler som PowerPoint-presentasjoner i undervisning av hele klasser.

- Lærere bruker i stor grad et variert utvalg av materiell, både digitalt og papirbasert. Valgene de tar handler ikke bare om hvorvidt det er læringsbrett eller digital læring som er det sentrale, men hvilke midler som tas i bruk for hvilket formål, forklarer Gilje.

Stor variasjon i tilgang

Det treårige prosjektet fant store ulikheter med tanke på tilgang til digitale ressurser og læremidler. Dette gjaldt både med tanke på skolene i mellom, og mellom klassetrinnene. Videregående skole skiller seg ut med en langt større andel i bruk av digitale læremidler og ressurser for læring, forteller Gilje.

- En grunnleggende forklaring er at hver elev i videregående skole har egen pc. På grunnskolen ser man også slike ordninger, men det er større variasjon på barne- og ungdomsskoler med alt fra tralle med klassesett av læringsbrett, rene datarom, eller at hver elev har sitt nettbrett. I dag anslår Gilje at  tallet på skoler som har nettbrett i en en-til-en-ordning ligger på rundt 5 %.

Det er også disse forholdene som gjør at Gilje mener at det digitale og papirbaserte kommer til å måtte snakke sammen i mange år framover.

Motiverte – men lærer de?

ARK&APP-prosjektet fant flere bekreftelser på at bruk av digitale læringsressurser som spill og simuleringer også skaper engasjement og deltakelse blant elevene. Men det er likevel ikke sikkert at læringsutbyttet er stort.

- Vi så blant annet dette i et matematikkspill hvor elevene opplevde mer begeistringen over selve spillet og spillopplevelsen som det sentrale, mer enn å trene opp matematiske ferdigheter, forteller Gilje.

Prosjektet fant at læringsutbytte fra spillingen kan bli godt dersom elevenes engasjement også blir brukt til at elevene får bruke faglige begreper og arbeide med disse.

- Ellers kan elevenes bruk av strategier i større grad bli orientert rundt selve spillogikken og ikke faglige mål og utfordringer, begrunner Gilje.

Fra blandingskultur til hva da?

ARK&APP har i gjennom tre år dokumentert en blandingskultur av læremidler i norske klasserom, og hvilken retning valgene for og i klasserommene går videre er usikkert. Teknologibruken i den norske skolen har i følge en av prosjektets sluttrapporter ennå ikke funnet sin form, selv om det finnes flere gode eksempler på i casene som prosjektet har sett på. Fremdeles leter både lærere, skoleledere og skoleeiere etter former og modeller hvor teknologi blir brukt på en måte som gagner elevene og deres læring og utvikling.

- Det skal bli spennende å se hvilken retning det går. Dette vil gripe inn i hvordan skoler handler inn læreverk, om det kun vil dreie seg om digitale lisenser på nettbrett og ingen bøker, eller om man fremdeles også vil holde på papirbaserte læremidler, sier Gilje.

- I stedet for å prioritere hva det digitale kan gjøre bedre, må vi studere og se på hvordan det papir- og skjermbaserte snakker sammen og fungerer i klasserommene. Når vi vet at det er disse læringsformene som vil være gjeldende i de neste 10-20 årene, så må disse snakke mediene snakke sammen, avslutter Gilje.

Foreslåtte artikler