Noen barn lærer å lese tidlig. Andre trenger mer tid. Men noe kan vi gjøre for å hjelpe dem, og én ting er viktig å gjøre først.

Om barna skal lære å lese tidligere, ser én ting ut til å stå sentralt: Lær bokstavene og lydene som hører til bokstavene så tidlig som mulig. Dette høres kanskje opplagt ut, men en annen teori har gått ut på at barna burde lære seg å lese bokstavene i sammenheng som ord så tidlig som mulig isteden.

– Å kartlegge hvert enkelt barn med tanke på bokstav-lyd kunnskap kan være nyttig for å støtte dem videre i læringsprosessen når de begynner på skolen, sier professor Hermundur Sigmundsson ved Institutt for psykologi ved NTNU.

Han, Greta Storm Ofteland, Trygve Solstad og Monika Haga står bak en ny artikkel i New Ideas in Psychology. Sigmundsson sier de er blant de første som så tydelig viser sammenhengen mellom bokstaver/lydkunnskaper og det å knekke lesekoden.

– Siden lesing er selve grunnlaget for å tilegne seg andre ferdigheter, bør dette prioriteres de første par årene på skolen, mener professor Sigmundsson.

Tydelig sammenheng

Sammenhengen mellom bokstavkunnskaper og lesekunnskaper er tydelig, og en god indikator på leseferdighetene. Barna måtte i gjennomsnitt kunne 19 bokstaver for å knekke lesekoden eller lese.

«Jeg» og «troll» uttales ikke nødvendigvis som du skulle tro om du bare så på bokstavene.

Men det er ikke automatisk sånn at du kan å lese selv om du kan bokstavene. Det er noe helt annet å lese eller skrive enkeltbokstaver enn det er å sette disse bokstavene sammen til ord som gir mening. De individuelle variasjonene er selvsagt store.

Nå uttales rett nok bokstavene i norsk ganske konsekvent, men det finnes nok variasjon til at barna trenger tid. «Jeg» og «troll» uttales ikke nødvendigvis som du skulle tro om du bare så på bokstavene.

Barn som allerede har knekt lesekoden bør få de rette utfordringene for å utvikle leseferdighetene deres ytterligere. Dette bør være i form av bøker som vekker interesse. Samtidig bør de som fremdeles ikke har knekt koden få opplæring i nok bokstaver og bokstavlyder til at de kan begynne å øve på å sette sammen ord.

Les for barna tidlig – øvelse gjør mester

Forskergruppen undersøkte 356 barn i alderen 5 til 6 år gjennom ett år. 11 prosent av barna kunne lese allerede da de begynte på skolen. 27 prosent hadde ikke lært å lese da det første skoleåret var over. De fleste i den siste gruppen var gutter, og tallene viser at disse kunne færre bokstaver allerede da de begynte på skolen.

– Om du trekker fra rundt 5 til 10 prosent som har dysleksi, kan dette tyde på at rundt ett av fem barn får for lite trening, eller mangler motivasjon, det første skoleåret, påpeker Sigmundsson.

Jenter er allerede fra begynnelsen flinkere til å lese enn guttene er. Denne forskjellen fortsetter ut skoleløpet, men det er viktig å huske at dette er et gjennomsnitt, og at foreldre til både gutter og jenter selv kan gjøre noe for å hjelpe barna sine.

Tidligere forskning fra blant annet NTNU viser at du må øve på akkurat det du ønsker å bli god til. Derfor er det viktig at barna oppmuntres til å lese selv tidlig. Om mulig bør de foresatte selv lese for barna for å vekke interessen.

Hva du leser er det neppe så farlig med, så lenge barna synes det er vel anvendt tid. Som bonus får barn og foreldre en hyggelig stund sammen.