Ulik tegnspråkpolitikk i naboland

Mens døve russiske barn går på spesialskoler som bruker håndalfabet, benytter døve norske barn tegnspråk på sin lokalskole.

Tekst: Kari Aamli

Arnfinn Muruvik Vonen Professor Arnfinn Muruvik Vonen har sett på tegnspråkpraksis i Russland og Norge. Foto: Kari Aamli

– Det er mange likheter i den historisk utvikling av tegnspråk i Russland og Norge, sier professor Arnfinn Muruvik Vonen ved Institutt for tolkeutdanning og internasjonale studier. – I begge landene var det en dame på 1970 og 80-tallet, henholdsvis Galina Zaitseva and Marit Vogt-Svendsen, som var pionérer når det gjelder tegnspråk.

– Både Russland og Norge har en tendens til økt anerkjennelse av tegnspråk og politisk velvilje til tegnspråk, men forskjellene viser seg i utdanningspolitikken.

I Norge har tegnspråk fått innpass i opplæringen av døve barn, mens døve barn i Russland ikke får tegnspråkopplæring i klasserommet.

– Russiske døve barn får en opplæring med vekt på talespråket, slik vi hadde det i Norge tidligere, sier Vonen. – Oppdagelsen av tegnspråket fikk konsekvenser for opplæringen av norske døve barn, men ikke av russiske døve barn.

Egne døveskoler

Russiske døve barn samles i døveskoler der de får opplæring sammen.

– I klasserommet brukes russisk talespråk og håndalfabetet i timene, sier Vonen. – Man staver ordene samtidig som man sier dem. Dette har man gjort i flere generasjoner i russiske skoler.

– Det er lite støtte for tegnspråk i klasserommet, men de døve russiske barna vokser opp sammen med andre døve barn og bruker tegnspråket på fritiden. Dermed blir det lettere for et barn å sosialiseres inn i tegnspråket utenfor klasserommet. Russerne har klart å bevare språkarenaene hvor barn kan sosialiseres inn i det tegnspråklige samfunnet på døveskolen.

Vonen mener tegnspråket er viktig for at så mange som mulig skal få en fullverdig sosialisering og utvikling i samfunnet. Tilgang til språk åpner dører, og tegnspråk er en kraft i seg selv og en inspirasjonskilde for dem som bruker det og dem som ser på det utenfra. Tegnspråk er et godt eksempel på språklig mangfold.

Opplæring på lokal skole

Norske barn har i dag rett til opplæring i tegnspråk på sin lokale skole. Den siste statlige døveskolen, A.C. Møller skole i Trondheim, ble nedlagt i fjor. Da hadde den vært pioneren innen norsk døveskole siden 1825. Nå er den en avdeling for hørselshemmede ved en kommunal skole.

– I Norge er det problemer med å oppfylle denne tegnspråkrettigheten, sier Vonen. – Mange kommuner sliter med å oppfylle hørselshemmede elevers rett til tegnspråk. Praksisen i klasserommet er avhengig av lærerens kompetanse.

Det handler også om hvor mye hørsel det døve barnet har. Læreren kan strukturere situasjonen godt ved at elevene snakker etter tur og bruker mikrofon, men i skolegården blir det vanskeligere.

De døve barna er ofte eneste tegnspråkbruker på fritiden, og møter sjelden andre tegnspråkbrukere.

– Dette prøver man å kompensere for ved å tilby tegnspråk for foreldre og korttidsopphold noen ganger i året der døve barn kan tilbringe en uke sammen med andre for å få det tegnspråklige miljøet de mangler i hverdagen. Samtidig utnytter man videoteknologi og tilbyr virtuelle klasserom til døve barn.

Norge har kommet lengre i formell anerkjennelse av tegnspråket og forsøker å la det få en plass i opplæringen, mens man i Russland i mindre grad har desentralisert opplæringen.

Vonen mener det i Norge er mye snakk om hvor viktig tegnspråk er, og sjelden man trekker i tvil at tegnspråk er et gode for barn.

– I Russland handler retorikken om hvor viktig det er for døve å lære seg samfunnets majoritetsspråk.

– I begge land er det en håndfull forskere som forsker på norsk og russisk tegnspråk, og det er mye vi ikke vet om grammatikken i de to språkene, sier Vonen.

Flere studier

Men det skjer bevegelser innen utdanning i tegnspråk i begge land.

– Utfordringen fram til nå har vært at tegnspråkutdanningen i Norge bare er på bachelornivå, sier Vonen. – Men heldigvis vil det fra høsten 2019 starte et masterprogram i mangfoldskompetanse ved OsloMet der tegnspråk bli en studieretning. Det er en tendens til økt formell anerkjenning av tegnspråk i Norge.

I Russland har Vonen sett en tydelig retning til høyere status for tegnspråk. Tolketjenesten er lite utbygd i Russland, men nå har to universiteter startet tolkeutdanning. Det er Moskva statlige lingvistiske universitet og Novosibirsk statlige tekniske universitet.

– Det skjer en utvikling av holdningene til tegnspråk i storsamfunnene våre fra generasjon til generasjon, sier Vonen. – Så jeg foretrekker å være optimist.

Professor Arnfinn Muruvik Vonen var en av foredragsholderne på seminaret om sosial inkludering og ekskludering i Russland som ble arrangert på OsloMet i forrige uke.

Foreslåtte artikler