Kartleggingsprøvene i lesing gjennomføres nå på skoler over hele landet. Det er viktig å huske på at kartleggingsprøvene er utviklet for å identifisere de svakeste elevene. Derfor må man forberede elevene på prøvene på riktig måte.

– Formålet med kartleggingsprøver er å undersøke om det er enkeltelever som trenger ekstra oppfølging for å utvikle funksjonelle leseferdigheter. Kartleggingsprøvene består av mange lette oppgaver og gir derfor lite informasjon om de elevene som får til alle eller nesten alle oppgavene. Det er derfor viktig å forstå forskjellen på disse prøvene og nasjonale prøver i lesing, som gir informasjon om elever på alle nivå, sier prosjektledere Oddny J. Solheim og Bente R. Walgermo ved Lesesenteret. 

Lesesenteret har ansvaret for utviklingen av kartleggingsprøvene i lesing for 1., 2., og 3. trinn, som er obligatoriske for alle elever.

Nødvendig å øve?

Av og til får Lesesenteret henvendelser fra lærere som ønsker å øve på kartleggingsprøvene før de skal gjennomføres.

– Det er nok å øve på øvingsoppgavene som følger med kartleggingsprøvene. Disse skal brukes for å forsikre læreren om at alle elevene har forstått hva de skal gjøre. Ved å øve spesifikt på selve kartleggingsprøven, kan man få et feil inntrykk av hva elevene faktisk kan og ikke kan, sier prosjektlederne.

Dette kan føre til at man ikke greier å identifisere de elevene som trenger hjelp.

– Og det er nettopp for å finne ut hvilke elever som strever, og hva de strever med, at kartleggingsprøvene er utviklet.


Grundig utprøvd

Kartleggingsprøvene skal hjelpe lærerne å avdekke de 20 prosent svakeste leserne, og samtidig gi veiledning til hvordan disse elevene kan hjelpes videre i sin leseutvikling.

– Alle oppgaver og delprøver er utprøvd av representative utvalg av elever, både lokalt og nasjonalt. Vi har testet prøvene i flere runder for å sikre at hver enkelt oppgave i prøvene oppfyller strenge krav til validitet og reliabilitet, sier sier prosjektlederne.


Små og store bokstaver

Noen skoler ønsker at elevene på 1. trinn skal gjennomføre prøver med store bokstaver. Disse skolene må selv bestille slike prøvehefter via Utdanningdirektoratets nettsider.

– Et flertall av norske lærere (69,9%) rapporterer at de bruker både små og store bokstaver i begynneropplæringen i første klasse (Rasmussen 2013). Dette er i tråd med våre anbefalinger om å presentere store og små bokstaver for elevene samtidig – med hovedfokus på de små bokstavene. En stor fordel med de små bokstavene er at de har ulike høyder og dermed bidrar til at ordbilder blir lettere å skille fra hverandre visuelt, i tillegg til at det er de små bokstavene som hyppigst forekommer i tekster elevene møter, avslutter Walgermo.