Journal for Research in Arts and Sports Education - JASEd

Akselerasjon, eller fartsøkning, kan sies å være et kjennetegn ved det moderne samfunnet. Fremfor å reprodusere akselerasjonen bør undervisningen skape rom der elever får erfare at verden kan gi gjenklang. Slik blir det meningsfullt å være i verden og ta aktivt del i den.

Bevegelse forstås som avgjørende for kjerneverdiene i rammeplanen. Gjennom en dokumentanalyse ser denne undersøkelsen på om bruken av begrepet bevegelse i rammeplanen underbygger hvordan styringsdokumentet framhever barndommens egenverdi.

Ved å satse på utdanning for bærekraftig utvikling, kan utdanningsprogrammer i friluftsliv legge til rette for et økosentrisk skifte i forholdet menneske-natur, som uten tvil er en underliggende årsak til naturkrisen.

Et av hovedmålene med friluftslivsfag i høyere utdanning er å utdanne kompetente ledere. En måte å oppnå dette på, er ved å hjelpe studenter til å utvikle selvledelse og autonomi.

Noe av hemmeligheten i en bålets didaktikk er kanskje at helheten er mer enn summen av delene, og at det bare er ved å fyre bål en kan vekke bålets mulige magi og levendegjøre dets pedagogiske potensialer.

Å studere friluftslivsklassar på tur er studiar av små komplekse, dynamiske og sosiale system. Friluftslivslæraren er ein integrert del av dette systemet og leiaren av det.

Risikofylt lek er en form for lek som kan bidra til både barns trivsel og utvikling, men som det er lite forsket på. Denne studien undersøker ulike aspekter ved risikofylt lek i barnehagers innemiljø.

Å tenke som en dramaturg kan bidra til å bevisstgjøre og profesjonalisere det didaktiske arbeidet i klasserommet. Vi undersøker hva dramaturgisk didaktikk kan innebære, og ser nærmere på hvordan dramaturgiske begreper og verktøy kan stimulere og utvikle lærerens iscenesettelse av undervisning.

Hvilke muligheter innenfor inkludering og estetisk tilnærming til læring kan skapes når nasjonale og internasjonale styringsdokumenter for skolen leses på tvers og underbygges av eksisterende fag og forskningsteori?

I 2008 implementerte Utdanningsdirektoratet et nytt rundskriv med direktiver for svømme- og livredningsopplæringen i skolene og med en oppfordring om å kontrollere lærernes kompetanse. Dette rundskrivet ser ut til å være i tråd med internasjonale retningslinjer for skolesikkerhet, der tilleggsregler og retningslinjer for sikkerhet blir praktisert i fag som kroppsøving. Til tross for dette, er det få studier som har hatt et kritisk diskursperspektiv på styringsdokumenter i kroppsøving.

Siden 2006 har læreplanens formål og kompetansemål i kroppsøving i norsk skole blitt endret i 2012 og 2015. I denne artikkelen er det foretatt en analyse av endringer i formål og kompetansemål i læreplanene i kroppsøving i perioden fra og med 2006 til 2015.

Forskning har vist at kroppsøvingsfaget favoriserer enkelte elevgrupper og marginaliserer andre. Hva kjennetegner kroppsøvingslærere som jobber sosialt inkluderende?