Nordisk tidsskrift i veiledningspedagogikk (NORDVEI)

En sentral del av utøvelsen av rådgiverrollen i skolen, er behovet for balanse mellom informasjon, refleksjon og handlingsorientering. I tillegg kreves evnen til å balansere sin egen rolle mot elevenes ønsker og behov. Dette er en balansekunst som forutsetter improvisasjon for å lykkes.

Veiledning av studenter og nyutdannede lærere har potensiale til å bidra til at nye lærere blir bedre rustet ved inngangen til det krevende læreryrket. Veiledning bidrar imidlertid ikke nødvendigvis positivt til veisøkers profesjonelle utvikling, og det er ingen enighet, hverken blant forskere eller veiledere i skolen, om hvordan veilederrollen helst bør utøves.

Det er utfordrende for praksisveiledere å bidra til lærerstudenters nytenkning og utvikling. Å forankre veiledning i forskning som sier oss noe om kompetanse lærere trenger, samt i empiri om den enkelte students mulige styrker og utfordringer, kan bidra til refleksjon som kan fremme profesjonell utvikling.

Samhandlingsmønsteret som blir dokumentert i denne studien, viser at veiledningssamtaler ikke nødvendigvis er flerstemmige selv om flere deltakere møtes.

Utvikling av velfungerende grupper i organisasjoner og samfunnsliv er av stor interesse, men samtidig erfarer mange at ressursutnyttelsen i grupper ikke samsvarer med forventningene. Grupper som arena for veiledning har derfor fått en stadig større oppmerksomhet, og gruppeveiledning er en metode som er mye benyttet i ulike veilederutdanninger.