Tidsskrift for samfunnsforskning

Når motstand mot rasisme integreres i hverdagens interaksjoner, utgjør det en form for allestedsnærværenhet som kan være mer potent enn de fleste former for politisk mobilisering og offentlige tiltak.

Det er behov for mer eksperimentell forskning innen velferd og utdanning, men politikkutviklere og forskere bør være oppmerksom på at eksperimentelle design stiller betydelige krav til intervensjoner og kontekst.

Nabolaget er en vesentlig del av barn og unges oppvekstmiljø. Hvilke strategier tar foreldre i bruk for å beskytte barna fra negative nabolagseffekter og for å fremme positive nabolagseffekter?

Nordiske studier har vist at minoritetsforeldre oftere enn majoritetsforeldre legger begrensninger på ungdom, og særlig jenter. Slike restriktive foreldrepraksiser utfordrer kjønnslikestilling og økende selvbestemmelse som premisser for foreldrepraksis i den norske velferdsstaten.

I norsk arbeidsliv er det forventet at ansatte bidrar i virksomhetsutvikling – direkte og gjennom tillitsvalgte.  Denne artikkelen utforsker hvordan arbeidsplasstillitsvalgte fra ulike profesjoner oppfatter egen rolle i faglig utviklingsarbeid, på bakgrunn av tolv intervjuer med tillitsvalgte på sykehus, skoler og i kommunal omsorg.

Stoltenberguvalgets rapport vektlegger kunnskap som kan kartlegges med standardiserte, kvantifiserbare målemetoder. I denne artikkelen undersøker forfatterne i hvilket omfang en slik strategi kan avdekke årsakene til og effektene av kjønnsforskjellene i klasserommet.

Er profesjoner drevet av egeninteresse eller hensynet til samfunnet og klienters beste? Ofte anses profesjoner som institusjoner med ett mål for øye - å tjene medlemmenes økonomiske interesser. I denne artikkelen drøftes dette perspektiver ved hjelp av analyser av Utdanningsforbundets begrunnelser og motiv i tre saker som angår begrensinger i adgang til utøvelse av læreryrket.

Aldri før har så stor andel av hvert ungdomskull gjennomført videregående på så kort tid som i dag. Likevel er det økende bekymring over stabile frafallstall. Er det på tide å utvide normalitetsbegrepet med hensyn til når i livet vidergående skal foregå?

Vår tolkning er at familiesosialiseringen blant innvandrerfamilier er ulik majoritetsbefolkningens, at forhold knyttet til botid kan påvirke søsknene ulikt, eller at institusjonelle rammer påvirker norskfødte med innvandrerforeldre annerledes enn majoriteten.

Bruk av sosiale medier har medført en endret offentlighet med nye muligheter for deltakelse. Hvordan brukes digitale muligheter på barnevernsfeltet? Innebærer det økt medborgerskap?