Nordisk tidsskrift for ungdomsforskning

Ungdomstrinnet har i lang tid hatt en utfordring med å fremstå som meningsfullt og stimulerende for mange ungdommer. Det blir etterlyst en sterkere sammenheng mellom skolefaglige aktiviteter og ungdommenes egne interesser.

Hvordan opplever ungdomsskoleelevene selv gård–skole-opplæring, og hvordan kan dette bidra til å øke motivasjonen for den vanlige skolen?

Hvor vanlig er ulike digitale seksuelle krenkelser og hvordan henger ulike individuelle kjennetegn sammen med risiko for utsatthet?

Spørreundersøkelser viser at gutter bruker mindre tid på skolearbeid og mer tid på dataspill enn jenter. Tidsbruk på skolearbeid og dataspill blir likevel i liten grad undersøkt og drøftet i sammenheng i forskningslitteraturen.

Systematiske forskjeller mellom elevgrunnlaget i ulike skoler omtales som skolesegregering. Et sentralt spørsmål i forskningen om skolesegregering er om, og eventuelt hvordan, elevsammensetningen påvirker læringsmiljøet og skolens kvalitet.

I løpet av ungdomsperioden vil mange oppleve seksuell trakassering. Studier fra Norge og andre land viser at seksuell trakassering i ungdomsperioden er et utbredt fenomen.

Tidligere lå yngre høyest i opplevd livskvalitet. Nå ligger de lavest. Nedgangen blant ungdom og yngre voksne i Norge i tiåret 2009–2019 må kunne kalles dramatisk, og det å forstå hva som har skapt den blir viktig om en skal klare å snu utviklingstendensen.

Denne artikkelen undersøker hvorvidt unges etniske og religiøse minoritetsbakgrunn gjør dem mer utsatt for krenkelser og eksklusjon.

I denne artikkelen blir det undersøkt hvordan unge voksne med lett depresjon forstår seg selv i lys av sin lidelse. Resultatene indikerer at informantene erfarte å miste deler ved deres identitet eller autonomi som følge av depresjonen, noe som gjorde det vanskeligere å leve i tråd med krav fra samfunnet og omgivelsene.

Gjentagende ganger har forskning vist at mange unge med minoritetsbakgrunn omtaler seg selv som «utlendinger». Denne artikkelen undersøker hvordan (re)produksjonen av kategoriene «utlending» og «norsk» skjer i skolen, og om dette kan forstås som uttrykk for en rasialiseringsprosess.

Hva kjennetegner norske ungdommer som bruker fritidsklubber? Er det noen trekk som øker eller reduserer sannsynligheten for at ungdom bruker fritidsklubbene? Og i hvilken grad varierer dette mellom kommuner av ulik størrelse?

Hvordan opplever norske ungdommer prestasjonspress? Funnene i denne artikkelen bidrar til å nyansere forestillingen om en ungdomsgenerasjon der flertallet er utsatt for et massivt press og som ikke har den nødvendige kapasiteten til å håndtere presset de er utsatt for.