Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora - Universitetet i Stavanger

Hva kjennetegner forskning på livsmestring, og hvordan defineres, forstås, og jobbes det med det i skolen? Det vil stipendiat Lone Hvalby finne ut av i sitt doktorgradsarbeid.

Lærerne er ikke alene i jobben de gjør i klasserommet. Skoleledere spiller en viktig rolle for hvor motiverte og trygge lærerne er på seg selv, og dette har betydning for både klassemiljøet og elevenes lesing.

Gjennom lesesatsingen Tid for lesing lanserer Nasjonalt lesesenter nå en ny satsing mot SFO og AKS. Materiellet retter seg mot barn og SFO-ansatte, og skal inspirere til lek, leseglede og inkludering.

En ny studie viser store forskjeller mellom barn fra familier med lav og høy utdanning og inntekt når det kom til selvregulering, ordforråd og atferdsproblemer. Forskjellene ble synlige allerede i barnehagen, og økte utover skoleløpet. – Dette er svært bekymringsfullt, sier forskere.

Er det barna som i stor grad styrer «showet» i dagens samfunn? – Mange voksne er for ettergivende, men vi kan snu denne negative trenden ved å bli mer autoritative i møte med barn, sier Pål Roland.

Flere og flere norske barn og unge strever med sosiale og emosjonelle utfordringer. – Implementering av forskningsbaserte tiltak på dette temaet i skolen vil kunne bremse denne uheldige utviklingen, sier stipendiat Jeanette Halvorsen, som har forsket på implementering av ROBUST-intervensjonen i skoler.

Forskningsprosjektet «SELFICON – Self-regulation in Context» skal undersøke kontekstuelle faktorer som påvirker førsteklassingers selvregulering. Nå har prosjektet fått 12 millioner kroner fra Norges forskningsråd.

I klasserommet er det ingen motsetnad mellom fagleg og sosial læring, syner ny forsking.

Mange skoler har sett skoleleie elever allerede i 2. klasse. – Løsningen kan være å se mot barnehagen for å skape en mer naturlig overgang til skolen, mener forsker.

Eit auka læringsutbytte og færre åtferdsutfordringar hjå elevane samt eit betre klassemiljø. Dette kan vere nokre av fordelane ved å nytte «lekbasert læring» i småtrinna i skulen.

En ny doktorgrad trekker frem tre ting som kan være særlig viktige for at barns skal utvikle sine evner innen høyere ordens tekning: matematikk, kodeleker og støtte fra voksne.