Jorunn Spord Borgen

Elevenes rett til kroppslig læring kan bli erstattet av pliktige fysiske aktivitetstiltak i skolen – det vil si tiltak som har snevrere mål enn det tradisjonelle kroppsøvingsfaget. Men det har vist seg vanskelig å dokumentere at tilsvarende krav til fysisk aktivitet i andre land har hatt effekt på skoleelevers fysiske aktivitetsnivå, helse eller skoleprestasjoner.

En rekke mastergradsprosjekter som tar for seg aspekter ved kroppsøvingsfaget, viser eksempler på at praksis står i kontrast til fagets formål og læreplan. Kroppsøving fremtrer som et «tregt sosial felt» der aktivitet i seg selv blir oppfattet som fagets innhold, og der rammene blir oppfattet som et hinder for å arbeide inkluderende. Samtidig ser man at ny kunnskap åpner en rekke muligheter for å få til endringer i faget.

I en undersøkelse har man spurt lærere innenfor fem ulike fag om hva slags grunnlag de baserer sine standpunktkarakterer på og hva de legger vekt på når de skal sette karakteren. Resultatene blir lagt inn i en modell der man skiller mellom to tilnærminger til karaktersetting. Det viser seg at fagenes egenart spiller en overraskende stor rolle for hvordan standpunktkarakterer settes. Standpunktvurdering blir av lærerne sett på som et utfordrende tema, og mange etterspør tydeligere retningslinjer på feltet.