Anne Greve

For noen år siden hadde jeg aldri trodd at jeg skulle si at vi skulle slutte å snakke om vennskap i barnehagen. Det var da jeg hørte om at noen barnehager opererte med vennskapsgaranti, at jeg begynte å lure.

Mine tanker er verken røde eller grønne. Jeg har i grunnen aldri reflektert over at tankene mine har noen farge i det hele tatt, men skulle de hatt det, måtte jeg nok ha brukt langt flere farger – hele regnbuen, minst. Å skulle kategorisere tanker i bare to kategorier, innsnevrer det vidunderlige, sammensatte og kompliserte tanke- og følelseslivet vårt.

Det korte svaret på dette er «JA», selvfølgelig mangler vi kunnskap om barnehagen. Om en så kompleks institusjon som barnehagen vil det (heldigvis) alltid være behov for mer kunnskap. Men betyr det det samme som at vi ikke har kunnskap om barnehagen? Til det vil jeg definitivt svare nei.

Hvordan forstår lærere i henholdsvis norske og franske barnehager begrepet `risiko´ i tilknytning til mat og måltider i barnehagen?

Hva er mulig å observere i barnehagen og hvorfor er observasjon et så viktig verktøy?

- Hvilke metoder og hvilke aktiviteter som bør vektlegges akkurat i denne barnegruppen akkurat nå, trenger man et pedagogisk skjønn for å kunne avgjøre.

- Når vi setter omsorgsbegrepet sammen med profesjonsbegrepet, profesjonell omsorg, får det en litt annen valør. Da snakker vi om den omsorgen vi som profesjonsutøvere skal bedrive.