Kristin Helstad

Undervisning og læring bør spille en viktigere rolle innenfor klasseledelse. Nye perspektiver på kasseledelse blir presentert, med eksempler fra videregående skole.

Mye av litteraturen om klasseledelse tar utgangspunkt i en tradisjon der læreren først og fremst skal etablere rutiner og skape ro, eller der læreren tar rollen som lagleder og skaper et godt læringsmiljø. Men i tillegg til slike generelle innfallsvinkler er det behov for teorier om klasseledelse som tar utgangspunkt i det fagdidaktiske arbeidet og lærerens verktøy for ledelse og læring i klasserommet.

I en studie analyseres og spores læreres kunnskapsutvikling gjennom samtaler med utgangspunkt i elevtekster fra ulike fag. Studien ser på sammenhengen mellom lærernes kunnskapsutvikling og forskernes involvering, og den undersøker skoleledelsens arbeid med å institusjonalisere ny kunnskap og nye praksisformer på skolen.

Elevene skriver i alle fag — hovedsakelig sakprosa. I tillegg forholder de seg til en mengde sakprosatekster, særlig i form av lærebøker. Men selv om elevene både er brukere og produsenter av sakprosa, har den funksjonelle sakprosaen hatt liten plass i opplæringen. Noen eksempler fra ungdomstrinnet viser hvordan lærere i alle fag kan arbeide mer strukturert med sakprosaskriving.