Siv Tonje Sperati Håkensen

Forskerne foreslår flere pedagoger, rom som gjør det mulig å leke inne, og mer høytlesning.

Barnehagelærere med masterutdanning blir faglig trygge og ser ting på nye måter, viser et forskningsprosjekt. Men er barnehagene rigget for å få utbytte av kompetansen deres?

Raske og rettferdige klimatiltak forutsetter at befolkningen har mulighet til å forstå tiltakenes viktigste konsekvenser, mener professor Hanne Svarstad. Utdanning kunne derfor spilt en helt sentral rolle for å få til gode klimaomstillinger.

Hvis studentene lærer å forholde seg til emosjoner, kan det bidra til at flere forblir i læreryrket, mener førsteamanuensis Mette Helleve.

Barna i førsteklasse ønsker seg mer leketid i skoletiden, spesielt inne. Det kommer frem i en ny rapport om seksårsreformen.

Må undervisninga i religionar og livssyn halde det religiøse på ein armlengds avstand? Nei, meiner professor ved lærarutdanninga Øystein Brekke.

Den frie leken har fått mindre plass, og læreren styrer mer av aktiviteten i klasserommet. Samtidig møter dagens seksåringer en mer variert skolehverdag der læreren tilrettelegger for både lek og læring.

– Når barn og voksne snakker sammen om skjermbruk og spilling handler det ofte om regler om når, og hvor lenge de kan være på skjerm. Ikke om hva de gjør.

Opplæring hos bedrift gjennom praksisbrevordningen bør være en mulighet for ungdom som ikke klarer å fullføre videregående skole, mener forsker.

Gjennom elevmedvirkning ble undervisningen mer yrkesrelevant.

Tapar eventyr og myter mot meir moderne litteratur? Førstelektor Torgeir Haugen forklarer kvifor eventyr og myter er viktige for barn og unge.

Det finnes andre måter å være sosial på enn å snakke. Her kan mennesker med alvorlig utviklingshemming vise vei.