Dorthea Sekkingstad

Internasjonal forsking slår fast at læringsfremjande vurdering er viktig. Men trass i ulike nasjonale satsingar viser det seg at elevane får stadig færre slike vurderingar jo høgare opp i klassane dei kjem. Bruk av videotilbakemeldingar kan vera eit godt tiltak.

Det er kanskje ikkje kunnskap som er mangelvare i vidaregåande skule, men heller leiing som fremjar kunnskapsdeling i kollegia. Skuleleiarar kan gjere ein stor skilnad gjennom ulike måtar å leie på.

Den omvende undervisninga kan frigjera tid i klasserommet og gi lærarane eit større handlingsrom for å leggja til rette for ei elevsentrert undervisning. Ein studie tar for seg erfaringane til lærarar som har prøvd dette ut over tid.

Endeleg er det yrkesfaglærarane sin tur. Yrkesfaglærarløftet (YFL) skal bidra til å heva kompetansen til yrkesfaglærarane. Ikkje berre for dei som deltek på vidareutdanningstilboda, men også for dei andre lærarane på skulen. Korleis er dette mogleg å få til?

Einsidig fokus på studentane sine vurderingar kan fort gje eit skeivt bilete av undervisningspraksis i høgare utdanning. Ønskjer vi eit meir heilskapleg bilete av utdanninga, må vi også lytte til undervisarane sine stemmer.

Skulebasert kompetanseutvikling er den strategien som no blir lagt til grunn for kompetanseheving av lærarar. Evalueringar syner at det er «strekk i laget». På langt nær alle lærarar opplever at dei har utbytte av denne satsinga. Det kan hende at eit lite press i form av klåre rammer og forventing om aktiv deltaking er det som skal til.

Klasseleiing for betre læringsmiljø er sett på dagsordenen gjennom stortingsmeldingar og andre styringsdokument. Ei undersøking viser at eigenrefleksjon, erfaringsdeling og tilbakemeldingar frå elevane er dei vanlegaste strategiane lærarane brukar for å utvikle denne kompetansen.