Per Tronsmo

Gutter i ungdomsskolen får to uker med intensiv læringscamp i sommerferien. Deretter oppfølging på mentorsentre i halvannet år. Slik får de en mulighet til å til å lykkes bedre faglig og sosialt.

Nordmenn har tradisjonelt hatt et ambivalent forhold til ledelse, både generelt og i skolen. Men i løpet av de siste ti årene er det blitt både stuerent og aktuelt å anerkjenne ledelse som viktig. Dermed er det også stadig flere som ønsker å utforske mulighetene som god ledelse kan gi.

«Ledelse, ledelse, ledelse er det som behøves mest i norsk skole» sa Kirsti Kolle Grøndahl da hun la fram rapporten fra det såkalte «Tidsbrukutvalget» 15. desember 2009. Her presenteres hele 93 forslag til forbedringer, men viktigst av alt er behovet for bedre ledelse, på alle nivåer. Dette er ett av de hittil tydeligste signalene om at ledelse bør komme høyere på dagsordenen i utdanningssektoren i Norge.

Utdanningssektoren i Norge har høye ambisjoner og mange planer. Samfunnet slutter opp om skolen, og den får oppmerksomhet og støtte fra politikerne. Aktørene er enige om de viktigste spørsmålene, og en rekke reformer og tiltak er satt i verk – omtrent alt er evaluert. Det er bevilget store summer til forsøk og utprøving. Det finnes utallige nettverk hvor ulike aktører kommer sammen for å reflektere – og det blir brukt store ressurser. Likevel når vi ikke de resultatene vi synes vi burde. Det fins et implementeringsgap mellom politikk og praksis.