Alle artikler

Skolen har et overbelastningsproblem. Problemet skyldes i hovedsak et misforhold mellom forventninger til hva skolen skal yte, og hva som er mulig. Lærere i videregående skoles som opplever rollekonflikt, rapporterer gjerne om stress, frykt for å krenke elever og tanker om å slutte i læreryrket.

Generativ kunstig intelligens har potensial til å gjøre en rekke oppgaver både bedre og på mer tidsbesparende måter enn oss mennesker. Det er samtidig en fundamental forskjell på å bruke teknologi i en læringsfremmende hensikt og en produktivitetsøkende hensikt.

Norske elever har store utfordringer med selvdisiplin i læringssituasjoner med bruk av data. Selv ambisiøse elever opplever konflikt mellom skolearbeidet og lysten til å besøke ikke-faglige nettsider, sosiale medier eller spille spill her og nå. Lærerne mangler verktøy for å ta tak i dette. Resultatet er stress og forstyrrelser i klasserommet for både elev og lærer.

Observasjoner fra klasserommet, statistiske målinger av lærernes bidrag til elevenes læringsframgang og elevenes tilbakemeldinger på lærerens undervisning har blitt brukt som elementer i skolens personalevaluering. I Norge er det den sistnevnte ordningen som har vunnet fram som erklært satsning.

Lærervurdering har blitt et aktuelt tema i norsk utdanningspolitikk. Spørsmålet er hvordan en ordning med lærervurdering skal innrettes for at ordningen skal ha gunstige virkninger for norsk skole.

Selvdisiplin er en svært viktig faktor i elevers læringsarbeid, kanskje viktigere enn intelligens. Mye tyder på at skolens mulighet til å påvirke elevenes selvdisiplin er større enn det man faktisk har klart å realisere. En måte å hjelpe eleven på er å tilby en forpliktende kontrakt, slik at sjansen for at kortsiktige fristelser skal kunne ødelegge for arbeidet, blir mindre.

Lærere ser ut til å være villig til å yte mer når skoleledere bygger gode relasjoner til lærere. Tydelig ledelse ser også ut til å ha vesentlig betydning for læreres innstillinger og utvidede rolleatferd. Å satse på å forbedre menneskelige relasjoner innad i skolen framstår dermed som en god strategi for utviklingsarbeid.