Alle artikler

Lærere skal bruke både moralsk og forskningsbasert kunnskap i sin profesjonsutøvelse. Men hvordan henger disse to kunnskapsformene sammen? En fruktbar vei kan være å anse læreres forståelse og bruk av forskning som en egen handlingssjanger, der profesjonell integritet setter premissene.

Jeg tror mange kan ha et for snevert syn på hva kunst er eller kan være. Kunst kan være å la barna få løpe rundt en benk.

Denne artikkelen bygger på en masteroppgave i spesialpedagogikk der fem lærere er intervjuet om deres oppfatninger av hvordan det er å jobbe med elever med utagerende atferd.

Kunst, dans, musikk og drama blir ofte sett på som luksusfag, valgfrie hobbyfag – som et tillegg til «de ordentlige» kunnskapsfagene. Men solid og omfattende forskning på feltet viser at disse fagene spiller en viktigere rolle en enn mange tror.

Skolen har et overbelastningsproblem. Problemet skyldes i hovedsak et misforhold mellom forventninger til hva skolen skal yte, og hva som er mulig. Lærere i videregående skoles som opplever rollekonflikt, rapporterer gjerne om stress, frykt for å krenke elever og tanker om å slutte i læreryrket.

Barnehagelæraren må ta i vare barn som vert mobba, men må likevel ikkje gløyma barnet som mobbar.

Ved å gi praksislærere 20 prosent stilling ved universitetet har man forsøkt å bryte de tradisjonelle skillelinjene mellom skole og universitet. Når praksislærerne blir plassert i en nøkkelposisjon, knyttes teori og praksis bedre sammen.

Grunnskolelærere med mastergrad har ulik grad av støtte og samarbeid med kolleger i yrkesstarten. Etter fem år bidrar de til profesjonell læring og skoleutvikling, men er kritiske til for mye toppstyring.

I denne artikkelen forteller audiopedagog Sara Skogli Wiik om hvordan Hørselspedagogene i prosjektet «Tenk fremover!» jobber med temaet livsmestring overfor ungdom med hørselsutfordringer. Artikkelen kan også være relevant for fagpersoner som jobber med andre ungdomsgrupper.

Planleggingsverktøyet læringsbane i matematikk, skiller seg fra andre planleggingsverktøy ved at det legger spesiell vekt på hvordan de matematiske elementene i læreplanen er relatert til hverandre, og hvordan dette kan brukes aktivt i planlegging og gjennomføring av undervisningen.

En aktiv og praktisk undervisning har vært et element i læreplanene så lenge man kan huske, uten at det har gitt seg særlig utslag i undervisningen som elevene blir møtt med. Den nylig publiserte Ungdomsmeldingen gir anledning til å ta gamle intensjoner på alvor.

En vellykket gjennomføring av fagfornyelsen forutsetter fungerende skolebibliotek. Likevel har skolebibliotekene fått svært liten plass i læreplanene.

I 2005 ble barnehagen innlemmet i utdanningssystemet, og de siste 20 årenes barnehagepolitikk er historien om en massiv ekspansjon og ideologiske dragkamper om barnehagens formål.

Flere lærere i Norge bruker STL+ som en metode i den tidlige skriveopplæringen. Men selv om metoden er den samme, gjør lærerne ulike didaktiske valg basert på hva de mener er viktig å legge vekt på i begynneropplæring. Dette kan ha betydning for hvordan elevene utvikler seg som skrivere.

I ny opplæringslov er formuleringene knyttet til elevens rett til rådgiving om sosiale og personlige forhold betydelig endret. Dette medfører økt uklarhet om hva rådgivingen skal innebære, og hvorvidt den er tilstrekkelig.

Mye kan tyde på at noen barnehageansatte kan ha en for snever forståelse av hva som er pedagogiske aktiviteter.

Artikkelforfatteren drøfter her dilemmaet som kan oppstå hvis stadig flere elever skal få individuelt tilrettelagt opplæring. En slik utvikling kan føre til at læreren får mindre tid til planlegging og utvikling av en variert, spennende og motiverende ordinær undervisning som kan favne flere, som igjen kan forebygge at noen trenger spesielle tiltak.

I denne artikkelen drøfter forfatteren hvordan en lærer kan planlegge og tilpasse undervisningen på en måte som ivaretar både et individuelt, et relasjonelt og et kulturelt aspekt for elever med særskilte behov.

Minoritetselever kan få hjelp til å lykkes bedre i skolen ved at man gjør undervisningen mer relevant for dem. Det kan skje ved at man kombinerer ulike typer kulturelle referanser i undervisningen.

Undervisningen om lyd og lytting har ikke blitt lettere etter innføring av fagfornyelsen, når lydlære i læreplanene er blitt redusert til et mål om å utforske sentrale bølgefenomener. Men fortsatt skal man undervise om lyd, og da ligger det store muligheter i å utnytte elevenes egne auditive erfaringer.