Alle artikler

Det spesialpedagogiske fagmiljøet i Norge er utfordret! Ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging avga 4. mars 2018 en rapport, den såkalte Nordahl-rapporten. I denne artikkelen reflekteres det rundt noen momenter i rapporten og hvordan fremtidens spesialpedagogiske praksis kan bli til mer nytte.

Den enkelte elev har en rekke særegne egenskaper og kompetanser. Det samme kan man si om en klasse. Ved å lære seg å iaktta hva klassen som helhet kan sammen, og hvilke egenskaper den trenger å utvikle, vil det å drive tilpasset opplæring kunne få et nytt innhold.

Forfatteren av denne artikkelen ønsker mer oppmerksomhet rettet mot innholdet i undervisningen og kunnskap om didaktikk (undervisningslære) i spesialpedagogikken. Han foreslår at det opprettes et eget fag og skrives fagbøker som omhandler didaktikk for spesialpedagogisk praksis. Til slutt i artikkelen omtales også en ny dansk fagbok, og det drøftes hvorvidt denne boken kan bidra til å sette søkelys på disse spørsmålene.

Et svar på en overdreven og innsnevrende målstyring i skolen, kan være at lærere selv formulerer sine mål og drøfter hvordan de underveis kan iaktta tegn på at mål nærmer seg. Pedagogisk bruk av tegn gjør det dessuten mulig å finne ut hvordan verdier som inkludering, demokratisk samhandling og det å ta vare på miljøet, kan komme til uttrykk i undervisningen.

Gjennom klasseromsobservasjoner kan man registrere samspill mellom elevene som sjelden får oppmerksomhet. Elevenes evne til mer eller mindre ubevisst å henge seg på andre elevers handlinger og justere seg etter hverandre, kan være et viktig og positivt bidrag til læringsarbeidet i klasserommet. Mange lærere vil kjenne igjen fenomenet, men mangler begreper for å kunne beskrive det de ser.